Endelig litt frisk luft

I flere intervjuer forrige uke har Ap-nestleder Jan Christian Vestre sagt han ønsker å bremse den kraftige veksten i bruken av oljepenger. Kritikken mot Vestre lot ikke vente på seg, både fra venstresiden og høyresiden. Det er heller ikke så rart. Utspillet fra Vestre fører til at Arbeiderpartiet kolliderer med seg selv i budskapet om å slå på bremsene på statens pengebruk.

Ap-nestlederen påpeker at for mye penger gjør oss late og mindre sultne til å foreta nødvendig omstilling.

Men likevel, det er all mulig grunn til å heie på Jan Christian Vestre og andre som tar til orde for moderasjon, reformer og mer treffsikker pengebruk. Diskusjonen de siste årene har stort sett handlet om å bruke mer penger.

Både i intervjuer i DN og i VG er det gjennomgående budskapet fra han at vi ikke kan fortsette med å kaste nye milliarder etter alle politiske utfordringer vi ønsker å løse. Han fulgte videre opp i NRKs «Politisk kvarter» og i spørretimen på Stortinget.

Ap-nestlederen påpeker at for mye penger gjør oss late og mindre sultne til å foreta nødvendig omstilling. Han viser til at norske politikere etter pandemien har lagt seg til holdningen om at vi kan bevilge oss ut av alle mulige problemer. Han har helt rett i den beskrivelsen.

Norge bruker vanvittig mye oljepenger og vi har et felt av politikere som snakker om hvordan vi skal bruke enda mer. At vi henter nær 600 milliarder rett fra oljefondet og lemper det inn statsbudsjettet, har på ingen måte lagt noen demper på kravet om å bruke enda mer.

Dersom Jens Stoltenberg skulle gi seg i løpet av de nærmeste årene, er Vestre åpenbart en kandidat til den jobben.

Avgiftskuttet på 6,7 milliarder kroner som Stortingsflertallet vedtok uten inndekning kjenner vi godt. Denne uken ble det også tydeliggjort at flere av partiene som utgjorde flertallet, ikke vil øke avgiftene i september – som vedtaket faktisk sier. Høyre, som sikkert har et stikk av dårlig samvittighet etter det oppsiktsvekkende avgiftskuttet, forsikret at avgiftene selvsagt skal skrus opp igjen til høsten. Men det fikk andre i diesel-alliansen, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, til å fortelle at de ikke har noen planer om å skru avgiftene tilbake. Hvis avgiftene ikke blir satt opp igjen, er det grunn til å minne om at årsvirkningen ikke er 6,7 milliarder, men 16 milliarder kroner.

Norsk politikk har kjørt seg inn i et økonomisk uføre der vi på den ene siden bruker mer offentlige penger på per innbygger enn noe annet sammenlignbart land. Og på den andre siden er det helt grunnleggende samfunnsoppgaver som vi ikke klarer å løse. Antallet hjemløse øker. Antallet barn som vokser opp i fattigdom er for høyt. De varige forskjellene øker og biter seg fast.

Det er langt enklere å sitte her som kommentator og mene sterkt at pengebruken må ned.

Perspektivmeldingen fra 2024 antyder at offentlige utgifter vil blir høyere enn det handlingsregelen tillater oss å bruke av oljepenger. Fra en gang på 2030-tallet og fram til 2060, vil vi årlig i gjennomsnitt mangle sju milliarder kroner i statsbudsjettet. Selv med oljepenger vil vi på et tidspunkt uansett måtte begynne å kutte. Våre naboland har ikke et oljefond og tvinges til effektive reformer og smarte løsninger. Norge kjøper seg i stor grad ut av problemene. På lang sikt betyr det at Sverige og Danmark er bedre rigget for fremtiden enn vi er. Vi kan gjøre noe med det, og det er de tankene Jan Christian Vestre er ute med nå.

Høyres Ine Eriksen Søreide forsøkte seg på et stikk i «Politisk kvarter» med å si at Vestre går rundt og forbereder seg på å bli finansminister. Det kontret Vestre med å si at han elsker å være helseminister. Selv om Vestre ikke skulle ha ambisjoner om å bli finansminister, er Høyre-lederen like fullt inne på noe. Dersom Jens Stoltenberg skulle gi seg i løpet av de nærmeste årene, er Vestre åpenbart en kandidat til den jobben. For Ap-regjeringen og Jonas Gahr Støre, har det vært helt avgjørende å ha Stoltenberg i rollen. Gir han seg, trenger landet og regjeringen en erstatter som har evnen til å reformere og bremse veksten i pengebruken.

Tiden er inne for at regjeringspartiet setter på bremsene.

Problemet til Ap-nestlederen er at Arbeiderpartiet ikke har så mye å skryte av når det kommer til pengebruken. Ap/Sp-regjeringen med Trygve Slagsvold Vedum som finansminister, la opp til en oljepengebruk for 2023 på 317 milliarder kroner. Men i revidert budsjett våren 2023 sprakk det. Det ble lempet inn nye 56 milliarder kroner fra oljefondet. Etter det har det blitt nye rekorder i hvert eneste budsjett, til dagens topp på nær 600 milliarder kroner. Ja, vi har hatt flyktningkrise og krig i Ukraina. Men dette utgjør bare en del av økningen. Det meste av økningen har gått til andre budsjettposter.

I november kom Riksrevisjonen med sin advarsel, både om en kommende underfinansiering, men også konsekvensene av verdifall. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sa til Finansavisen: «Et fall i Oljefondets verdi på 10 prosent, kan bety et kutt i mulig bruk av fondsmidler på rundt 60 milliarder kroner om vi skal holde oss innenfor handlingsregelen».

Tiden er inne for at regjeringspartiet setter på bremsene. Men lett blir det ikke. Jeg føler med Aps finanspolitiker Tuva Moflag som skal forhandle revidert budsjett med Senterpartiet, SV, MDG og Rødt. Det er langt enklere å sitte her som kommentator og mene sterkt at pengebruken må ned.

(Først publisert i Dagsavisen.)