Fra fåmannsvelde til enevelde

Siden forslaget ble publisert av nyhetsbyrået Xinhua søndag 25. februar har det gitt grunnlag for hundrevis eller tusenvis av kommentarer i verdens medier, og ikke uten grunn: At verdens folkerikeste stat med 1,4 milliarder innbyggere bare kan ha én leder sittende på ubestemt tid, og med alle fullmakter, er ikke rimelig. Bare ett sted har forslaget ikke blitt debattert offentlig: i Kina selv.

Forslaget ble deretter vedtatt med 2.958 av 2.964 stemmer. Det tilsvarer 99,8 prosent, et skikkelig stalinistisk flertall ment å berolige alle om at dette står hele folket bak. Tre stemmer var blanke, én ble kjent ugyldig.

– Det var veldig varmt i rommet

Grunnlovsforslaget ble den store saken på nasjonalforsamlingens møte fra første dag. Men ikke alle delegater var like ivrige etter å fortelle hva de mente om forslaget til utenlandske journalister.

Nyhetsbyrået Reuters spurte en delegat om man nå ikke var på vei over i persondyrkelse av Xi.

«The Wall Street Journal»s Te-Ping Chen lot dem ikke dø i synden. Favorittreaksjonen fra en delegat hun intervjuet var: «Jeg vet ikke noe om det». «Men de leste akkurat opp endringsforslaget. Fulgte du ikke med?» Kort taushet, deretter svar: «Det var veldig varmt i det rommet.»

En annen svarte: «Kina står foran en komplisert situasjon. Så denne reformen er god.» «Hvordan komplisert?» ville Chen vite. Tre oppfølgingsspørsmål mislyktes og delegaten gikk: «Det er nok. Det jeg har svart, er et godt svar!»

Nyhetsbyrået Reuters spurte en delegat om man nå ikke var på vei over i persondyrkelse av Xi. «Hvis ikke vi dyrker ham, hvem vil gjøre det da?» lød svaret.

Et konstitusjonelt kupp?

Selv forslaget om å oppheve tidsbegrensningene for presidentvervet ble offentliggjort 25. februar, to uker før Den nasjonale folkekongressen stemte om saken. I begrunnelsen for forslaget heter det at forslaget stammer fra sentralkomiteens plenumsmøte i januar.

Det antyder at noe kan ha skjedd som ikke tåler dagens lys.

Men i den offisielle meldingen fra plenumsmøtet i januar, der alle de 200 medlemmene og 171 varamedlemmer var samlet, var ikke forslaget nevnt, ifølge The Economist. Det het bare generelt at møtet hadde drøftet grunnlovsendringer. Kommunikeet fra sentralkomiteens plenum var dessuten datert 26. januar, men selve møtet var blitt avsluttet en uke tidligere. Forslaget om å fjerne tidsbegrensningene for presidentvervet kom derfor fullstendig overraskende på delegater og andre som følger møtet i nasjonalforsamlingen, inkludert utenlandske diplomater og kinesiske og utenlandske pressefolk.

Påfallende er det også at nyheten først ble offentliggjort av nyhetsbyrået Xinhuas engelskspråklige tjeneste, flere timer før en kinesiskspråklig melding kom. Det er høyst uvanlig. Xinhuas kinesiskspråklige meldinger er de som gjelder, og som alle andre medier skal følge strengt om ikke annen ordre er gitt fra toppen. The Economist skriver at flere i Xinhua har fått sparken eller er blitt degradert etter hendelsen.

Vedtak i partiledelsen blir av og til sirkulert internt før de blir offentliggjort. Men at en så viktig beslutning blir holdt skjult i over en måned uten lekkasjer, tyder på at ganske få personer har visst om den, ifølge det vanligvis godt informerte britiske ukemagasinet. Det antyder at noe kan ha skjedd som ikke tåler dagens lys. For eksempel at forslaget møtte uventet opposisjon.

Det er påstander det ikke er mulig å kontrollere eller få bekreftet.

«The New York Times», som har en lengre beretning om hvordan Xi fikk lojale kamerater på provins- og bynivå til først å ta opp forslaget høsten 2017, omtaler forslaget som «et konstitusjonelt kupp». Nesten ingen visste om det før det ble offentliggjort. Xi la fram forslag om å endre grunnloven første gang på et politbyråmøte 29. september i fjor. Men han nevnte ikke endring av presidentperioden. For å unngå å bli oppfattet som en som dikterte endringene, lot han partiledere på provins- og bynivå fremme forslaget, opplyser interne partikilder til den amerikanske avisen.

