Heldagsskolen som forsvant

Etter skolestart siste uke kom min datter gledestrålende hjem. De skulle få gratis skolemat. Etter noen dagers prøving er dommen at det er ikke noe kongemåltid. Det serveres ikke kjøtt eller kylling, og hummus er bare måtelig poppis hos fjortis, men det er en start.

Å velge mellom lærere og mat burde ikke være problemstillingen.

Hvis Høyre vinner valget i hovedstaden, forsvinner smulene til de unge like fort som de kom. Det samme kan skje i Viken der alle videregående elever fra i høst skal få gratis mat på skolen. Eller i Stavanger der ordningen med gratis mat til byens elever skal utvides i høst. I Trondheim, der gratis skolemat står på menyen denne høsten, kan det fort bli med den rødgrønne drømmen.

– Skolemat er utrolig viktig. Det gir bedre helse, mer ro og dermed bedre læring for alle i klasserommet, sier Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap). Så enkelt, så tydelig kan det sies. Det burde da være et faktum hva mat og rett ernæring gjør for læring?

Men skolen er ei ideologisk gryte. Det røres og kokes, og ingrediensene er nær sagt uendelige. Da det ble samlet inn forslag i forkant av de nye læreplanene, kom det inn 14.000 innspill. Skolen er så visst ikke lenger bare lesing, skriving og regning, men skal nå også omfatte personlig økonomi og entreprenørskap, nettvett og kildekritikk, kjønn og identitet. Skolen er samfunnets columbi egg. Svarene på mange av de store spørsmålene er ofte Skolen.

Hvor ble det av diskusjonen, av vyene?

I Oslo advarer byrådet om at Høyre vil gjeninnføre betaling for skolefritidsordningen. Reformen med en mer rettferdig modell for opptak til videregående skole, vil garantert skrotes. Høyre vil stenge ned alle lokale forsøk med gratis mat i skolen. I matpakkelandet Norge er da ungene satt opp med matpakker, og derfor er det ingen grunn til å søle bort fellesskapets penger på mat til ungene. Nei til mat, ja til flere lærere, mener derfor Høyre.

Hvis det er et område i samfunnet vi må kunne si ja takk, begge deler, er det skolen. Å velge mellom lærere og mat burde ikke være problemstillingen. Mange spør hva vi skal leve av etter olja. Av barna våre, er svaret. De må gis den beste grunnmuren mulig i livet. Mange har etterlyst den neste store velferdsreformen. Hva er det neste store sosiale løftet? Er det gratis tannhelse for alle, er det sekstimersdag for de voksne? Eller er det rett og slett heldagsskole for barna? Som bedre kan sikre barn og unge sin mest grunnleggende rettighet − til en god opplæring, tilpasset den enkelte.

Lærer ikke barna å spise sunt hjemme, må de det i skolen.

Hvor ble det av diskusjonen, av vyene? Forsvant de i regnestykkene? Venstresiden med SV og Ap i tet har fjernet ideen om en annen skolehverdag, om heldagsskolen, fra sine programmer. Ap i 2013 og SV før stortingsvalget i 2021. Ingen tar lenger til orde for det. Og når politikerne i valgkampmodus i Oslo debatterer skole, er det ikke de store ideene som dominerer. De slår hverandre i hodet med det aller minste de har − tall for prosentvis endring. Oslo-skolen scorer nå noe dårligere enn før blant elevene med størst utfordringer. Som om dette er et isolert uttrykk for Oslo-skolens kvalitet og utvikling.

Nei, det forteller mest om skolens omland − om hvilke forutsetninger mange barn har hjemmefra.

Diskusjonen burde jo handlet om hva som kan gjøres for å bedre forutsetningene for alle? I Norge er det ifølge Redd Barna 110.000 barn som vokser opp i fattigdom. Én million av oss har bakgrunn fra et annet land. Det gir andre og ofte dårligere utgangspunkt enn hvis man er barn av høyt utdannet, etnisk norsk middelklasse. Statistikken er nedslående forutsigbar når det gjelder hvem som fullfører videregående skole i Oslo.

Sakte, men sikkert bygges det en heldagsskole.

Storsamfunnet er opptatt av skolen som nøkkel. Lærer ikke barna å spise sunt hjemme, må de det i skolen. Er skjermbruken ute av kontroll, må jo skolen stramme inn. Når inaktiviteten truer våre yngste, roper vi på mer tøy og bøy i løpet av skoledagen. Leksene må da kunne gjøres på skolen, stønner foreldre som ikke har krefter og tid. Vi ønsker at skolen skal ha en rolle i livsmestring, sosial trening og konfliktløsning, som voldsforebygger. Og vi er heldigvis blitt opptatt av gutta som henger sånn etter i skolen.

I 2019 kom Stoltenberg-utvalgets rapport om hvordan man skulle takle de tiltakende kjønnsforskjellene i skolen − de som sender gutta til bunns på statistikken. Ett av de tydeligste svarene fra utvalget var å innføre heldagsskole for 1. til 4. klasse. Med rom for mer fysisk aktivitet og lek, mer praksis og mindre teori.

Likevel snakker ingen om hvilket samlende grep som kan tas for at skolen skal kunne romme alle disse kravene og forventningene. Ingen ønsker en skole med flere timer i klasserommet, men hva med en helt annen organisering, med mer tid og andre faglige ressurser? Et sted ikke bare å lære, men å være og med mulighet til utfolde seg på flere arenaer − og høre hjemme. Bare fantasien setter grenser for hvordan en heldagsskole kunne sett ut. Kunne idretten, som til alles store bekymring sliter med frafall og synkende dugnadsånd, vært integrert? Kunne frivillighetens mangfold fått en større plass?

Hvilken kvalitet venter egentlig hjemme på barn som kommer fra skolen 13.30?

Det ville kommet få klager fra foreldre i full jobb hvis noen av aktivitetene som skal presses inn for barn og foreldre på knappe kvelder, hadde blitt del av barnas arbeidsdag. Og de mange unge som har dager fylt av dank og ingenting, kunne kanskje opplevd mer og fått flere muligheter til mestring.

Hva med barnas frie lek og egentid når institusjonen tar over, vil mange innvende. Vel, min generasjon foreldre opplever at vi for lengst har tapt mot skjermene. Hvilken kvalitet venter egentlig hjemme på barn som kommer fra skolen 13.30?

Heldagsskolen kommer forsiktig bakveien, selv om ingen våger et mer kraftfullt og resolutt grep om samfunnsutviklingen. Ifølge regjeringen skal det over langen innføres gratis skolemat. Den vil at det skal bli billigere med skolefritidsordning for alle og på sikt skal det bli gratis for alle førsteklassinger. De ansatte i skolefritidsordningen skal tilbys kursing for å øke kompetansen. Sakte, men sikkert bygges det en heldagsskole. Men det går for tregt. Og er for lett å reversere.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)