FOTO: Olav Erik Storm

For puslete, SV

SV har lagt bort ambisjonen om sekstimersdagen de neste fire årene. Nå vil partiet starte med sjutimersdag. Det er for lite ambisiøst.

50-åringen SV programfestet sekstimersdagen allerede i 1975. I helga vedtok landsmøtet å heller jobbe for sjutimersdag den neste stortingsperioden. Det er ikke nødvendigvis et godt utgangspunkt for å forhandle med partier som synes 7,5 timer er perfekt lengde på en arbeidsdag.

I sitt nye arbeidsprogram understreker SV at partiet fortsatt vil jobbe for en gradvis reduksjon av arbeidstiden, med sekstimersdag som mål på lang sikt, altså om fire år eller mer.  SV-landsmøtets vedtak om sjutimersdag kan dermed ses på som et lite skritt på veien. Men det er ikke sikkert det hjelper med babysteps. For å se en forskjell, må man noen ganger gjøre noe som virkelig er en forskjell.

I stedet for å starte med å redusere arbeidstida for alle, burde SV pekt ut noen yrker hvor 30-timersuke virkelig vil gjøre en forskjell

Det finnes flere måter å innføre noe gradvis på.

For de som virkelig har behov for kortere arbeidsdag, hjelper det ikke nødvendigvis med en halvtime kortere dag – selv om det sikkert er bedre enn ingenting.

I stedet for å starte med å redusere arbeidstida for alle, burde SV pekt ut noen yrker hvor 30-timersuke virkelig vil gjøre en forskjell – og starte der.

For eksempel barnehageansatte. Tall fra Nav viser at denne yrkesgruppen har et sykefravær på 9,2 prosent. Det tilsvarer 1,8 millioner tapte dagsverk i 2024.

I et yrke hvor 80 % oppgir at arbeidet er følelsesmessig krevende og 59 % ofte føler seg utslitt, er det ikke så rart at sykefraværet er høyt. Det er i tillegg et yrke det er krevende å være i fram til pensjonsalder.

Redusert arbeidstid er altså ikke bare en måte å holde folk friske og i jobb på, det er også en god rekrutteringsstrategi.

I Oslo og Stavanger pågår det for tida et prosjekt der barnehageansatte jobber henholdsvis sekstimersdag og firedagersuke. De ansatte melder om bedre trivsel, mer overskudd, mer tid til barna og mindre negativ helsebelastning. Dette kan føre til lavere sykefravær, konkluderer forskerne forsiktig ett år før prosjektet avsluttes.

Andre barnehager har erfart at kortere arbeidstid senker sykefraværet. I Kvalsund barnehage i Hammerfest førte høyt sykefravær og mangel på folk til at barnehagen måtte holde stengt annenhver dag. Da de innførte 80 prosent arbeidstid for 100 prosent lønn, sank sykefraværet, samtidig som søknader strømmet inn.

Redusert arbeidstid er altså ikke bare en måte å holde folk friske og i jobb på, det er også en god rekrutteringsstrategi. Og som vi vet: vi trenger flere barnehagelærere. Og sykepleiere. Og pleiemedarbeidere. Yrker hvor sykefraværet ligger rundt 9 prosent. Hvis kortere arbeidstid kan redusere dette fraværet bare bittelitt, får samfunnet mye igjen for det.

Det er en helhet her som motstanderne av arbeidstidsreduksjon stadig hopper bukk over.

Ja da, det er dyrt å betale folk full lønn for 80 prosent jobb. Men her vil jeg påstå at i de nevnte yrkene jobber folk allerede 100 prosent for 80 prosent av den lønna de burde hatt.

Å kun se på hva 30-timersuke koster, er dessuten en forsømmelse. Vi må også se på hva vi tjener på det. Det er en helhet her som motstanderne av arbeidstidsreduksjon stadig hopper bukk over.

For hva kan du gjøre med den ekstra fritiden?

Kanskje hente ungene tidligere i barnehagen, slik at du både får mer tid sammen med dem, og bemanningskrisa blir litt mindre akutt. Kanskje får du endelig overskudd til å være trener på fotballaget til datteren din. Kanskje rekker du å besøke dine aldrende foreldre. Kanskje legge inn ei treningsøkt eller to, og slik da bedre vare på din egen helse. Være besøksvenn, melde deg til FAU, drive med frivillig arbeid.

Eller kanskje bare unngå å bli utbrent.

De ansatte meldte om bedre fysisk og psykisk helse, sykefraværet sank og færre sluttet i jobben.

Det finnes etter hvert mange forsøk med kortere arbeidstid som viser de positive effektene:

I Storbritannia valgte nesten alle bedriftene som deltok i et forsøk med firedagersuke, å fortsette etter at prosjektet var avsluttet. De ansatte meldte om bedre fysisk og psykisk helse, sykefraværet sank og færre sluttet i jobben. I tillegg økte produktiviteten i gjennomsnitt med 35 prosent.

På Island merket arbeidstakere en «dramatisk» økning i velvære da arbeidstiden ble kuttet.

I Norge er Tine det kanskje mest kjente eksperimentet med sekstimersdag. Arbeidstidsreduksjonen førte til en halvering av sykefraværet, og økt produktivitet. Etter 12 år ble prosjektet avsluttet, og arbeiderne gikk tilbake til 7,5-timersdag. Nå er sykefraværet doblet.

Det er altså mange grunner til å gjøre omfattende forsøk med kortere arbeidstid. Men da må reduksjonen monne, slik at forskjellen blir målbar. I verste fall kan SVs forslag om å «bare» redusere arbeidstiden med en halvtime, ikke gi gode nok resultater til at noen er villige til å gå med på ytterligere reduksjon.

Arbeidstidsreduksjon, i form av kortere arbeidsdag eller -uke, burde være en av de neste store velferdsreformene.

I dag er det dessuten slik at arbeidere som jobber skift eller turnus, allerede jobber mindre enn 37,5 timer. Det kommer ikke fram om SV vil redusere deres arbeidstid tilsvarende. Det vil uansett være hensiktsmessig å starte arbeidstidsreduksjonen i de yrkene hvor sykefraværet og uførestatistikken er høy, eller hvor en stor andel velger å forlate yrket på grunn av arbeidsbelastningen.

Folk som jobber på kontor, med mulighet for hjemmekontor og fleksitid – som ofte går litt tidligere på jobb på fredager, kan saktens tåle 7,5-timersdager en stund til.

Arbeidstidsreduksjon, i form av kortere arbeidsdag eller -uke, burde være en av de neste store velferdsreformene. Da er det synd at SV velger å ikke være mer ambisiøs.