Men på sentralkomiteens møte i januar ble man ikke enige, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Derfor innkalte man et nytt sentralkomitemøte rett før nasjonalforsamlingen møttes og tvang fram en enighet der. Men fire kilder sier til New York Times at man ble enige i januar. Tidligere partiledere som kunne tatt til motmæle, som forgjengerne Hu Jintao eller Jiang Zemin, er for kuet av Xis antikorrupsjonskampanje til å tore å heve røsten.

Ubegrenset

Forslaget om å fjerne tidsbegrensningen ble lagt fram i navnet til sentralkomiteen i Kinas kommunistparti. Folkerepublikkens nasjonalforsamling har aldri forkastet et forslag fra partiledelsen. De nesten 3.000 delegatene på årets møte sørget for at tradisjonen videreføres.

Xi Jinpings tenkning om sosialisme med kinesiske særtrekk for en ny æra» er vedtatt skrevet inn i grunnlovens forord.

Forklaringen som er gitt til delegatene er at «mange tjenestemenn, kongressdelegater og vanlige mennesker» har bedt om at tidsbegrensningene for Xis presidentperiode oppheves. Forandringen vil øke Xis autoritet og «styrke og forbedre det nasjonale ledelsessystemet», het det i begrunnelsen.

Det er påstander det ikke er mulig å kontrollere eller få bekreftet. Stillingen som president er den minst viktige av Xi Jinpings lederverv. Kinas president leder ikke regjeringen slik som i USA eller Frankrike, og oppgavene hans er symbolske. Hva han gjør som president, bestemmer han selv som kommunistpartiets generalsekretær. Men presidentvervet gir ham den nødvendige diplomatiske kamuflasjen til å kunne møte utenlandske statsoverhoder og representere Kina utenlands. Hvilken dronning synes det er stas å møte en generalsekretær?  Eller en militær kommisjonsformann?

Fjerningen av tidsbegrensningene for presidenten gjør det lettere å skyve til side de tids- og aldersgrensene som har vært praktisert for lederne av kommunistpartiet etter Maos død, men ikke har vært nedfelt i partiets statutter: En kommende generalsekretær måtte først sitte en «læretid» på fem år i politbyråets stående komité, for deretter å lede som generalsekretær i to perioder.

De som fylte 68 år i den kommende femårsperioden, kunne ikke velges til politbyråets stående komité, partiets daglige ledelse sammensatt av sju til ni edsvorne menn som avgjør alt. Xi oppnevnte ingen læregutt på partikongressen sist høst, og ingen formaliteter vil hindre ham i å fortsette på toppen. Han vil være partisjef når partiet feirer hundre år i 2021, og han kan fortsette etter partikongressen i 2022 da han egentlig skulle gått av. Så er han fortsatt sjef når Folkerepublikken feirer 75 år i 2024. Noen mener han vil sitte til etter at han har fylt 80 i 2033.

Xi har trolig planlagt å fjerne disse reglene siden han overtok som generalsekretær i november 2012. Ryktene begynte å gå i 2013 og har etter det vært et tema mellom diplomater, journalister og andre observatører.

Han råder Xi til å trekke seg fra stillingen som generalsekretær i partiet for å svekke inntrykket av diktatur.

Flere endringer av grunnloven er vedtatt som styrker partiets og Xis. «Xi Jinpings tenkning om sosialisme med kinesiske særtrekk for en ny æra» er vedtatt skrevet inn i grunnlovens forord, på linje med «Mao Zedongs tenkning». Kinas kommunistpartis «ledende rolle» i samfunnet er flyttet fra forordet til selve grunnloven. «Det kinesiske kommunistpartiets ledelse er det definerende trekket ved sosialisme med kinesiske særtrekk», heter det nå.

Det er i tillegg vedtatt å opprette en nasjonal overvåkingskommisjon som skal granske og bekjempe korrupsjon og kriminalitet i statsapparatet. Mistenkte har ikke rett til advokat når de arresteres. Det er uklart hva som skal være forholdet mellom den nye kommisjonen og partiets sentrale disiplinkommisjonen som til nå har drevet Xis kamp mot korrupsjon.

