Føler du deg ensom? Du er ikke alene

Ensomhet blir omtalt som en global epidemi. Men hvordan er ståa i Norge, ifølge FN et av verdens lykkeligste land?

Til å være så lykkelige, er ganske mange nordmenn plaget av ensomhet. Ifølge Levekårsundersøkelsen fra 2015 hadde så mange som 16 prosent av oss vært «litt, ganske mye eller veldig mye plaget av en følelse av ensomhet» de siste 14 dagene. Det tilsvarer omtrent 800 000 mennesker.

Ensomhet er et stort problem også i Norge

Det betyr at selv om nordmenn kanskje er mindre ensomme enn folk i mange andre land, er ensomhet et stort problem også i Norge. Og selv om det er vanskelig å si noe om utviklingen av ensomhet over tid, vet vi desto mer om de negative konsekvensene av den.

Ensomhet øker for eksempel risikoen for hjertesykdom med 29 prosent. Statistisk tilsvarer det å røyke 15 sigaretter hver dag. Det er farligere for hjertet å være ensom enn å være overvektig. Ensomme er mer utsatt for depresjon og infeksjonssykdommer. Ensomhet dobler risikoen for å utvikle demens, og gir økt dødsrisiko.

Ensomhet rammer ikke tilfeldig. Selv om vi alle høyst sannsynlig innimellom kjenner på følelsen av å være ensom, er det noen grupper som er mer ensomme enn andre. Unge og eldre er mer ensomme enn de som er midt i livet. Folk som bor alene er mer ensomme enn de som bor sammen med noen. Mennesker uten arbeid – studenter, arbeidsledige og uføre – er mer ensomme enn de som har en jobb å gå til (og de som jobber heltid er mindre ensomme en de som jobber deltid). Det viser hvor viktig arbeidsplassen er som sosial arena. Mennesker som blir utsatt for diskriminering, er også oftere ensomme.

En person som har lav utdanning, er ufør og bor alene, har større risiko for å føle seg ensom enn en person med høyere utdanning som er gift og jobber fulltid

Kort sagt: en person som har lav utdanning, er ufør og bor alene, har større risiko for å føle seg ensom enn en person med høyere utdanning som er gift og jobber fulltid. Det er i grunnen ikke vanskelig å tenke seg at folk som har mange sosiale arenaer å delta på (de som jobber fulltid og har høyere utdanning er også oftere engasjert i frivillig arbeid) er mindre ensomme enn de som av ulike grunner mangler slike sosiale fellesskap. Det er også en sammenheng mellom ensomhet og mangel på tillit til menneskene rundt seg. Og har du høy utdanning, har du også høyere tillit til andre folk.

Den britiske økonomen Noreena Hertz har nylig skrevet bok om ensomhet. Ensomhetens århundre kaller hun tiden vi lever i. Ifølge Hertz blir vi stadig mer ensomme fordi sosiale fellesskap forvitrer eller forsvinner: Vi lever stadig mer av livene våre på digitale plattformer, samtidig som det blir færre fysiske møteplasser: ungdomsklubber og biblioteker stenges eller får mindre offentlig støtte. «Uten slike rom som fører oss sammen, vil vi uunngåelig gli enda lenger fra hverandre», skriver Hertz.

Hertz argumenterer også for å utvide det tradisjonelle ensomhetsbegrepet. Hun skriver: «Min definisjon av ensomhet innebærer også en følelse av manglende støtte og omsorg fra medborgere, arbeidsgivere, lokalsamfunnet og myndighetene. Ensomhet er ikke bare manglende sosial støtte i sosiale og familiære sammenhenger, men også en følelse av å være politisk og økonomisk ekskludert.» Ifølge definisjonen til Hertz er det ikke bare lengselen etter sosial kontakt og nærhet med andre som gjør oss ensomme, men også følelsen av manglende kontakt med politikere og myndigheter – av å ikke bli hørt eller sett av dem som bestemmer.

Det er ikke bare lengselen etter sosial kontakt og nærhet med andre som gjør oss ensomme, men også følelsen av manglende kontakt med politikere og myndigheter

I folkehelsemeldingen fra 2019 lanserte den norske regjeringen en fireårsstrategi for å forebygge ensomhet. Hovedmålene i strategien er å synliggjøre folkehelseproblemene med ensomhet, øke kunnskap om ensomhet og forebygge ensomhet. Strategien er inspirert av Storbritannia, som i 2018 for øvrig utnevnte en egen «ensomhetsminister».

I år har regjeringen bevilget 75 millioner kroner til organisasjoner som hjelper folk som har vært ensomme under koronakrisen.

Men ensomhet er ikke bare et problem for enkeltmennesket. Ensomhet er et (kostbart) folkehelseproblem, et strukturelt problem, et politisk problem. Arbeidet mot ensomhet i Norge speiler foreløpig ikke dette i særlig grad.

Kan den norske modellen beskytte mot ensomhet? Hertz skriver at 85 prosent av alle arbeidstagere i hele verden følte manglende kontakt med firmaet og arbeidet sitt – og knytter dette til ensomhet. Arbeidsplasser har jo tradisjonelt vært viktige møteplasser der folk har opplevd fellesskap. Hva er det som har skjedd?

Kan den norske modellen beskytte mot ensomhet?

En av løsningene den britiske økonomen presenterer, er å styrke fagforeningene. Det ser ut til å være en god ide, hvis vi ser på situasjonen i Norge opp mot andre land. Hos oss, hvor veldig mange er med i en fagforening, er det slik at folk som jobber, er mindre ensomme enn gjennomsnittet. Det betyr ikke at medlemskap i en fagforening i seg selv gjør oss mindre ensomme. Men det er selvsagt avgjørende for forholdene på norske arbeidsplasser. Takket være fagbevegelsen og trepartssamarbeidet, har de fleste arbeidstakere trygge, faste jobber. Lovverket sikrer oss mot å bli sagt opp fordi sjefen ikke liker oss, eller liker kollegaen vår bedre. Det gir rom for fellesskap, framfor konkurranse og fryktkultur mellom kolleger.

Dessuten er det jo slik at nordmenn i snitt tjener relativt godt, og har mer fritid enn de fleste andre steder i verden. Det er ressurser og tid vi kan bruke på å dyrke sosiale relasjoner, enten det er i idretten, organisasjoner, storfamilien eller med venner.

Forskere finner også en klar sammenheng mellom ensomhet og velferdsordninger: Eldre mennesker i Norge er mindre ensomme enn i land med en svak velferdsstat. Helsetjenester, pensjon og andre velferdsgoder gjør det mulig for eldre å leve sosiale liv.

Ensomhet stort problem også i Norge. Måten vi organiserer samfunnet på, ser ut til å gjøre at vi er mindre ensomme her enn i mange andre land. Dette burde få større plass i ensomhetsdebatten. Det er dessuten slik at trendene og måtene og organisere samfunnet på som driver folk ut i ensomhet også finnes hos oss. Det bør vi gjøre noe med, mens fellesskapet vårt fortsatt er intakt.

 

For ordens skyld: Boka «Ensomhetens århundre» er utgitt av Res Publica, som er en del av samme selskap som Agenda Magasin.