Naivt å tro på en «mykere» Trump

Den norske regjeringen møtte onsdag formiddag valget av Donald Trump som USAs neste president med ønsker om godt samarbeid og ønsketenkning om at vi ikke vet hvilken politikk den nyvalgte presidenten vil følge.

Statsminister Erna Solberg var forsiktig, men gratulerte Trump med seieren og vektla at USA er Norges nærmeste allierte.

– Vi ønsker et godt samarbeid med Donald Trump og hans administrasjon når den kommer på plass, sa Solberg. På en pressekonferanse tilføyde hun at «verdenssamfunnet står overfor utfordringer, og vi trenger USAs lederskap i mange krevende saker». Hun sa også, ifølge VG, at «det er for tidlig å konkludere noe om hvordan hans politikk vil bli, men et samarbeid er i USAs interesse og i Norges interesse».

Utenriksminister Børge Brende gikk lengre i å spå en «mykere» Donald Trump som president.

–  Vi må skille mellom Trump på Twitter og den nye politiske amerikanske administrasjonen. Han sa i sin takketale at han ville bygge bro og føre det amerikanske folket sammen. Det trengs nå en annen politisk retorikk og ordbruk enn det som har preget den amerikanske valgkampen, sa Brende i Stortingets spørretime.

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik sa til NTB at det amerikanske folket har talt, og det må respekteres. «Vi vet lite om hva slags politikk Trump vil komme med».

Bakstreverske politiske vedtak som vil sette USA langt tilbake, står i kø.

Den tyske regjeringen klarte umiddelbart å formulere sine gratulasjoner til Trump tydeligere og mer prinsipielt. Forbundskansler Angela Merkel (CDU) minnet om de sterke forbindelsene mellom Tyskland og USA, som bygget på felles verdier: «Demokrati, frihet, respekt for menneskers rettigheter og verdighet uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politiske meninger». Og «på basis av disse verdiene» tilbød hun Trump «et nært samarbeid». Det var indirekte, men så klart at det ikke kan misforstås. Merkel framhevet også kamp mot fattigdom og terror, og for en framtidsrettet klimapolitikk. Trump vil som kjent trekke USA fra Paris-avtalen.

Utenriksminister Frank-Walter Steinmeier (SPD) var mer direkte og mindre diplomatisk: «Betydningen av valgresultatet, også for oss, må overhodet ikke undervurderes», sa han. Tyskland må innstille seg på at amerikansk utenrikspolitikk blir mindre forutsigbar. «Jeg vil ikke skjønnmale noe: Ingenting blir enklere, mye blir vanskeligere». Han sa likevel at han «ikke ville prisgi» de transatlantiske forbindelsene fordi de utgjorde «fundamentet for Vesten».

SPDs leder Sigmar Gabriel omtalte USAs påtroppende leder som «anføreren for en ny, autoritær og sjåvinistisk internasjonale», bestående av Erdogan, Le Pen (og Sarkozy), Kaczynski i Polen, Wilder i Nederland og det tyske partiet AfD.

Forhåpningene om at Trump straks skal moderere seg når han er kommet inn i Det ovale kontor, kan ikke kalles annet enn fromme ønsker. Han og hans stab har allerede i flere måneder forberedt hva han skal gjøre og hva som skal være begynnelsen. Selv om han i seierstalen sa han skulle være «alle amerikaneres president», skal han vise seg som en handlingens mann, en som kan imponere tilhengerne og sjokkere motstanderne.

En lærling med bisarre synspunkter skal overta ansvaret for atomknappen.

Trump har holdt kortene tett til brystet. I et intervju med nyhetsbyrået Reuters 25. oktober sa han imidlertid at hans høyest prioriterte saker ville være «å bygge sterkere grenser» (les: mur mot Mexico), å fjerne Obamas nasjonale helsereform, styrke stønaden til militærveteranene og å skape flere arbeidsplasser. I seierstalen natt til onsdag lovet han også et prosjekt for «å gjenoppbygge USAs infrastruktur», altså offentlige, arbeidskrevende oppgaver som veibygging, bruer og flyplasser, og «å doble» USAs økonomiske vekst.

Det er ikke åpenbart at dette er lett å få i gang. Alt som krever økte bevilgninger i Kongressen vil ta tid og kan støte på motstand. Dessuten skal skattene, særlig for de rikeste, reduseres. Skatten på bedriftenes overskudd skal reduseres fra 35 til 15 prosent. Det blir ikke lett å sy sammen for mannen som har lovet «millioner» av nye arbeidsplasser. Han vurderer å legge fram et budsjett med betydelig underskudd, ifølge amerikanske medier.

