Endelig skal alle med

FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (også kjent som CRPD, eller funksjonsevnekonvensjonen) ble et hett tema tidlig i vår. Da stemte Stortinget for tredje gang ned et forslag om å inkorporere konvensjonen, altså ta den inn i den norske menneskerettsloven. Det holdt ikke at forslaget egentlig hadde flertall. KrF og Venstre, som egentlig er for, måtte stemme imot fordi det var regjeringens, altså Høyres, ståsted.

FN har kommet med krass kritikk av måten vi behandler personer med funksjonsnedsettelser på.

FN har kommet med krass kritikk av måten vi behandler personer med funksjonsnedsettelser på. Norge er generelt gode på menneskerettigheter, men har mye å jobbe med når det gjelder funksjonshemmede. Kritikken spenner over flere felt, og det første punktet gjelder at Norge ennå ikke har inkorporert funksjonsevnekonvensjonen.

Motstandere av inkorporering – først og fremst Høyre og FrP – argumenterer gjerne for at FN-konvensjonen vil trumfe norsk lov. De mener det er problematisk at noen lover vil måtte endres for å oppfylle konvensjonen. Blant annet gjelder det muligheten til å frata personer rettslig handleevne og å bruke tvang. Så mye for høyresidas prinsipp om frihet for enkeltmennesket, altså. Når vi fra før av vet at det foregår utstrakt bruk av tvang innen psykisk helsevern og overfor personer med utviklingshemming, bør det være grunn til å lytte mer til FN, ikke mindre.

Så mye for høyresidas prinsipp om frihet for enkeltmennesket, altså.

Flere partier har endret mening om saken. Arbeiderpartiet høstet massiv kritikk da de stemte mot for to år siden. Nå i mars var de for, og har inkorporering av CRPD i partiprogrammet. Det samme har Senterpartiet, riktig nok vedtatt mot sentralstyrets innstilling. Sammen med SV (som er det partiet som har fremmet forslaget tre ganger), Rødt, MDG og de (snart) tidligere regjeringspartiene Venstre og KrF har de et stort flertall. Det innebærer at når spørsmålet kommer opp til behandling i Stortinget for fjerde gang – og det bør skje raskt – blir forslaget vedtatt.

Det måtte altså et regjeringsskifte til før menneskerettighetene til personer med funksjonsvariasjoner endelig blir anerkjent slik vi allerede har gjort med for eksempel barns og kvinners menneskerettigheter.

Det er to grunner til at det er så viktig at funksjonsevnekonvensjonen blir tatt inn i det norske lovverket. Den første grunnen er åpenbar: det vil sikre at norsk lov ikke er i strid med funksjonshemmedes menneskerettigheter. Men den andre grunnen er kanskje vel så viktig, når vi ser på hvilke holdninger som finnes der ute. I en debatt i Dagsnytt 18 presterte Høyres Michael Tetzschner å sette funksjonsevnekonvensjonen opp mot «de egentlige menneskerettighetene». Det utsagnet blir ikke glemt med det første.

Selv det rødgrønne fyrtårnet Oslo bommet grovt forleden.

I sin kritikk påpekte FN at Norge er bedre på velferd enn på rettigheter. I det norske lovverket handler det mer om å tilby funksjonshemmede helse- og velferdstjenester enn å sikre dem selvstendighet og likestilling. Et hederlig unntak er rettighetsfestingen av BPA (brukerstyrt personlig assistanse), som ble innført under Solberg-regjeringen. Det er ment som et likestillingsverktøy, men i praksis fungerer ikke ordningen etter hensikten. Derfor har regjeringen nedsatt et utvalg som skal komme med en utredning før jul.

Selv det rødgrønne fyrtårnet Oslo bommet grovt forleden, og utlyste en BPA-konsesjon som fikk funksjonshemmedes interesseorganisasjoner til å spørre «Vil du fengsle oss, Raymond?», og hevde at «Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter». I første omgang manglet utlysningen henvisning til CRPD – noe som raskt ble rettet opp. Det var visstnok bare en forglemmelse. Men viktigere var punktlista kommunen fikk servert over brudd på FN-konvensjonen, blant annet når det gjaldt bevegelsesfrihet og retten til å bestemme over eget liv. I tillegg kom en enda lengre liste over det som ble oppfattet som brudd på hensikten med BPA som likestillingsverktøy, hvor Oslo kommune ble kritisert for å ha et pasientfokus på rammeavtalen. Etter massivt press besluttet helsebyråd Robert Steen fire dager før valgdagen å trekke tilbake konsesjonsutlysningen.

Det er viktige signaler som sendes til politikere og saksbehandlere ute i kommunene hvis FN-konvensjonen kommer inn i det norske lovverket. Jeg håper det kan være med på å endre holdninger vi har til personer med funksjonsvariasjoner.

Slutt med en eneste gang å kalle dem for «brukere».

Forhåpentlig vil en tydeliggjøring av funksjonshemmedes menneskerettigheter i lovverket føre til en større bevissthet, både om hvordan de brytes og på hvilken måte de kan sikres.

Og til deg som jobber med personer som trenger ulike tjenester: Slutt med en eneste gang å kalle dem for «brukere». «Bruker» er et ord brukt i lovtekster for å skille dem fra «pasienter». Men ordet hører ingensteds hen i dagligtalen. Kall heller folk for det de er, da. De er folk. Mennesker. Innbyggere. Borgere. Velgere.

Når det gjelder CRPD var ikke alle gode ting tre. Men på det fjerde skal det skje. Nå skal alle med.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 20. september 2021.)