«Styres av én mann»

Hongkong-avisen South China Morning Post (SCMP) har intervjuet en rekke internasjonale eksperter om betydningen av at tidsbegrensningen for presidentvervet fjernes fra Kinas grunnlov.

«Kina styres nå av én mann, ikke et kollektiv av ledere eller av instistusjoner, sier David Shambaugh, Kina-ekspert og professor ved George Washington-universitetet i Washington D.C. i USA. «Kina vender tilbake til et patriarkalsk system som ligner på Maos æra».

Professor Daniel Leese ved Universitetet i Freiburg i Tyskland sier at endringen vil øke frykt og usikkerhet og lede til sterkere bånd mellom de enkelte ledere og undersåtter i partiet. Han råder Xi til å trekke seg fra stillingen som generalsekretær i partiet for å svekke inntrykket av diktatur.

Eneveldet har imidlertid en svakhet: Befolkningen vil uvilkårlig legge ansvaret på den ene på toppen.

Den kinesiske professor Chen Jieren ved Kinas universitet for statsvitenskap og jus i Beijing, påpeker at faste terminer for presidentembetet er en norm over hele verden, «Vi må tro det er flere talenter i Kina i stand til å styre landet. Å sette Kinas håp på en eller noen få vil være urealistisk og å vise mistillit til det kinesiske folk», sier han.

Kerry Brown ved Lau China Institute i London mener at Xi Jinpings sterke posisjon bygger på hans popularitet i befolkningen, og at Xi og kollegene hans vet dette. «Hvilken kinesisk person ved sine fulle fem vil ønske å se landet vende tilbake til den tidligere sårbarheten?» spør han som kommentar til den ubegrensede makten Xi får.

Andrew Nathan ved Colombia-universitetet i New York er også kritisk. «Jo mer han konsoliderer makten, jo større ansvar bærer han for suksess eller fiasko. Og risikoen for feil øker jo mer folk frykter å stille spørsmålstegn ved politikken», sier han til SCMP.

Sjakktrekk?

Kanskje er saken om presidentstillingen en forsmak på hvordan Xi Jinping vil lede Kina når han føler seg helt trygg. Eneveldet har imidlertid en svakhet: Befolkningen vil uvilkårlig legge ansvaret på den ene på toppen. I etterpåklokskapens lys vil da kanskje beslutningen på årets nasjonalforsamling fortone seg som den første, store blunderen Xi Jinping begikk.

Siden Xi kom til makten i partiet for fem og et halvt år siden, har utviklingen i Kina gått entydig i retning mer diktatur og mindre demokrati. Den lille opposisjonen som fantes er knust, skremt og spredt for alle vinder. Skriftlig kritikk slås hardt ned på, mens kritikk av Folkerepublikkens tidlige historie, først og fremst tiden under tyrannen og ideologen Mao Zedong, betegnes som «historisk nihilisme» og forbys. Politikken besluttes i hemmelighet bak lukkede dører i hovedkvarteret Zhongnanhai i Beijing.

Kampanjen mot korrupsjon har avsatt 440 ledere på ministernivå eller høyere, dels av politiske grunner, siden oktober 2012.

Kina har nå 1,4 milliarder innbyggere. Flere hundre millioner er løftet ut av fattigdom og uvitenhet siden Deng Xiaoping snudde utviklingen etter Maos død i 1976. Men på det politiske området råder partidiktaturet, en politisk modell det nåværende regimet har funnet tiden inne for å begynne eksport av.

Bak lukkede dører og gjentrukne gardiner er det sannsynligvis mange som rister på hodet over avgjørelsene i Beijing og over den stadig voksende persondyrkelsen av Xi. Det samme skjer naturligvis hos mange av de 88 millioner medlemmene av kommunistpartiet. De tier, men tenker sitt.

Kampanjen mot korrupsjon har avsatt 440 ledere på ministernivå eller høyere, dels av politiske grunner, siden oktober 2012. Regner man med familiemedlemmer og venner av de fengslede er det tusener som har blitt Xis fiender fordi deres til dels ulovlige velstand er tatt fra dem. Det er en antydning av dimensjonene på konfliktene på høyt nivå. Ifølge South China Morning Post er flere generaler fjernet og fengslet enn det antallet som ble drept i borgerkrigen og krigen mot Japan før kommunistene erobret makten i 1949. Det er klart det hersker en viss misnøye med Xi.