At fjerning av Obamas helsereform, som har gitt mange millioner fattige amerikanere adgang til helsevesenet, står høyt på dagsordenen, er bekreftet av Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell. Å fjerne den krever imidlertid et vedtak i Kongressen og vil derfor ta noe lengre tid, selv om Republikanerne nå har både Senatet og Representantenes hus.

Ifølge The Washington Post kan to saker bli iverksatt umiddelbart etter at Trump er tatt i ed den 20. januar, på samme dag: Å oppheve Obamas presidentdirektiver, blant annet det som har hindret massedeportasjon av innvandrere, og oppnevnelse av en spesialetterforsker med vidtrekkende fullmakter til å granske og eventuelt rettsforfølge Hillary Clinton.

Det vil utløse ny, stor internasjonal uro.

Som mange vil huske lovet Trump i valgkampen å sende Clinton i fengsel fordi hun ifølge ham hadde begått en rekke forbrytelser og opptrådt korrupt. Den forsonende tonen i seierstalen tolket noen medier straks som at dette neppe ville bli noe av. Men Trumps valgkampsjef, Kellyanne Conway, kunne ikke bekrefte det to dager etter valget. Han ville bare si at spørsmålet ikke var blitt diskutert. Altså er det fortsatt aktuelt.

Andre saker høyt på prioriteringslisten er å innføre en høy skattesats på arbeidsgivere som flytter arbeidsplasser utenlands, og å fjerne regler mot forurensning og kullproduksjon. I tillegg vil Trump oppheve alle våpenfrie soner på skoler og universiteter. Bakstreverske politiske vedtak som vil sette USA langt tilbake, står i kø.

Selv om Trump ikke har presentert noen sammenhengende utenrikspolitiske mål, er det en prioritert oppgave å trekke USA fra atomavtalen med Iran. Det vil utløse ny, stor internasjonal uro. Det samme gjelder Paris-avtalen, den globale klima- og miljøavtalen. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sa i Stortingets spørretime at det ville «svekke USAs ledelse» om Trump fastholdt standpunktene han har hevdet i valgkampen. Det må være tidenes understatement fra Helgesen, som i utgangspunktet aldri har vært tilhenger av kraftuttrykk.

I sine utspill om amerikansk sikkerhetspolitikk har Trump skapt tvil om USA under ham vil stå ved sine allierte i Asia og Europa. Han har antydet at Japan og Sør-Korea bør skaffe seg egne atomvåpen. Han har også sagt at USA «ikke automatisk» ville komme baltiske stater til hjelp om de angripes av Russland og dermed skapt tvil om hvorvidt USA under ham står fast ved NATO-alliansens grunnpilar.

Trump vil også trekke USA ut av inngåtte handelsavtaler.

Senere forsøk på å rette opp uttalelsen har bare bekreftet inntrykket av en amerikansk president helt uten oversikt over verdens sentrale problemer. En lærling med bisarre synspunkter skal overta ansvaret for atomknappen i en verden med mange spente situasjoner: Russland-Ukraina, Syria-Irak, Jemen, Sør-Kinahavet, Øst-Kinahavet, India-Pakistan (Kashmir) og India-Kina, for å nevne noen.

Trump vil også trekke USA ut av inngåtte handelsavtaler som NAFTA (North American Free Trade Agreement mellom USA, Canada og Mexico) og den meget omstridte TPP (Trans-Pacific Partnership Agreement, med tolv medlemsland, men ikke Kina) og har truet Kina med handelskrig. Det siste ler kineserne av, fordi de kan svare med samme mynt og ramme amerikansk næringsliv hardt. Men med den tilspissede situasjonen som er i dag mellom Kina og USA, der Kina i stort tempo utfordrer USA på mange fronter, vil en handelskrig selvsagt bidra med ytterligere destabilisering.

Det spekuleres i USA på om Trump, straks han er innsatt, vil gi det amerikanske forsvaret direktiv om å komme med en plan innen 30 dager for å knuse IS. Han lovet det i valgkampen. Hvis en slik plan omfatter ny utplassering av betydelige styrker i Irak og/eller invasjon av Syria, må den innom Kongressen som neppe ivrer etter å skrive ut nye blankosjekker, selv ikke til Trump.

