38 år etter Altaaksjonen

“Jeg må snakke med deg om dette som jeg ikke skulle bli fortalt om (…) For 38 år siden, som ung jente, var jeg her, utenfor stortinget, og jeg forstod hva jeg ikke hadde blitt fortalt.”

Ordene tilhører kunstner A.K. Dolven som sammen med en gruppe samiske kunstnere, aktivister og sympatisører hadde samlet seg foran stortinget denne uka i anledning statens ankesak mot den unge reindriftssamen Jovsset Ánte Sara. Søsteren, kunstner Máret Ánne Sara, står bak verket “Pile O’Sapmi” som består av 400 panneskutte reinhodeskaller. Verket fikk stor oppmerksomhet under Documenta, den internasjonale samtidskunstutstillingen i Kassel, i sommer.

Verden fortsetter å undertrykke og ignorerer minoritetsgruppers rettigheter på bekostning av økonomiske interesser

Denne uka har hodeskallene hengt foran Stortinget, som en del av en protest mot høyesterettssaken mot lillebror Sara. En 25 år gammel (knapt) mann mot staten, David mot Goliat. På løpesedlene som aksjonistene har delt ut denne uka stilles spørsmålet: “Hvorfor har Norge skrapet bort den sanne historien om vår urbefolkning, samene?”. Et spørsmål som kanskje er ment å løfte tematikken. For helt konkret dreier saken seg om tvangsredusering av 115 reinsdyr i Finnmark, en sak den unge reindriftssamen allerede har vunnet i to rettsinstanser. Men symbolsk dreier saken seg egentlig om noe langt større enn bare en enslig reidriftssames kamp.

Jovsset Ánte Sara og hans familie har gått til sak og aksjon på prinsipielt grunnlag, akkurat som en gruppe samer gjorde for 38 år siden da Alta-aksjonen førte til en sultestreik foran Stortinget. De gjorde det for sine territoriale rettigheter, og for retten til å beholde sitt levesett, språk og kultur.

Urbefolkning i veien for økonomiske interesser

Nåtidens kamp handler på et nasjonalt plan om hvordan vi, staten Norge, har behandlet og fortsatt behandler vår egen urbefolkning. En stat som tok norsk-samiske barn vekk fra sine foreldre. Straffet dem for å utøve sitt eget språk, påtvang dem andre trosretninger, frarøvet dem deres identitet og framtid. Dagens Norge tvangsinternerer ikke lenger samiske barn, men fortsatt driver vi med statlige inngrep mot den samiske delen av befolkningen vår. Media rapporterer, men hvor mange av oss har egentlig fått med seg at den samiske kulturen og levesettet er truet av kraftlinjer, gruvedrift, oppdrettsfiske og tvangsredusering av rein, tiltak som tar levebrødet og selve kulturgrunnlaget fra mange samer?

Hva gjør tiår med undertrykkelse med mennesker og et folkeslag?

“Når man bare teller arbeidsplasser, vil samisk kultur alltid tape. For meg er samiske rettigheter fundamentet for samisk eksistens. Kulturen ligger ikke på Oslo Børs, det gjør gruveselskapene. Vi som urfolk må ha et vern i lovverket som sikrer at vi kan eksistere selv om vi ikke er på børsen”, uttalte sametingspresident Vibeke Larsen til Dagsavisen tidligere i år.

Og den samme tellingen skjer også globalt. Verden fortsetter å undertrykke og ignorerer minoritetsgruppers rettigheter på bekostning av økonomiske interesser. På mandag ble det gjort kjent at Donald Trump planlegger å redusere to landskapsvernområder i Utah. De to områdene, Bears Ears og Grand Staircase Monuments, er viktige områder for den amerikanske urbefolkningen. Bestemmelsen føyer seg til politikken Trump fører mot minoriteter, som eksempelet med Standing Rock, men den følger også hundreår med politisk maktmisbruk og overgrep fra den amerikanske staten mot urbefolkningen i landet.

Kampen om oppmerksomhet fra storsamfunnet er ikke bare enkel: “Det finnes ingen interesse eller hensikt om å verne om vår kultur, vår eksistens, våre liv eller vår framtid” har Máret Ánne Sara uttalt til nettmagasinet Subjekt.

Et pågående, historisk traume

Hva skjer med mennesker som systematisk blir holdt utenfor, frarøvet sin trygghet, fratatt sitt levebrød, straffet og frastjålet sin identitet? Hva gjør tiår med undertrykkelse med mennesker og et folkeslag?

