FOTO: AP Photo/Susan Walsh

Happy Thanksgiving

Det ser ut som om amerikanerne denne Thanksgivingen har glemt hvem de er.

Denne uken er det Thanksgiving her i USA. Hvert år benåder presidenten en kalkun. Det sies at Donald Trump liker den jobben. Det er faktisk to kalkuner, for det må være en varafugl i tilfelle forfall. Bare én vinner benådning. «This was a fair election» fortalte han den tapende kalkunen i 2018. I motsetning til årets presidentvalg, altså.

Thanksgiving passer ekstra godt i år. Abraham Lincoln gjorde den til offentlig helligdag for å skape samhold i et splittet land. Det var kanskje i overkant optimistisk siden dette var midt under borgerkrigen. Ideen kom for øvrig fra Sarah Hale, USAs første kvinnelige magasinredaktør og forfatteren bak barnevisen «Mary Had a Little Lamb». Siden da har amerikanerne feiret med kalkun hver november.

I et land med så mange folkegrupper, har Thanksgiving til nå vært noe amerikanerne har hatt felles uansett religion og politikk

I et land med så mange folkegrupper, har Thanksgiving til nå vært noe amerikanerne har hatt felles uansett religion og politikk, selv om det er en del indianere som mener de har liten grunn til å feire en tradisjon som begynte med kolonistene. Jeg vil tro de også rister på hodet over årets ferskeste stridstema: Om det er greit å tilbringe langhelgen med storfamilien og på den måten spre sykdom rundt i landet. Og med det er Thanksgiving også blitt politikk. Som vanlig er det republikanerne som følger Trumps formaning om å ikke la viruset kontrollere hverdagen og demokratene som synes man absolutt bør gjøre det.

Men først skal altså Donald Trump benåde en kalkun. Det blir den første av mange benådninger nå når han snart må forlate embetet. Mest spenstig er det at han visstnok planlegger å benåde seg selv. Det er uklart om han har anledning til det. Men han kan definitivt benåde de som har havnet i gapestokken for ham: Rudi Giuliani er under etterforskning for aktiviteter i Ukraina. En rekke støttespillere ble siktet etter Robert Muellers etterforskning av valget i 2018. Demokratene lyster etter hevn, og de som på Trumps ordre holdt barn fanget i bur vil nok gjerne ha litt rettslig beskyttelse. For ikke å snakke om alle de som Trump kan ha nytte av å gjøre en tjeneste nå når han skal hjem og redde bedriftene sine.

For å være på den sikre siden, kan han benåde sin egen familie for ethvert tenkelig lovbrudd de kan ha begått. Det er presedens for det. Bill Clinton benådet broren sin, og Gerald Ford benådet Richard Nixon for alle lovbrudd han måtte ha begått, kjente eller ukjente.

Presidentens rett til å benåde er begrenset til føderale lovbrudd. Derfor blir det spennende å se hva som skjer på delstatsnivå til våren. I New York er Trump fremdeles under etterforskning for betalinger til «Stormy Daniels», den eksotiske skuespilleren som det påstås han betalte for å tie om forholdet deres. Han etterforskes for bank- og skattesvindel, noe som kan medføre fengselsstraff. I beste fall vil han skylde skattemyndighetene millioner av dollar. Det er derfor Trump har holdt skattemeldingene sine hemmelige. Etter at The New York Times offentliggjorde deler av dem, er det klart at skatteplanleggingen hans var langt utover det lovlige.

Trumps benådninger kommer til å bli møtt på samme måte som tvitringen og talene hans: Apoplektisk anfall hos demokratene og skuldertrekk hos republikanerne

Trumps benådninger kommer til å bli møtt på samme måte som tvitringen og talene hans: Apoplektisk anfall hos demokratene og skuldertrekk hos republikanerne. Mange av de som stemte på Trump vil ha full forståelse for at han vil beskytte seg og sine mot elitene som kommer for å ta hevn.

