Fyll hullet i velferdsstaten

For noen måneder siden var jeg hos tannlegen. En kontroll og to hull senere var jeg 3500 kroner fattigere.

Hver gang jeg går til tannlegen (som av nødvendighet er oftere enn en gang i året), tenker jeg at jeg er heldig som har råd til å betale det det koster å få sjekket tennene og fylt eventuelle hull før de blir store og vonde og kompliserte.

Og så tenker jeg på alle som ikke har råd til det.

Hele tannhelsesystemet er et stort paradoks – og en ulikhetsfelle.

Hele tannhelsesystemet er et stort paradoks – og en ulikhetsfelle. For eier du ikke den tusenlappen det koster å sjekke tennene, da har du ikke de pengene det koster å fylle hullene heller. Da venter du sannsynligvis lenge mellom hvert tannlegebesøk, og risikerer å ha pådratt deg flere hull enn om du hadde gått til tannlegen oftere. På lang sikt er det dyrere å ikke ha råd til å gå til tannlegen.

Og det er ikke noen få mennesker det er snakk om. En tredjedel av oss utsetter eller lar være å dra til tannlegen av økonomiske årsaker. Blant dem med årsinntekt under 300 000 gjelder dette nesten halvparten.

En åpenbar løsning på problemet er å legge tannhelse inn under det offentlige velferdstilbudet, slik annen fysisk og psykisk helse er. Og det er ikke akkurat kontroversielt å mene det. Faktisk er ni av ti nordmenn enige i at tannhelse bør være en del av det offentlige helsetilbudet. Og halvparten er villige til å betale mer skatt for å få dette gjennomført.

En tredjedel av oss utsetter eller lar være å dra til tannlegen av økonomiske årsaker.

«De andre har det i kjeften, men gjør for lite for kjeften til folk flest», uttalte Rødts Bjørnar Moxnes da partiets forslag til tannhelsereform ble nedstemt i Stortinget tidligere denne uka.

Selv om flere partier mener at tannhelse skal være et offentlig tilbud, kan det bli en utfordring å komme til enighet om hvordan det skal gjøres. Rødt har satt av 3 milliarder kroner i sitt alternative budsjett, SV (som sammen med MDG stemte for Rødts forslag i Stortinget), vil bruke 433 millioner – i første omgang. Arbeiderpartiet mener ordningen vil koste 10-12 milliarder, og vil ha en mer gradvis utvidelse av tilbudet. Senterpartiet er litt mer tilbakeholdne, men mener at flere bør få tilbud om gratis tannbehandling. Rødts forslag var ikke det eneste som var oppe til votering i Stortinget. AP, SP, SV og Frp hadde også ulike forslag som omhandlet tannhelse. Alle ble nedstemt. Noen omfattende tannhelsereform kommer neppe fra Erna Solbergs regjering, selv om 84 prosent av Høyre-velgerne vil ha et offentlig tannhelsetilbud.

En storstilt tannhelsereform vil være noe en rødgrønn regjering vil bli husket for.

Der det før i tida gjerne var overklassen som hadde dårligst tenner (det var bare de som hadde råd til sukker), henger dårlige tenner i dag sammen med dårlig økonomi. Dårlige tenner gir også dårligere livskvalitet. En tannhelsereform er dermed ikke bare en helsereform, men en sosial reform, som SVs Nicholas Wilkinson påpeker.

Derfor har Bjørnar Moxnes helt rett når han påpeker at dette er «en vinnersak for venstresida».

Når de bare blir enige om gjennomføringen, vil en storstilt tannhelsereform være noe en rødgrønn regjering vil bli husket for.

Uansett er det mye som tyder på at det i framtida vil bli langt rimeligere for langt flere å gå til tannlegen. Det er noe vi alle kan smile av.