EU leder en verdikamp som setter mennesker før teknologi.
Da Hernán Cortés erobret Mexico ledet han en liten hær på bare rundt 500 soldater. Aztekerne, som hadde bygget et stort imperium, hadde makt nok til å slå spanjolene tilbake, men gjorde det ikke. De fikk rapporter om de fremmede som var på vei, om at kroppene deres var dekket av metall, at de red på store underlige dyr som lystret dem, og hadde noen rare stokker som kunne spy ut ild som kunne drepe.
Slik settes scenen i den sveitsisk-italienske forfatteren Giuliano da Empolis fengende bok Rovdyrenes tid. Forrige uke besøkte da Empoli Oslo og Tankesmien Agenda. Han er tidligere politisk rådgiver for Matteo Renzi, og har skrevet flere bøker, blant annet den internasjonale bestselgeren «Trollmannen fra Kreml», modellert etter en person i Vladimir Putins indre krets.
Teknologioligarker allierer seg med autokratiske politikere og styrker sin makt ved å gi blaffen i regulering og demokratiske spilleregler.
I «Rovdyrenes tid» bruker han historien som et speil på nåtiden, og startet altså med en beskrivelse av hvordan de spanske conquistadorene erobret Aztekernes rike tidlig på 1500-tallet.
Hvem var disse fremmede som ikke lignet noe de hadde sett før, kunne de være en slags halvguder? Aztekerne kom med gaver, og overga seg uten særlig motstand. Da Empoli mener å se en parallell til i dag: Teknologioligarker allierer seg med autokratiske politikere og styrker sin makt ved å gi blaffen i regulering og demokratiske spilleregler. Samtidig har de stor kontroll over utviklingen av den digitale teknologien.
I møte med disse rovdyrene oppfører politiske ledere i vestlige demokratier seg som Aztekere som angripes av conquistadorer: de overgir seg.
Da Empoli tegner et beksvart bilde av hvor verden er på vei.
Konfrontert med ilden og tordenen fra internettet, sosiale medier og kunstig intelligens har de underkastet seg, i håp om at litt av tryllestøvet vil lande på dem selv, skriver han. Boken har ikke ambisjoner om å gi en stringent faglig analyse, men den engasjerer og setter følelsene i gang. Da Empoli tegner et beksvart bilde av hvor verden er på vei.
Heldigvis finnes det motkrefter. EU vedtok en strategi for kunstig intelligens allerede i 2018. Siden det har de kommet med flere viktige reguleringer i tillegg til KI-forordningen, som er verdens aller første lov om kunstig intelligens. Dette er også en verdikamp. Det bærende prinsippet for EU har hele tiden vært at mennesket må stå i sentrum for teknologien. Det er våre interesser og vår velferd som skal styre utviklingen, ikke det å utvikle teknologien for teknologiens egen skyld.
Følges de demokratiske spillereglene når den nye teknologien tas i bruk på jobben?
Nå diskuteres det om det er behov for enda en regulering – et direktiv for arbeidslivet. KI-forordningen er en produktlov, det betyr at risikovurderingen skjer når nye systemer kjøpes inn. Men hva med bruken av teknologien? Får de ansatte god nok informasjon og opplæring, og blir det gjort vurderinger av hvordan det påvirker arbeidssituasjonen, eller om det er fare for diskriminering, overvåking eller andre alvorlige konsekvenser? Saken skal diskuteres i EU-parlamentet før jul.
Forrige uke deltok jeg på en høring på Christiansborg om det samme temaet, arrangert av de danske fagforeningene Finansforbundet, Handel og Kontor og Akademikerne.
Fagbevegelse og politikere er opptatt av hvordan bruk av kunstig intelligens vil slå ut på arbeidsplassen. Hvem har kontrollen over algoritmene? Følges de demokratiske spillereglene når den nye teknologien tas i bruk på jobben?
Målet med ny teknologi kan ikke være å være først ute, da ender vi som aztekerne.
Her i Norden har vi en modell for hvordan partene i arbeidslivet samarbeider som kan hjelpe oss, og vi har lange tradisjoner for at ny teknologi skal innføres på en demokratisk måte, der ansatte og tillitsvalgte involveres og får medbestemmelse.
Noen mener EU overregulerer, og er redd for at det vil hindre innovasjon. Jeg foretrekker å se på EU som en regulatorisk supermakt, og som en nødvendig motvekt til teknologikappløpet som pågår. Målet med ny teknologi kan ikke være å være først ute, da ender vi som aztekerne.
Kommentarer