Grenseløs privatiseringsiver

Fremskrittspartiets og Høyres driv for privatisering i kommunene har ført til budsjettsprekk, underbemanning og demente beboere som mister kjente ansikter å forholde seg til.

Forrige måned fikk vi høre at 154 ansatte ved to sykehjem i Bergen sa opp sine stillinger. Bakgrunnen var at kommunen hadde bestemt seg for å privatisere sykehjemmene, i et tiltak som uten tvil vil svekke de ansattes lønns- og pensjonsvilkår. At de ansatte lenge før hadde varslet om at privatiseringen ville gå dårlig, så ikke ut til å gjøre inntrykk på FrPs eldrebyråd i byen, Hayley Anita Henriksen. Til BA sa hun som svar på oppsigelsene at byrådet gikk videre med privatiseringen «for å fortsette å styrke eldreomsorgen i Bergen». De ansattes lokale tillitsvalgte fra Fagforbundet kunne på sin side si at FrP sin såkalte styrking av eldreomsorgen gjorde at også hun nå prøvde å finne seg en annen jobb.

Tillitsvalgte på omsorgshjemmet kunne fortelle at hun var mest lei seg for hjemmets beboere med demens.

Situasjonen i Bergen er ekstrem, men de er langt ifra alene i denne saken. I Ålesund, hvor Fremskrittspartiet har en av sine få ordførere, prøvde man å privatisere Hatlane omsorgssenter. Ifølge de ansatte ville en privatisering bety at de måtte stå fem år lengre i arbeid, og på toppen av dette miste én million kroner i pensjon. Åtte av dem sa opp stillingene sine, og den nye arbeidshverdagen førte til færre ansatte og høyere sykefravær. Ålesund kommune måtte dermed bruke en millionsum på blant annet økt vikarbruk og overtid for de som ble værende.

Fagforbundets tillitsvalgte på omsorgshjemmet kunne fortelle at hun var mest lei seg for hjemmets beboere med demens. De har behov for trygge rammer og kjente ansikter, ikke ukjente vikarer og ansatte som bytter jobb så fort de kan. Privatiseringen ble til slutt stoppet. Prislappen på kaoset ble åtte millioner kroner, på toppen av mye unødvendig stress for de ansatte og beboerne.

Ansatte på blant annet Bjølsenhjemmet kan fortelle om hvordan de nå får lavere lønn for innsatsen sin.

Det samme ser vi over hele landet. Fremskrittspartiet og Høyre presser på for privatisering i prosesser som skaper uholdbare situasjoner for både ansatte og beboere, før de ofte må snu i ellevte time etter å ha sløst masse penger på det hele. I Moss ble en privatiseringsprosess stanset i ellevte time etter at de ansatte hadde levd med hjertet i halsen, som de beskriver det selv. Til slutt stemte bare FrP for privatiseringen. I Oslo har de borgerlige vært flinkere til å få gjennom privatiseringene, og allerede kan ansatte på blant annet Bjølsenhjemmet fortelle om hvordan de nå får lavere lønn for innsatsen sin i helsevesenet.

At disse sakene får begeret til å renne over for de ansatte som faktisk jobber i helsevesenet, burde ikke overraske. Ifølge en medlemsundersøkelse hos Norsk Sykepleierforbund ønsker én av tre medlemmer å bytte jobb. Kanskje enda mer urovekkende ønsker nesten én av fem å forlate helsevesenet helt. Grunnene de oppgir er ganske som forventet: for lav lønn og for høy arbeidsbelastning. Det er god grunn til å tro at dette også gjelder andre som jobber på gulvet i helsevesenet vårt.

Det er snakk om menneskene som skal ta vare på resten av oss.

Når vi vet at en av samfunnets største oppgaver framover blir å finne nok folk til å jobbe i helsevesenet, skulle det bare mangle at de som tar disse jobbene, også skal få en anstendig arbeidshverdag. Det er tross alt snakk om menneskene som skal ta vare på resten av oss. Derfor er det verdt å spørre hvorfor Fremskrittspartiets og Høyres politikere tar så lett på å gamble med nettopp disse ansatte og deres arbeidshverdager, stikk i strid med de ansattes egne ønsker. Privatiseringshungrige politikere gir heller ikke lett opp. Etter et feilet privatiseringsforsøk i Trondheim, kunne Høyres byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge fortelle at de ville prøve igjen hvis de vant kommunevalget i 2027.

At de ansatte slår alarm om privatiseringen, virker rett og slett ikke å gjøre inntrykk. Høyres ordfører i Skien kommune måtte gå tilbake på sine løfter om at ingen i kommunen skulle få dårligere lønns- og pensjonsvilkår grunnet privatisering. Da kunne han likevel trøste med at om «man ikke er fornøyd med de vilkårene man får så er det mulig å finne seg andre steder å jobbe».

Den muligheten ser vi nå at de ansatte ved sykehjemmene i Bergen benytter seg av. Skal vi tro Fremskrittspartiets og Høyres kommunepolitikere, blir det heller ikke siste gang.

Kommentaren ble første gang publisert i Dagsavisen.