Utfordringene skolen nå står i, setter Høyre i en kilen situasjon. Den gamle oppskriften for skolen virket ikke etter planen.
Etter at vi før jul fikk nedslående tall om elevenes resultater i lesing og matte, har flere kalt det en «dom over høyreskolen». Høyreskolen har mislykkes betraktelig i å oppnå sine egne mål, skrev Paul Beaumont i Aftenposten. Høyreskolen har gitt rekorddårlige Pisa-resultat, skrev Morgenbladet-kommentator Aslak Bonde.
Men et krafttak for å få mobilen ut av skolen, er ikke nok.
Den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, har hatt en offensiv start på jobben. Mest er hun blitt lagt merke til for tydelighet i det svært viktige veiskillet om mobilbruk i skolen, der mange foreldre nå lettet ser at de endelig har fått en alliert i kampen mot de avhengighetsskapende og oppmerksomhetsødeleggende kinesiske og amerikanske algoritmene.
Krafttaket mot blinkende apper som kunnskapsministeren har gått i bresjen for, er på overtid. Vi trenger klasserom med konsentrasjon og læring. Og i tallene fra PISA-forskerne kommer det klart fram at elevene opplever mobilen som et forstyrrende element.
For Arbeiderpartiet og regjeringen er det utfordrende fordi det krever svar langs mange akser på en gang og en stor jobb.
Men et krafttak for å få mobilen ut av skolen, er ikke nok. Mange piler peker nemlig nedover for skolen på en gang om dagen. Læringsmotivasjon, mobbing, lesing, matte, vold, digitale forstyrrelser. Det er rett og slett komplekst. For alle som er opptatt av hvordan det går med våre yngste, er det veldig bekymringsfullt. Men for alle som er engasjert i skolepolitikk er det også en veldig interessant situasjon, fordi det utfordrer skolepolitikerne våre på nye måter.
For Arbeiderpartiet og regjeringen er det utfordrende fordi det krever svar langs mange akser på en gang og en stor jobb. For eksempel: Å løfte lærerens autoritet i klasserommet og i møte med byråkraters målesystemer og foreldre som krever sitt, er et ansvar på samfunnsnivå, og som pappa til tre stykker som er kommet ganske langt i skoleløpet: her tror jeg vi foreldre også har godt av å bli utfordret mer.
Ikke minst: Det må gjøres mer for å snu nedgangen i elevenes læringsmotivasjon, blant annet gjennom å aktivisere både elevenes hoder og hender i større grad. Hvordan kan politikken bidra mer?
Det var overraskende at det ikke kom et eneste spørsmål eller utfordring fra Høyre om skole, partiets gamle profilsak.
Her er det lovende takter at begge statsrådene i Kunnskapsdepartementet går sammen med Utdanningsforbundet og KS om en plan for å «redde læreryrket» Det er også veldig bra at regjeringen kom med friske penger til fysiske skolebøker og praktisk utstyr til elevene. Men som situasjonen tilsier: det er mye arbeid igjen.
For Høyre skaper de dårlige Pisa-resultatene en ekstra kilen politisk situasjon, fordi partiet selv har løftet prøvene til selve lakmus-testen på vellykket eller mislykket skolepolitikk. Erna Solberg gikk i 2009 så langt som å garantere bedre Pisa-resultater hvis Høyre vant valget.
Elevene som tok Pisa-testen i 2022, var andreklassinger da Solberg-regjeringen troppet på. En mer tydelig dom over det som har vært en profilsak for Høyre lenge, skal man se lenge etter. Partiet har rett og slett mislykkes totalt i det som var viktigst, ifølge dem selv.
Det er pussig at et parti som burde ha alt å tjene på å ta eierskap til framtiden, ikke er orientert mot de løpende debattene på feltet.
Det er lite som foreløpig tyder på at Høyre har planer om å gjøre annet enn det som har vist seg som en vellykket strategi også i andre kriser partiet har stått i det siste året: Sitte stille i båten og vente på at det blåser over. En god illustrasjon er Stortingets muntlige spørretime nylig, der stortingsrepresentantene kunne utfordre kunnskapsministeren om hva de vil. Det var overraskende at det ikke kom et eneste spørsmål eller utfordring fra Høyre om skole, partiets gamle profilsak.
Jan Tore Sanner har vært bemerkelsesverdig usynlig i rollen som utdanningspolitisk talsperson, trass i å være en av Høyres tungvektere som har drevet med utdanningspolitikk siden 90-tallet. Faren for partiet er at folk begynner å se på Høyre som et parti av gårsdagens skolepolitikk: Har Høyre logget av i diskusjonen om skole?
Det er pussig at et parti som burde ha alt å tjene på å ta eierskap til framtiden, ikke er orientert mot de løpende debattene på feltet.
For alle våre er det nok av negative piler som må snus i skolen. Det krever også nytenkning og nye svar.
Kommentarer