Det kommisjonen vil avdekke forplikter oss, som storsamfunn, til å følge opp og bøte på den uretten vi har påført en del av vår egen befolkning.

I 2007 skrev en far i Tysfjord følgende til daværende statsminister Jens Stoltenberg om overgrep i det lulesamiske miljøet:

– En av årsakene til de mange overgrepene, er situasjonen for den lulesamiske befolkningen som i mange hundre år har blitt utsatt for en nedverdigende og krenkende behandling av den norske befolkningen og norske statsmyndigheter. Krenkelser føder krenkelser. I likhet med andre folk som er utsatt for krenkende behandling, har grensene for hva som er tillatt blitt flyttet. 

Det er såklart flere medvirkende årsaker til at tragedien i Tysfjord kunne skje, men det er ikke til å komme bort ifra at den norske stats framferd mot den samiske befolkningen må belyses og settes i sammenheng med vår samtid.

Det er ikke likebehandling, det er forskjellsbehandling satt i system

Derfor var det et kjærkomment vedtak for mange da forslaget fra Kirsti Bergstø og Torgeir Krag Fylkesnes (SV), om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge, gikk gjennom i kontroll- og konstitusjonskomiteen i sommer. Det kommisjonen vil avdekke forplikter oss, som storsamfunn, til å følge opp og bøte på det vi har gjort urett mot en del av vår egen befolkning. For det virker kanskje lett å glemme, men landet vårt er altså satt sammen av flere folkeslag.

Folket, det er oss

Som det står skrevet av stortinget og konge i St.meld. nr.55: “Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn.” Om dette er tilfellet så må vi også behandles på lik linje, det gjør vi ikke. Jeg vet ikke med deg, men jeg har for eksempel aldri lært et eneste ord samisk under min grunnskoleutdanning. De aller fleste samer kan derimot norsk, men en del av dem har blitt tatt fra sitt eget språk. Det er ikke likebehandling, det er forskjellsbehandling satt i system.

En del mennesker forveksler tiltak for å beskytte den samiske kulturarven for særbehandling eller særrettigheter. Som såkalt “søring” ble jeg lettere sjokkert over å snuble over kommentarfeltene under samiske debatter i en del nordnorske aviser og finne en helt ny sjanger av varianten nettroll: Folk som hater samer.

Da reindriftsloven ble vedtatt i 2007 skjedde det uten støtte fra NRL (Norske Reindriftssamer Landsforbund)  eller Sametinget

En del mennesker omtaler det å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall som en særrettighet, selv om sametinget kun er et rådgivende og medvirkende organ i samiske saker, fullstendig prisgitt den norske regjeringen. Tanken er at samene, i det minste, skal kunne ha litt innflytelse over politikken som angår dem. Hvor godt dette systemet fungerer er også den samiske befolkningen, som all annen befolkning generelt også kan være om politikk, uenige om. Men om det å være samisk likevel skulle vært en særrettighet, er jeg sikker på at det er mange samer som gjerne ville ha byttet med oss ikke-samer.

Symbolsak

Den territoriale dimensjonen i samiske rettighetskrav er fremdeles ikke avklart i Norge. “Reindriftens beiteområder blir omtrent daglig redusert som følger av inngrep” fortalte en av aksjonistene foran stortinget. Da reindriftsloven ble vedtatt i 2007 skjedde det uten støtte fra NRL (Norske Reindriftssamer Landsforbund)  eller Sametinget. “Rettssaken mot Jovsset Ánte Sara er et symbol på hvordan staten Norge behandler sitt urfolk”, sa leder i NRL Ellinor Jåma foran Stortinget og viste til brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966.

Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn

I det året 2017 ebber ut takker vi også av for et samisk 100-årsjubileum i dette landet. Det er kanskje ikke alle som vet det, men i år har vi altså markert Sapmis 100-årige arbeid for å sikre samiske rettigheter. Et arbeid som bærer preg av å ha stått i konstant motvind. Dersom staten nå taper symbolsaken mot Sara, så blir reindriftsloven, slik den nå står uten støtte fra verken NRL eller sametinget, ulovlig. Hvordan stortinget deretter følger opp og inkluderer den samiske befolkningen i prosessen videre bør være av interesse for oss alle, fordi: Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn.