Er Høyres budsjettering et styringsparti verdig?

I Oslo mangler Høyre opp mot en milliard kroner for at budsjettet deres skal gå opp, kunne vi torsdag lese i Nettavisen. Hvis det stemmer, må Høyre gjøre helt andre og større kutt enn de har lovet. Eller avlyse valgløfter.

Velgerne fortjener å få vite hvilke av Høyres løfter som er luft.

Nettavisen skriver at en rekke av budsjettforslagene til Oslo Høyre er vanskelig å se for seg at kan gjennomføres i praksis: Hvordan kan man kreve inn en piggdekkavgift som er ulovlig? Hvordan kan du redusere antall ansatte i Oslobygg kraftig på ett år uten å bryte rettighetene til de ansatte? Hvordan kan du spare penger på renter og avdrag på kjøp av eiendom samtidig som du stemmer for alle forslag til tomtekjøp?

Det er å holde velgerne for narr om løftene dine mangler finansiering.

Og viktigst: Hvordan kan du bruke 700 millioner av kommunens sparepenger i 2023, uten at det går ut over kommunens økonomi i framtida?

Den kanskje mest nærliggende parallellen fra norsk politikk er måten Fremskrittspartiet nasjonalt har presset på for at mer oljepenger, som er satt av til fremtidens pensjoner, skal brennes av på veiprosjekter allerede i dag. Å bruke av penger i fond gir kanskje fest og moro nå, men lønner seg neppe på sikt.

Ernas store utspill i agurktiden handlet også om det samme. «Hun lover å piske sine lokalpolitikere til ikke å øke skatter, avgifter og gebyrer de neste fire årene» kunne vi lese. Så gikk det kort tid, før de lokale høyrepolitikerne måtte gå ut og avlyse egen partileders løfte. Derfor reagerte også VG sterkt på lederplass mot det de kalte «Erna bløffer velgerne». Og som jeg har skrevet om tidligere: Å skulle kutte i innsatsen for å ha bra vann og avløp etter en sommer preget av flom, er ikke særlig ansvarlig.

Gjennom valgkampen har Trondheim Høyre tatt avstand fra eget budsjett.

Ser vi kommune-Norge under ett, har nesten alle kommuner en Arbeiderparti- eller Senterparti-ordfører nå. De siste åtte årene har vært en rød-grønn storhetstid, og Høyre er først og fremst et opposisjonsparti. Det gir for så vidt en frihet til å velge hvor ansvarlige budsjetter man legger fram. Det er ikke de alternative budsjettene som styrer kommunen. Men de budsjettene opposisjonspartier legger fram før et kommunevalg, er viktig informasjon for velgerne.

Det er å holde velgerne for narr om løftene dine mangler finansiering.

Det er ikke bare i Oslo det er noe som skurrer med Høyres budsjettering. Blant annet budsjetterer Høyre i flere kommuner med å spare penger på å privatisere eldreomsorg. Tariffavtalene for kommersiell eldreomsorg tilsier at det er lavere lønn og pensjon for de ansatte om eldreomsorgen privatiseres.

I Oslo budsjetterer Høyre med å spare 96 millioner kroner på å privatisere sykehjem på ett år, selv om de har innrømmet at en anbudsprosess vil ta så lang tid at en eventuelle sparte penger ikke vil komme før i 2024.

Er det ikke, hva er ordet, pussig?

Høyre i Trondheim gjør noe lignende. Ordførerkandidat Kent Ranum skriver i Adressa at «ingen eksisterende kommunale sykehjem skal gjøres om til private sykehjem den neste fireårsperioden.» Samtidig budsjetterer partiet hans med å spare 80 millioner kroner på konkurranseutsetting i 2023. Anbudsprosesser går ikke raskere nord for Dovre enn i Oslo, så også her er det egentlig snakk om lekepenger, samtidig som det er samme sum som Høyre foreslår å bruke på å kutte i eiendomsskatten i budsjettet.

Gjennom valgkampen har Trondheim Høyre tatt avstand fra eget budsjett både på privatisering av sykehjem (men ikke nødvendigvis andre deler av velferden) og på spørsmålet om eiendomsskatt.

Er det ikke, hva er ordet, pussig? At budsjettene til et parti som ønsker ordførermakt ikke er til å stole på?

Å være et styringsparti betyr at må man tåle å bli sett nærmere etter i sømmene.

Et lignende eksempel fra en mindre kommune finner vi i Rauma. På nettsiden deres, bedrerauma.no, kommer en lang rekke dyre løfter: fleksibelt barnehageopptak, store kutt i formueskatten og eiendomsskatten og opprettholde skolestrukturen. Hvor skal pengene komme fra, hva er kuttene som skal til for å få til disse prioriteringene? Det er langt mer uklart.

Det ligger en betydelig fare for at opposisjonspartier som tar munnen for full ender med å gjøre som Oslo Høyre har gjort når de skal sette opp budsjetter: Spise av fondsmidlene som er satt av til trangere tider. Et annet alternativ blant andre Oslo Høyre har grepet til, er å selge unna kommunal eiendom for å leie den tilbake. Også det gir penger på kort sikt, men gir ofte høyere kostnader på lang sikt.

I 2004 forsøkte Høyre å selge hele kraftselskapet Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Utbyttet kommunen har fått av å heller beholde Hafslund er 5,5 milliarder.

Det hadde velgerne fortjent å få vite før valgdagen.

Å være et styringsparti betyr at må man tåle å bli sett nærmere etter i sømmene, og selv om Høyre har hatt lite makt i kommune-Norge de siste årene, er det grunn til å ta et Høyre-budsjett mer alvorlig enn et Rødt- eller Frp-budsjett. I mange kommuner er det en Høyre-ordfører som er alternativet til dagens rødgrønne ordfører.

Realiteten er at store lovnader som ikke samtidig er å jukse med fornuftig budsjettering, krever reelle omprioriteringer. Da vil kutt fra høyresiden ofte dreie seg om kutt i bemanning, dårligere lønns- og arbeidsvilkår og reelle velferdskutt.

Det hadde velgerne fortjent å få vite før valgdagen.