Fauci satt i gapestokken

NEW YORK: Anthony Fauci har hatt en lang og fremragende karriere som immunolog. Det skulle man imidlertid ikke tro ut fra høringen som nylig fant sted i det amerikanske Senatets komité for sikkerhet og statlige anliggender.

Republikanske senatorer rettet en rekke uberettigede angrep mot den tidligere direktøren for USAs nasjonale institutt for allergier og infeksjonssykdommer (1984–2022) og presidentens medisinske sjefsrådgiver (2021–2022). Fauci spilte en sentral rolle i utviklingen av behandlinger mot HIV/AIDS og ledet USAs håndtering av koronapandemien (COVID-19).

Man kan neppe klandre ham for det – det er slik vitenskapen fungerer.

Denne konfronterende høringen dreide seg hovedsakelig om koronavirusets opprinnelse. Fauci mener at viruset smittet fra dyr til mennesker. Kritikerne hans – særlig den republikanske senatoren Rand Paul, som tidligere var øyelege – hevder derimot at viruset lekket ut fra Wuhan-instituttet for virologi i Kina.

Instituttets eksperimentelle forskning ble delvis finansiert gjennom tilskudd fra amerikanske National Institutes of Health (NIH), formidlet via en mellomliggende ideell organisasjon. Begge sider har beskyldt den andre siden for å lyve.

Som ledd i en mer omfattende granskning, offentliggjorde Rand Paul et utvalg av Faucis dagboknotater fra denne perioden. De avslører at han fant en viss glede i å være en nasjonal kjendis. Men det er bare menneskelig. Og siden Fauci hadde å gjøre med et virus man i utgangspunktet visste svært lite om, kan han ha gitt råd som senere måtte revideres.

Fauci påberopte seg til og med sin rett mot selvinkriminering da han ble spurt om hvilken farge slipset hans hadde.

Man kan neppe klandre ham for det – det er slik vitenskapen fungerer.

Kanskje var Fauci noen ganger litt for selvsikker. Kanskje var han også litt forfengelig. Men ingenting kan unnskylde republikanernes opptreden under Faucis høring.

Paul og flere andre republikanere hånte, spottet og ropte til den 85 år gamle legen. Senator Josh Hawley fra Missouri kalte Fauci «stormannsgal» og en «løgner» før han anklaget ham for å ha tjent på sin offentlige tjeneste.

Senator Rick Scott fra Florida sluttet seg til den verbale lynsjingen:

«Du tvang mennesker til å dø alene uten sine nærmeste og ødela de føderale myndighetenes troverdighet når det gjelder folkehelse».

I sine avsluttende bemerkninger spekulerte Paul i at Fauci «sent på kvelden» må ligge og gruble over om hans handlinger førte til «den største menneskeskapte pesten i historien» og om «hans eksperimenter» hadde forårsaket millioner av dødsfall.

Populister hater ikke vitenskapen like mye som de hater vitenskapsfolk.

Fauci var klok nok til ikke å gå i fellen og komme med uttalelser som kunne brukes mot ham, så salvene av fornærmelser og ledende spørsmål ble møtt med den samme uttalelsen, gjentatt mer enn 100 ganger:

«Etter råd fra min advokat avstår jeg respektfullt fra å svare med henvisning til mine rettigheter etter det femte grunnlovstillegget.»

Fauci påberopte seg til og med sin rett mot selvinkriminering da han ble spurt om hvilken farge slipset hans hadde.

Kongressens kontrollfunksjon er utvilsomt viktig for styringen av landet, slik Fauci også erkjente i sin innledende uttalelse. Men den utilslørte fiendtligheten fra de som utspurte ham, var ekstraordinær. Dette var ikke bare politisk teater. Det var en offentlig uthenging – en gapestokk.

Selv om det var uklokt av Fauci å skrive sin personlige dagbok på en datamaskin tilhørende myndighetene, var det å utlevere hans private tanker – og gjøre dem til latter – et forsøk på offentlig ydmykelse.

Dette reiser spørsmålet om hvorfor vitenskapen bak vaksiner, så vel som klimaendringene, vekker et slikt frådende raseri blant høyrepopulister over hele verden. Det er ikke venstreorientert i seg selv å vaksinere folk mot smittsomme sykdommer eller å iverksette tiltak for å hindre at hetebølger ødelegger flere liv.

Riktignok er det noen mennesker som motsetter seg vaksiner av religiøse grunner. Men kanskje handler problemet mindre om vitenskap og mer om klasse.

Populister hater ikke vitenskapen like mye som de hater vitenskapsfolk – de høyt utdannede menneskene som hevder å vite hva som er best for oss på grunnlag av sin overlegne kunnskap. Dette er en gammel problemstilling.

Mange stemte på ham ikke til tross for hans åpenbare intellektuelle mangler, men nettopp på grunn av dem.

Helt siden oldtiden har trollmenn, heksedoktorer, landsbyhøvdinger, mullaer, rabbinere og prester reagert kraftig når mennesker som søkte sannheten andre steder, utfordret deres autoritet. Slike ideologiske sammenstøt har nesten alltid handlet om autoritet: hvem som får universitetsstillingene, priser og utmerkelser, sosial status og politisk makt.

Fra og med det 19. århundret ble utdanningsnivå i stadig større grad en kilde til status og makt, mens familiebakgrunn fikk mindre betydning. Vi ble lært opp til å stole på ekspertisen til leger, professorer og advokater.

Liberale demokratier styres av folkevalgte politikere, men de er avhengige av råd fra spesialister i saker de selv vet lite om. Derfor finnes det så mange ekspertorganer som bistår lovgivere når de skal ta politiske beslutninger. Hvor mange politikere har tross alt inngående kunnskap om klimavitenskap eller smittevern?

Men nå lever vi i en tid preget av en voldsom motreaksjon mot ekspertenes autoritet. USAs president Donald Trump er kjent for at han ikke leser. Han skryter av at han stoler mer på instinktene sine enn på intellektet.

Mange stemte på ham ikke til tross for hans åpenbare intellektuelle mangler, men nettopp på grunn av dem. Han misliker og mistror ekspertene like sterkt som tilhengerne hans gjør.

Angrepene på universitetene – der de faglig ansatte, det må innrømmes, til tider har opptrådt med det arrogante overmotet som ofte kjennetegner privilegerte eliter – passer inn i denne klassekampen.

Fauci er så uheldig å være dagens forhatte klassefiende.

Det samme gjør den målrettede innsatsen for å svekke eller fordrive ekspertene som har hjulpet folkevalgte politikere med å styre på en effektiv måte. MAGA-administrasjonens angrep på den såkalte dypstaten («deep state») er egentlig et forsøk på å ødelegge offentlige organer som besitter avgjørende institusjonell kunnskap og kompetanse.

Fauci er så uheldig å være dagens forhatte klassefiende fordi han oppfordret amerikanere til å bruke munnbind og ta vaksiner under en ødeleggende pandemi, selv mens Trump foreslo at folk kunne injisere seg med desinfeksjonsmiddel.

Det er grunnen til at republikanske senatorer kalte Fauci inn til en høring. De kunne knapt vente med å bombardere ham – og dermed også enhver ekspert som befinner seg i offentlighetens søkelys – med råtne egg foran TV-kameraene.

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2026.
www.project-syndicate.org