Det er likevel oppsiktsvekkende at Høyre mener at de deler mål og ideologi med det republikanske partiet nå.
– Jeg er ikke Donald Trump, fortalte Høyre-leder Erna Solberg på høstens første partilederdebatt under Arendalsuka. Partiets kommunikasjonsrådgivere var så fornøyde med dette gullkornet at de spredte det vidt utover sosiale medier. Noe som skapte både nysgjerrighet og undring hos mange.
Republikanerne er Høyres formelle søsterparti.
Hvorfor føler Høyre at de må understreke dette? Det kan være fordi Solberg er en av få politikere i Europa som sier at hun ikke er bekymret for at Donald Trump blir president.
Nominasjonen av Trump har likevel satt i gang en debatt – også internt på høyresiden – om det nære samarbeidet Høyre har med partiet som valgte ham. “Republikanerne evner ikke å stoppe den autoritære og anti-demokratiske Trump. Derfor må norsk høyreside ta avstand fra det republikanske partiet”, skrev David M. Myr i en omfattende artikkel i det konservative magasinet Minerva nylig. Civitas Bård Larsen har tidligere stilt spørsmål om Trump bent fram er en fascist.
Foreløpig har Høyre og Erna Solberg ikke tatt denne utfordringen på alvor.
Da holder det ikke å ta muntlig avstand fra Trumps verste eksesser. Høyre må tørre å ta et skikkelig oppgjør med de kreftene som brakte ham til topps, og som i dag dominerer det republikanske partiet.
Høyre har i mange år hatt en meget framtredende posisjon i det internasjonale samarbeidet mellom høyrepartier, og har muligheten til å drive fram et slikt oppgjør. Republikanerne er Høyres formelle søsterparti, og Solberg er viseformann i den internasjonale samarbeidsorganisasjonen for høyrepartier – International Democrat Union. I tillegg har Høyre i Norge i mange år sittet med generalsekretæren og ansvaret for hovedkvarteret, fram til de tyske kristeligdemokratene nå snart overtar.
Organisasjonen ble opprettet av blant andre Reagan og Thatcher i 1983, og samler 88 konservative partier fra hele verden, som har erklært at de har “similar beliefs” og kan samarbeide for å oppnå det de kaller “one strong voice” for høyresidens felles verdier. Her finner vi for eksempel republikanerne, de britiske konservative og de svenske moderaterna.
Det er sjelden man hører Solberg og andre Høyre-politikere løfte fram hvor sentralt de sitter i høyresidens internasjonale nettverk. Eller trekker fram sine tette forbindelser til for eksempel Republikanerne. Årsaken er ikke vanskelig å forstå. I den norske opinionen er det lite eller ingenting å hente på en slik kobling – snarere tvert imot.
Det holder ikke lenger å ta avstand fra Donald Trump.
Det hindret ikke at Høyres valgkampledelse, ved kampanjesjef Dag Terje Solvang, nylig reiste til USA for å lære av republikanerne og drive valgkamp for dem. “Jeg bryr meg ikke om hans politiske standpunkt. Det jeg bryr meg om, er å få mannen valgt”, uttalte han i den forbindelse. I en artikkel i VG 29. juli fastslo partiets generalsekretær at man vil fortsette det formelle, tette samarbeidet man i dag har med Trumps parti.
Høyre og Republikanerne står politisk sammen om store skattekutt og nedbygging av offentlig velferd, og hører slik sett naturlig sammen som høyrepartier. Mange er likevel overrasket over at de siste års utvikling i det republikanske partiet ikke har fått Høyre til å revurdere samarbeidet.
David M. Myr skriver det slik: “Nå ser vi at den norske høyresidens «favoritter» blant det republikanske etablissementet, Marco Rubio, Paul Ryan og John McCain, ikke evner å ta avstand fra Donald Trump, til tross for at mannen er autoritær, har et fullstendig uakseptabelt kvinnesyn, oppfordrer til politisk vold, og målbærer og nører opp under rasistiske holdninger. Likevel er sentrale republikanere, og partiet selv, mer opptatt av at Trump skal slå Clinton. Det er kanskje skuffende, men det er knapt nok noen overraskelse.
Alle ser at Erna ikke er Trump.
Det holder ikke lenger å ta avstand fra Donald Trump. Tiden er inne også for et oppgjør med partiet som skapte Trump og som nå mangler ryggraden til å prøve å stanse ham. Jeg håper i anstendighetens navn at oppegående mennesker på norsk høyreside tydelig markerer sin avstand til det republikanske partiet.“
Foreløpig har Høyre og Erna Solberg ikke tatt denne utfordringen på alvor. Alle ser at Erna ikke er Trump. Men det er oppsiktsvekkende at Høyre og Erna Solberg fortsatt mener at man har “common views” og “common beliefs“, altså at de deler mål, ideologi og grunnleggende tankesett med det republikanske partiet vi nå ser.
Det kan man ikke flåse seg bort fra.
Først publisert i papirutgaven til Klassekampen 30/8-2016.
Kommentarer