Dagens motsetning i USA er ikke mellom venstre og høyre, det er mellom elitene og folket. Biden vant valgkretser hvor folk har det bra, Trump vant der de sliter med økonomien. Det er ikke bare lavt udannede, fattige arbeidere som støttet Trump. Administrasjonen hans er full av outsiders, folk som ikke hadde innpass i det gode selskap før Trump slapp dem inn, for eksempel Stephen Miller, som gikk fra å være ekstremist til å bli den sentrale personen bak Trumps hjertesak, innvandringspolitikken. Det er en egen klasse av ny-eliter som har fått makt, og det er Trumps populisme og ekstremisme som har vært inngangsbilletten. Dette er ikke et nytt fenomen. USA har lenge hatt et religiøst parallellsamfunn av universiteter og media; de hadde sin døråpner i George W. Bush. De nye populistiske talspersonene for menigmann kan bli Trumps lengstlevende bidrag til politikken i Washington DC. De kan bli et positivt bidrag, særlig om de viser elitene på venstresiden hvordan de kan finne tilbake til nåtidens arbeiderklasse.

Dagens motsetning i USA er ikke mellom venstre og høyre, det er mellom elitene og folket

Måneden etter at han hadde tredd Thanksgiving ned over hodene på sørstatene som et symbol på enhet, talte Lincoln under innvielsen av en kirkegård for de falne ved Gettysburg, borgerkrigens blodigste slag. Han brukte bare 272 ord på å legge frem sin visjon for Amerika, med en innledning enhver amerikaner har hørt: «Fourscore and seven years ago our fathers brought forth, on this continent, a new nation, conceived in liberty, and dedicated to the proposition that all men are created equal.»

Lincoln fant ikke det opp selv. Grunnen til at barneskoleelevene her fremdeles leser The Gettysburg Address er at han fant frem igjen Amerikas sjel. Den var blitt borte med slaveri og borgerkrig. Frihet, demokrati og likhet for alle, i et eksepsjonelt Amerika.

På samme måte som da, ser det ut som om amerikanerne denne Thanksgivingen har glemt hvem de er. Republikanerne støtter en juksemaker som lyver så det renner og demokratenes vekkelsesbevegelse vil omskrive historien og skape et nytt rasehierarki. Hvordan ble det slik?

Det ser ut som om amerikanerne denne Thanksgivingen har glemt hvem de er

Demokratene peker på at civics – samfunnslære – og historie ikke undervises godt nok i skolene lengre, slik at velgerne ikke lenger vet å holde seg informert. Republikanerne peker på at demokratene uansett vil revidere historien. Demokratene svarer at den mest revisjonistiske presidenten noensinne er Donald Trump, som har ødelagt Amerikas status i verden. Republikanerne svarer at det var Obama som reiste rundt i verden og unnskylte og beklaget seg for alle de overgrep hans forgjengere hadde begått i tidenes løp, og at slikt var det motsatte av den troen på egne idealer som gjør Amerika eksepsjonelt.

Begge sider refererer til historien. Men de glemmer det som Lincoln minte tilhørerne om i 1863, «that from these honored dead we take increased devotion to that cause for which they here gave the last full measure of devotion – that we here highly resolve that these dead shall not have died in vain.» I den amerikanske mytologien er historien et felles prosjekt: Amerika er et land hvor idealet er å stadig bli bedre, hvor hver generasjon aktivt prøver å forbedre seg fra den forrige, og hvor det idealet i seg selv gjør Amerika til et eksempel til etterfølgelse. Det er ikke noe å unnskylde seg for, som Obama gjorde. Å innse at man ikke er perfekt er en dygd, så lenge man stadig prøver å gjøre noe med det, dag for dag og skritt for skritt. Dét er den amerikanske sjelen.

Å innse at man ikke er perfekt er en dygd, så lenge man stadig prøver å gjøre noe med det, dag for dag og skritt for skritt. Dét er den amerikanske sjelen

Ved Gettysburg avsluttet Lincoln med å si at «we here highly resolve that these dead shall not have died in vain—that this nation, under God, shall have a new birth of freedom, and that government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth.» Han minte folk om alt hva fedrene hadde kjempet for å få sine samtidige til å sette pris på det de hadde. Dersom høyresiden i USA slutter å finne opp fakta fordi de ikke passer med Trumps fantasier, dersom venstresiden slutter å utradere historien fordi den ikke passer med deres nyvekkede idealer og dersom begge sider begynner å sette pris på det de har: den mektigste frie nasjonen i verden, så tror jeg det er håp for Amerika også. Happy Thanksgiving.