FOTO: Fra Olsenbanden-filmen/Storm

Gennialt, Erna!

«Ernas store plan» har vært like vellykket som Egon Olsens stadige forsøk på å bli millionær.

Tre dager før valget i 2013 hadde Dagbladet et «eksklusivt intervju» med Høyre-leder Erna Solberg (6/9). Der la hun fram det avisen kalte «Ernas store plan». Med et drøyt år igjen før et nytt valg, er det naturlig å hente slagplanen fram igjen. Det kan raskt konstateres at «Ernas store plan» har vært omtrent like vellykket som Egon Olsens stadige forsøk på å bli millionær.

Her må Solberg og Høyre ha satt en uoffisiell norgesrekord i løftebrudd.

I en siste innsats for å overbevise velgerne, var den daværende statsministerkandidaten tydelig på hva hun og Høyre kom til å få til, om de bare slapp til i regjering. På vegne av sitt regjeringsprosjekt kunne hun forteller at gjennom kløktig bruk av oljepenger skulle man få «orden, ansvarlighet og økonomisk vekst».

Gjennom Dagbladet kunne Solberg blant annet love norske velgere at hun ville «redusere utgiftene til arbeidsledighetstrygden. Kuttene kommer ikke i utbetalingene til hver enkelt, men i det at vi vil få flere ut i jobb, slik at færre trenger pengene». Her må Solberg og Høyre ha satt en uoffisiell norgesrekord i løftebrudd og manglende måloppnåelse per setning:

erna forside
Faksimile fra Dagbladet 6. september 2013.

Høyre skulle først sørge for at flere kom ut i jobb – slik at færre trengte arbeidsløshetstrygd. Her har virkeligheten vært hard mot Ernas store plan. Vi ser nå det høyeste antallet arbeidsledige SSB noen gang har målt. Målt i prosent er ledigheten for tiden 4,7 prosent. I valgkampen i 2013 mente Solberg og Høyre at de rødgrønne hadde mislykkes i arbeidet med full sysselsetting (NTB, 30. mai 2013). Da var den på 3,7 prosent.

Så skulle utgiftene til arbeidsledighetstrygd ned. Det var i hvert fall planen. Slik gikk det ikke. Utgiftene har ikke gått ned, men kraftig opp under Høyre og Fremskrittspartiets ledelse. Utbetalingen av dagpenger har bare de siste to årene økt med 38 prosent, til 16 milliarder kroner i året.

Det var i hvert fall planen. Slik gikk det ikke.

Økonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU, og seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret peker i tillegg på tap av verdiskaping når folk ikke er i jobb. Ifølge forskernes beregninger er det direkte samfunnsøkonomisk tapet på svimlende 35 milliarder kroner årlig. Dessuten ligger det store langtidskostnader knyttet til vedvarende ledighet, som er vanskelig å tallfeste nøyaktig.

Kunnskapsnivået synker og sannsynligheten for å forbli permanent utenfor arbeidslivet stiger jo lengre ledigheten varer. Og høy ledighet gjør at stadig flere unge kommer sent ut i arbeidslivet. Frisch-senteret har vist at ungdom som søker arbeid i en tid med lavere sysselsetting, kan forbli uten jobb i årevis, også etter at ledigheten generelt har gått ned. For unge på vei inn i arbeidslivet vil økt ledighet ha langvarige effekter i form av lavere inntekt og ledighet i mange år.

Regjeringen valgte raskt å kutte i ytelsene til den enkelte arbeidsløse.

Det er en klar sammenheng mellom høy ledighet og økt uføretrygd. I en seksårsperiode etter at noen har mistet jobben, øker risikoen for å bli uføretrygdet med mellom 50 og 100 prosent, slår Frisch-senteret fast. Og veien ut av arbeidslivet er langt kortere enn veien inn igjen. Når man først har havnet på uføretrygd er det svært få som kommer tilbake inn i arbeidslivet. Arbeidsledighet som metode for omstilling er kostbar politikk.

Regjeringen valgte raskt å kutte i ytelsene til den enkelte arbeidsløse. Slik Solberg før valget lovte at de ikke kom til å gjøre. I år er den første sommeren der arbeidsløse, eller de som nettopp har kommet seg i jobb etter en periode som arbeidsløs, ikke får penger til å ta ferie. Staten sparer 1 milliarder kroner på dette. Dessuten er sluttvederlaget ved oppsigelse – som særlig eldre arbeidstakere har hatt glede av, vedtatt beskattet. Det taper mange eldre, arbeidsløse titusenvis av kroner på.

Oljepengebruken var også sentral i «Ernas store plan». Stoltenberg-regjeringen hadde nemlig brukt oljepengene feil – på «barnehager, trygd, kultur og sykehjemsplasser». Nå var det i stedet «kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser» som skulle prioriteres (Dagbladet, 6/9-13).

nyhetsbrevet

Den varslede, store vridningen av oljepengebruk til kunnskap, har imidlertid landets elever og deres foreldre sett lite til. Summerer man opp de nye tiltakene på forslaget til skolebudsjettet for 2016, er beløpet 208,5 millioner. Høyres tidligere fanesak er avspist med 0,8 prosent av økningen i oljepengebruken. I forslaget til budsjett for 2016 foreslo regjeringen over 40 ganger mer i nye skattekutt enn til styrking av grunnopplæringen i skolen.

Når det gjelder infrastruktur holder den blåblå regjeringen seg i all hovedsak til den økte ressursbruken som ble varslet i Nasjonal transportplan (2014-2023, som ble lagt fram av Stoltenberg II- regjeringen). Det er ingen tegn til de årlige økningene på mange titalls milliarder ekstra, som særlig Fremskrittspartiet varslet.

Når Egon Olsens «genniale» planer mislykkes, endte han med å bli satt inn.

Det er et element i den «store planen» som faktisk er blitt satt ut i livet. Som er blitt prioritert knallhardt i krisetider: Skattekutt. Skattekuttene koster 50 millioner kroner, hver eneste dag. I Ernas store plan understrekes det at oljepengene nå skulle brukes til skattekutt som er «vekstfremmende».

Oljepenger har de brukt. Oljepengebruken økte like mye på tre år, som på de foregående 10 årene. Fra første budsjett – før både oljeprisfall og flyktningkrise – og ved hver korsvei siden, har regjeringen forsynt seg derfra.  Men hvor mange arbeidsplasser regjeringens viktigste satsning skaper, kan eller vil de ikke si. En fersk SSB-rapport viser tydelig at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt virkemiddel for å skape nye jobber, og fremme vekst.

Når Egon Olsens «genniale» planer mislykkes, endte han med å bli satt inn. Erna Solbergs manglende gjennomføringskraft bør slutte med at hun og de blåblå kastes ut av regjeringskontorene i 2017.

(Dette er en noe omarbeidet og utvidet versjon av en tekst som ble publisert i papirutgaven av Klassekampen 21. juni 2016).

nyhetsbrevet