FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Etter Korona (EK)

Blir alt som før? Eller er vi i ferd med å etablere en ny tidsregning? Før korona (FK) og etter (EK). 

Vi lever akkurat nå med en haug midlertidige endringer. Hvor mange av dem blir permanente?

Hvor mange har denne våren hatt sitt aller første Teams-møte, eller Messenger-konferanse? Eller Zoom-gruppearbeid foran skjermen der hjemme? Hvor mange innser nå at møter kan tas på mobiltelefon? Beslutninger og drøftinger kan skje uten at man trenger å sette seg på et fly for å møtes, hver gang. Blir det færre flyavganger på møteekspressene mellom byene i sør-Norge Etter Korona?

Blir det mindre kø Etter Korona?

Hvor mange av oss har handlet ting på nett som vi tidligere kun hadde handlet i butikk? Kommer vi tilbake til butikkene etter krisen? Hvor mange kommer til å fortsette å klippe seg selv eller hverandre når frisørene nå åpner salongene igjen?

Alle som nå tar fredagspilsen hjemme i stua med venner og kolleger på skjermen. Kommer de tilbake til puben i byen der de må betale 600 kroner for fire pils og en pizza, eller blir det en sixpack til 150 kroner hjemme i stua også i framtida?

Når studentene ved distriktshøyskolen i Bortevekk har vent seg til å følge undervisningen på skjerm hjemmefra. Vil de i framtida vurdere å heller gå på et av verdens beste universiteter. På samme skjerm, i samme stue?

Vi lærer nå å ha tillit til at både ansatte og elever kan jobbe hjemmefra

Blir det annerledes å være sykemeldt? Kanskje kan du fortsatt jobbe litt? Det er opplagt en vanskelig avveining, jobb nummer en når du er syk, er å bli frisk. Men et beinbrudd tar jo ikke skade av at du deltar i et møte eller jobber hjemmefra.

Vi lærer nå å ha tillit til at både ansatte og elever kan jobbe hjemmefra. Som en banksjef sa til meg i forrige uke: «Hvis noen hadde sagt til oss for 14 dager siden at vi skulle klart å drifte denne butikken her med så lite folk på kontoret, ville vi ikke trodd dem». Trenger vi færre mellomledere Etter Korona?

Blir det mindre kø Etter Korona? Hvis mange nok jobber hjemmefra en dag i uka, vil det bli enormt mye bedre plass på veier, busser, baner og tog.

Dette er grunnen til at fagbevegelsen jobber for at de laveste lønningene skal opp.

Kommer vi til å huske hvilke yrker vi egentlig er avhengige av for at landet vårt skal virke Etter Korona? Hvor mange tenkte tidligere på bussjåførene som frakter deg til og fra som en del av helseberedskapen? Hvor mye helse hadde de produsert på sykehuset hvis ikke vaskeriet i kjelleren fungerte? Hvis legene måtte gått i samme frakk i dagevis uten at den ble vasket? Hvordan hadde kjøkkenet ditt sett ut etter to uker i karantene hvis ingen hadde henta søpla di?

Denne spalta har tidligere pekt på det ironiske i at yrker som på tross av at de er så enormt viktige for oss at vi trenger mange folk i dem, ikke er blant de høyest betalte. Årsaken er sammensatt, men en viktig faktor er at hver enkelt person i en stor gruppe ofte er lett å bytte ut. Selv om det skulle være vilje til å permanent løfte lønna til en stor yrkesgruppe sammenlignet med andre grupper, er det svært vanskelig å få det til.

Dette er grunnen til at fagbevegelsen jobber for at de laveste lønningene skal opp, og at forskjellene mellom de som tjener minst og mest, skal være liten. Det markedet ikke klarer, skal politikken løse.

Små forskjeller, progressiv beskatning og bunnfradrag kombinert med universelle velferdstjenester har en formidabel effekt på velstanden til de lavest lønnede. Både før og etter korona.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 11. mai 2020.