Det er kanskje grunn til uro over Elon Musks planer for Twitter, men spørsmålet er om vi ikke burde være mer urolige for de eierne som forsøker å styre innholdet på sosiale plattformer.
«The bird is freed», skrev Elon Musk på Twitter fredag etter offentliggjøringen av at det nå er han som eier plattformen. Mangemilliardæren publiserte til og med et offentlig brev til Twitters annonsører, der han forklarte at bakgrunnen for oppkjøpet er at han elsker menneskeheten og synes det er viktig at sivilisasjonen i framtiden har «a common digital town square».
Det virker som om Musks generelle ambisjon med å ta over Twitter er å gjøre plattformen friere. Blant annet gjennom å gjøre det mulig for personer som har blitt utestengt å få tilbake kontoene sine. Dette gjelder for eksempel Donald Trump, som ble kastet ut fra Twitter etter stormingen av Kongressen, og Alex Jones, som har spredt konspirasjonsteorier om at masseskytingen på barneskolen Sandy Hook i USA i 2012 var iscenesatt.
At Elon Musk i en slik tid åpner for å slippe inn mer desinformasjon og hatefull retorikk kan selvsagt virke illevarslende.
Elon Musk snakker ofte varmt om ytringsfriheten, og har tidligere sagt at han som eier av plattformen vil lette på retningslinjene rundt desinformasjon og hatretorikk.
Personlig forsøker jeg å holde meg borte fra Twitter så mye som mulig, men det lille jeg har snappet opp fra plattformen er at den allerede nå består av en uendelig flod av nettopp desinformasjon og hatretorikk (senest på fredag anklaget høyreprofilen Chang Frick meg for å «resonnere som en hore av verste sort»).
Kanskje er det nettopp fordi tonen allerede er så tøff at mange er urolige over Tesla-gründerens nyeste renoveringsprosjekt. I mediesfæren brukes Twitter som en bibel, og man skal derfor ikke undervurdere hvordan plattformen påvirker nyhetsrapporteringen som i sin tur påvirker hvordan folk oppfatter virkeligheten. Sosiale medier blir stadig mer sammensveiset med reell politikk, og i Sverige skjer dette først og fremst på Twitter, etter som det er den plattformen der journalister, politikere og betalte propagandamaskinister er mest aktive.
At Elon Musk i en slik tid åpner for å slippe inn mer desinformasjon og hatefull retorikk kan selvsagt virke illevarslende. Men kanskje er det tvert imot grunn til å se på ambisjonene hans som en redning.
Når selskaper kan merke innhold og kontrollere hvem som får uttale seg, plasseres de i en opphøyd posisjon som sannsigere og demokratiforkjempere.
Jeg husker at jeg under pandemien reagerte på at Facebook begynte å flagge feilaktige opplysninger i enkelte innlegg fra vaksinemotstandere. Til tross for at konsekvensene av advarslene, i beste fall, førte til at flere leste slike innlegg med et kritisk blikk, føltes flaggene løgnaktige. Som om Mark Zuckerberg, selskapets konsernsjef, gjorde krav på en godhetskapital han ikke var i besittelse av. Siden da har denne typen varslingsflagg og stengte kontoer økt, både på plattformene Facebook og Instagram, som Zuckerberg eier, og på Twitter, som fram til fredag var eid av flere ulike aksjonærer. Kapitalforvalteren The Vanguard Group hadde den største eierandelen på 10,3 prosent.
Når selskaper kan merke innhold og kontrollere hvem som får uttale seg, plasseres de i en opphøyd posisjon som sannsigere og demokratiforkjempere. Det blir en metode for å øke virksomhetens troverdighet, og en måte å renvaske den fra negative anklager. Slik som at Zuckerberg ble anklaget for å ha vært direkte involvert i beslutninger som førte til at Cambridge Analytica fikk tilgang til privat informasjon om millioner av Facebook-brukere før det amerikanske presidentvalget i 2016. Eller at The Vanguard Group mellom 2017 og 2020 investerte 2,7 milliarder dollar i selskaper som ifølge Amazon Watch ødela Amazonas. Dette er en form for woke-washing som ikke bare gir selskapene en troverdighet de ikke har fortjent, det innebærer også at de får ta rollen som portvoktere for hva som er sant og hvem som får si det online.
Sosiale medier blir stadig mer sammensveiset med reell politikk.
Dette gir dem en ekstrem makt som på mange måter går lenger enn den innflytelsen folkevalgte statsledere har, og selv om de så langt har forvaltet den ganske greit, er jeg kritisk til grunnpremisset. Jeg vil ikke at verdens rikeste menn skal styre hele verdens virkelighetsbilde, og jeg vil ikke at plattformene deres skal sidestilles med demokratiske torg. Sosiale medier vil alltid være motbydelige, følelsesstyrte og i stor grad faktaresistente helveter styrt av mennesker som først og fremst har som mål å tjene så mye penger som mulig.
Jeg setter pris på at Elon Musk synes å ville minne oss på det. Vi har en sjanse til å revurdere hvilken tillit vi skal ha til de sosiale plattformene, en mulighet til å se dem for det de faktisk er. Og, om jeg kan ønske meg det: et tegn på at det er på tide å føre de politiske samtalene et annet sted.
Teksten ble først publisert på Dagens Arena.
Kommentarer