Han lovet uansett å oppheve Obamas forbud mot såkalt waterboarding.

Et Trump-direktiv om bruk av tortur mot terrorister er også ventet etter at han i 2015 lovet dette i en TV-debatt, selv om han senere sa han ikke ville beordre amerikanske tjenestemenn til å bryte amerikansk lov eller folkeretten. Han lovet uansett å oppheve Obamas forbud mot såkalt waterboarding, der fangen utsettes for det som oppleves som drukning.

Et siste tankekors for dem som måtte tro at en mildere president Trump er i vente fra 20. januar, er den aktivismen og entusiasmen som har vokst fram i USAs høyreekstreme miljøer under Trumps valgkamp. Trump selv har ikke uttalt seg positivt om dette, men spesielt folk tilknyttet det såkalte Alt-Right-miljøet, en ny gruppering, og en del kjente nazister og tidligere Ku Klux Klan-tilhengere, har vært euforiske over hva de har fått til. Nynazister hevder internt at de har spilt en betydelig rolle i å gå på dører og mobilisere velgere til å stemme, i tillegg til å vinne innpass i lokale kretser blant Trump-Republikanere.

«Takket være Trump er etno-nasjonalisme i posisjon til å bli en kraft i amerikansk politikk for første gang på flere tiår», oppsummerte den liberale nettavisen Huffington Post i en lengre reportasje fra høyreekstreme miljøer land og strand rundt i september.

The Economist nevner i en bakgrunnsartikkel om Alt-Right (egentlig Alternative Right, Alternativt høyre) blant annet at Trump i august i år utnevnte Steve Bannon, tidligere sjef for nettstedet Breitbart, til en administrerende direktør-stilling i sin egen valgkampanje. Breitbart hadde til da vært et nettsted som stadig publiserte Alt-Right-innlegg og reportasjer med positiv vinkling. Bannon nevnes nå som kandidat til en høytstående rådgiverstilling i Trump-administrasjonen.

Torsdag kveld kom de første meldingene om et oppsving i rasistisk graffiti og rasistiske angrep.

Hillary Clinton brukte deretter en hel tale til å angripe Alt-Right og Trump for å la bevegelsen bli en del av sentrum («mainstream») i amerikansk politikk. Det ser ikke ut til å ha hjulpet. Sammen med økt virksomhet i væpnede borgerverngrupper som lovet å tre i aksjon om noen manipulerte valget slik at Trump tapte(!), kan man frykte for det politiske klimaet for USAs opposisjon de kommende årene. Torsdag kveld kom de første meldingene om et oppsving i rasistisk graffiti og rasistiske angrep.

Flere overraskelser kan være i vente. På sitt siste valgkampmøte mandag før valget lovet Trump «de største skattelettene siden Ronald Reagan». Alle regler som er unødige og hindrer arbeidsplasser, skal bort. Han skal beskytte religionsfriheten og gjenoppbygge det amerikanske forsvaret og politiet.

«Bare tenk på hva vi kan få til i løpet av en Trump-administrasjons første 100 dager», avsluttet han. Mange grøsser ved tanken.

«En kreftsvulst i vårt demokrati», sa journalisten og redaktøren Fareed Zakaria, kommentator for CNN, spaltist i TIME magazine og Washington Post, om Trump et par-tre dager før valget.

Nå skal de representere den hvite arbeiderklassen.

«Amerikanerne gjorde det. De valgte en hatpredikant til sin president», skriver den konservative, tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitungs utgiver Bertold Kohler. Han mener Trumps mange forvirrende og motsetningsfylte utspill i valgkampen kan sammenfattes som USAs tilbaketrekking til seg selv, en nynasjonalisme under mottoet «sterkest står den som står mest alene». Kohler lar være å nevne Ibsens navn i denne sammenhengen.

Trøst for alle Trumps motstandere er det vel heller ikke at de aller fleste navnene som nevnes som kandidater til stillinger i Det hvite hus og Trump-administrasjonen, er solide veteraner fra det forhatte Washington-maskineriet som Trump utga seg for å protestere mot. Det er til dels meget kjente navn, fra Senatet, Representantenes hus eller tidligere republikanske administrasjoner, alle langt ut på høyresiden.

Nå skal de representere den hvite arbeiderklassen, de arbeidsløse, de forbigåtte? Newt Gingrich, Carl Icahn, Rudy Giuliani, Chris Christie, Richard Haass eller John Bolton? For bare å ha nevnt noen få. Masken faller raskt.