Har sykehjemmene råd til Frps skattekutt?

Akkurat nå er Fremskrittspartiet Norges desidert største parti på meningsmålingene. Jevnt over får de tommel opp fra rundt hver tredje nordmann når meningsmålingsbyråene ringer rundt. I Dagsavisens siste måling, forrige uke, fikk Frp 29,9 prosent oppslutning.

Med litt over 500 dager til neste valg er det fremdeles mye som kan skje – men står dette seg, kan det snu det politiske Norge på hodet. Oppslutningen er langt høyere enn Frps beste kommunevalg i 2007. Ikke siden Carl I. Hagen har det vært så tydelig at Frp, ikke Høyre, er det ledende partiet på borgerlig side.

Å fjerne den kommunale formuesskatten betyr et kutt fra Frp på rundt 11 milliarder til kommunene.

Det er oppsiktsvekkende at ikke de politiske konsekvensene av dette blir mer diskutert. Hva har det å si for hverdagen til folk i Norge med et slikt fundamentalt skifte i politikken?

Ett viktig forslag fra Frp jeg har ikke hørt eller sett en eneste journalist problematisere tydelig, er det gigantiske kuttet Fremskrittspartiet har foreslått til landets kommuner. Kanskje er det fordi kuttet er skjult i et teknisk budsjettgrep.

Når Fremskrittspartiet går inn for å fjerne hele formuesskatten, fjerner de også milliarder direkte fra kommunene. Formuesskatten er nemlig innrettet sånn at en rundt en tredel av den er bestemt som en rent kommunal skatt.

Å fjerne den kommunale formuesskatten betyr et kutt fra Frp på rundt 11 milliarder til kommunene. For norske kommuner er dette en sum som er så stor at det er vanskelig å få grep om den. Dette er en helt annen skala enn andre kutt Fremskrittspartiet har støttet i kommunene de siste årene. Som kuttene i Oslo, som ga nedskjæringer i forebygging av kriminalitet i bydelene. Eller kuttene i Bergen, som ga dyrere SFO for barna.

To måter å illustrere størrelsen på er dette: Å kutte 11 milliarder til kommunene tilsvarer mer enn en tidel av all hjemmetjeneste i Norge, der eldre og andre med behov får hjelp med å spise, ta medisiner og grunnleggende hygiene. Eller, regner man det i stedet i sykehjemsplasser, vil det være snakk om nesten 6000 av de 37.000 sykehjemsplassene vi har rundt omkring i kommunene våre.

Men det er også et spørsmål om politiske valg.

Jeg har aldri sett Frp bli utfordret på inndekningen av kuttene i den kommunale formuesskatten – trass at Sylvi Listhaug har uttalt at partiet ikke trenger mer enn to år på å fjerne formuesskatten helt.

Dyrtida gjør at det er tøft i mange kommuner nå. Der jeg bor har kommunen for eksempel redusert åpningstida i barnehagen til ungene i flere omganger. Uroen ute i verden legger et press på den norske økonomien som også treffer Kommune-Norge. Det på toppen av økte utgifter til flere eldre – for eksempel er det forventet 100.000 flere med demenssykdom i Norge i 2050 enn i dag. Uavhengig om ordføreren er rød, blå, grønn eller noe helt annet, er det tøft å få endene til å møtes i Kommune-Norge nå.

Men det er også et spørsmål om politiske valg – for eksempel om skatt for å finansiere velferd. Det spørsmålet er mer aktuelt enn på lenge, med Frp som førende parti på borgerlig side.