Et Signal i tida

«Buy land, they’re not making it anymore».

Kjøp landjord, for det blir ikke lagd mer av den. Det er en åpenbar sannhet i vårt lukkede univers. Sitatet tilskrives amerikanernes kanskje aller største forfatter Mark Twain.

Spoler vi fram 100–150 år fra hans velmaktsdager er det selvsagt ikke en kvadratmeter urørt landjord igjen å kjøpe og verdens arealer og rikdom hoper seg opp på noen få oligarkers hender. Det slitte sitatet ramlet inn i bevisstheten denne uka, men med ny anvendelse: Vi må kjøpe amerikanske medier, for det blir ikke lagd flere av dem.

Storøyd har verden denne uka sittet og fulgt med på at det komiske, men også vilt skremmende dramaet om den amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth som uforvarende delte hemmelige militære angrepsplaner med sjefredaktøren i The Atlantic, Jeffrey Goldberg.

Angrepet på to av USAs mest dominante nyhetsmedier, føyer seg pent inn i et stygt mønster.

Det er selvsagt en total skandale at ledelsen for verdens mektigste militærmakt ikke har kontroll på hvem de inviterer inn i chatgrupper på Signal. Det bekrefter også inntrykket man har av kandidatene president Trump har valgt til noen av de mest sentrale rollene i sin administrasjon i et land ellers besatt av sikkerhet.

Amatørskapen har knapt hatt sitt like. Det er mye å si om USA, om retning og politikk, men kompetansen har vi aldri vært bekymret for. For nådde du toppen i USA, sto det ikke på evnene. Før nå.

Det er lett å le av, lett å kose seg med Trumps mageplask, men aller mest er det dypt urovekkende at USA nå styres av folk uten kontroll. At regler, rammer, rasjonalitet og forutsigbarhet er borte. Og det er svært ukomfortabelt for oss moderne mennesker. Smilet har stivnet.

Denne pinlige historien har også minst én annen dimensjon, som er like ille som institusjonell inkompetanse, og det er reaksjonen dette regimet møter kritikk med. De angriper. De langer ut mot budbringerne, mot mediene. De lyver instinktivt. Forsvarsministerens umiddelbare kommentar om at Goldberg, som altså ved en feil ble lagt til i en chat, hadde mottatt sensitiv informasjon, var at han var en «løgnaktig såkalt journalist som hadde gjort karriere av å gjenta usannheter» og som «spinner rundt i søppel».

Leder av den frie verden, Donald Trump, møtte budskapet med å kalle redaktøren en «drittsekk» og at magasinet var «failed» og på vei mot å bli lagt ned. Dette kommer rett etter at presidenten under en pressekonferanse hevdet at begge de store, liberale nyhetskanalene MSNBC og CNN ville bli stengt ned. Fordi seerne svikter, riktignok, men det er ille nok at han spår deres endelikt. Angrepet på to av USAs mest dominante nyhetsmedier, føyer seg pent inn i et stygt mønster.

Stoppes ikke Trump nå, kan det fort være for sent.

For ikke lenge siden kastet Trump ut påstander om at det disse to TV-kanalene gjør, er ulovlig. I valgkampen sa han at en tredje − ABC − burde miste lisensen, tas av lufta. Samtidig som han skryter av å ha sikret free speech, ytringsfriheten, saksøker han gjerne medier som ikke følger hans pipe. Eller stenger kritiske stemmer ute fra Det hvite hus, som han har gjort med nyhetsbyråer som Reuters og Associated Press. Slik knekker han ryggraden i den frie nyhetsformidlingen. Mens han hevder å gjøre det motsatte.

Torsdag fulgte kostkutterne i DOGE opp med høring om amerikansk allmennkringkasting på radio og TV. Ja, for det fins et amerikansk NRK eller BBC med nøytral opplysning som primær oppgave. Trumps republikanere og Elon Musk effektiviseringsmobb mener PBS − Public Broadcasting Service, etablert under president Johnsons great society-ambisjon på 1960-tallet for å sikre et gratis, ikke reklamefinansiert tilbud om nyheter og annet redaksjonelt innhold til alle, er bortkasta og har politisk slagside. Den statlige kostnaden for å sikre publikum slik adgang er på 0,01 prosent av statens utgifter. Det noen mener burde vært del av framtida, ikke-partisk allmennkringkasting i den todelte supermakten, vil Trump ha bort.

Kjøp amerikanske medieaksjer, støtt opp grunnmuren.

Krigen mot frie medier − de som våger Trump-kritikk − mot sannhet og fakta, mot kunnskap, opplysning og utdanning fortsetter med uforminsket styrke i USA. Departementet for utdanning har fått sine budsjetter knust, grunnskoler og universiteter rammes og professorer defineres som fiender. Institusjoner som gjør som Trump vil, kan få tilbake økonomisk støtte.

Dette mønsteret − der trusler fører til ettergivenhet – gjentas nå over hele USA, i alle sektorer. Særlig urovekkende er det at Trump sanksjonerer advokatbransjen til ikke å føre saker mot han. Og lykkes. I forrige sa advokaten Rachel Cohen opp jobben i protest, til stor oppmerksomhet, mot at et stort advokatfirma ga etter for Trump. «Det er nå eller aldri», uttalte hun. Stoppes ikke Trump nå, kan det fort være for sent.

Oljefondet bør derfor investere i infrastrukturen til det amerikanske demokratiet. Det vil garantert kaste mest av seg på sikt.

Og det er her vårt oljefond kommer inn i bildet. Kan vi investere 10,6 milliarder i landjord i Londons Covent Garden, i butikker og serveringslokaler, og i studentboliger i Spania og Frankrike, slik vi gjorde denne måneden, må vi også kunne bruke våre midler på å kjøpe aksjer i New York Times. Før det journalistiske slagskipet tar samme retning som Washington Post, som under Amazon-milliardær Jeff Bezos er pålagt en kraftig høyredreining. Men tro ikke at The Post er unik.

For bare dager siden forsvarte LA Times-eneeier Patrick Soon-Shiong, i et intervju med den høyrepopulistiske journalisten Tucker Carlson, at han nektet sine redaktører å støtte Kamala Harris i presidentvalget. De ledende kommentatorene sa opp som følge av instruksen, og nå ønsker eieren en mer konservativ kurs. Det er et tegn i tida.

Kjøp amerikanske medieaksjer, støtt opp grunnmuren. Kjøp Boston Globe, invester i eierselskapet bak USA Today og deres nasjonale nettverk av aviser. Sammen med New York Times er de omsettelige på børs, og slik kan norske oljemilliarder beskytte mot oppkjøp fra en pengemakt som i USA nå snart er unisont på Trumps side i kampen om landets framtid. Som også er vår egen.

Oljefondet bør derfor investere i infrastrukturen til det amerikanske demokratiet. Det vil garantert kaste mest av seg på sikt.

(Først publisert i Dagsavisen.)