Hernes må ikke fjernes

Det er ikke alle paragrafer man blir rørt av å lese. §1 i opplæringsloven er et unntak. Den beskriver hvilke verdier vi skal forvalte og overføre til neste generasjon. Den er ikke i tråd med dagens målstyringsfikserte skolepolitikk, men den er i tråd med de signalene politikerne sender om framtidas skole.

Skolepolitikken er i ferd med å ta en u-sving. Likevel er kunnskapsministeren mer opptatt av å redde et nyliberalistisk prosjekt, Kunnskapsløftet. Nå står den siste resten av den «gamle» skolen, Generell del av læreplanen, kanskje for fall.

Mange politikere har glemt at skolen ikke bare handler om fag.

Elevene merker godt det økte presset på konkurranse og prestasjon i skolen. Professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege på Oslo universitetssykehus, Trond Diseth, kom med en bekymringsmelding om barn og unge som stresser seg syke da han nylig deltok på et seminar om Generell del. Læringstrykk og resultatjag gjør at elever blir utrygge og stresset. Den oppvoksende generasjonen lærer ikke å bli skapende mennesker – eller innovative individer, som det heter nå – i et slikt opplæringsmiljø.

Man kan få inntrykk av at mange politikere har glemt at skolen ikke bare handler om fag. Skolen handler også om å danne de menneskene som skal ta over Norge. Lærerens viktigste verktøy i arbeidet har tradisjonelt vært læreplanene. Grunnlaget for lærernes samfunnsoppdrag, ligger i §1 i opplæringsloven, som også kalles formålsparagrafen. Formålsparagrafens innhold er utdypet i en overordnet del av læreplanene, Generell del av læreplanen, som ble vedtatt som forskrift på Stortinget i 1993, etter å ha blitt lagt frem av daværende kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes (Ap).

I april i år kom stortingsmelding 28, “Fag-Fordypning-Forståelse, En fornying av Kunnskapsløftet”. Kunnskapsløftet (K06) ble innført av Høyre-statsråden Kristin Clemet i 2006, og var en innholdsreform, det vil si at det ble store endringer i hva og hvordan elevene skulle lære. Det som er viktig å forstå, er at Kunnskapsløftet også var en styringsreform. Lærerne ble underlagt et helt annet målstyringsregime enn før, der særlig testing av elever og politikerstyring etter nasjonale prøver og internasjonale tester ble innført i større grad.

Stortingsmelding 28 er et forslag om å fornye innholdet i Kunnskapsløftet. Men stortingsmeldingen gir ingen signaler om å tenke nytt når det gjelder styringsreformen Kunnskapsløftet, snarere tvert imot. I forbindelse med stortingsmeldingen står nå også Generell del av læreplanen, altså beskrivelsen av formålet med skolen, foran en fornying.

I lærerstanden er det gjengs at de vakreste tonene kommer fra Generell del.

Det er nærliggende å spørre om det kun er en fornying det er snakk om når det gjelder Generell del, eller om det er en reform. Det kan virke som om kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre, nå ser muligheten til å utligne Generell del av læreplanen med K06. Det vil si at Generell del kan bli en del av styringsverktøyet Kunnskapsløftet, det vil i så fall være en reform. Generell del har nemlig ikke vært en del av styringsverktøyet Kunnskapsløftet før.

Høyre har nå muligheten til endelig å fullføre endringen av skolen og læreplanene som ble påbegynt av tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet etter PISA-sjokket i 2000. Kunnskapsministeren har dårlig tid, det er valg om under et år. Derfor har han som mål at ny Generell del skal være ferdig før høsten 2017.

På grunn av at Generell del av læreplanen står sterkt hos lærere og at den kan oppfattes som politisk, har det vært en nølende tilnærming til endring av dokumentet. Allerede i 2014 oppfordret Kunnskapsdepartementet til debatt, men det har vært svært stille om denne saken inntil nå, da det er opprettet en blogg om Generell del.

Utfordringen for skolen er at K06 i større grad er et styringsverktøy for politikere og byråkrater enn et verktøy for læreren, mens Generell del er et verdidokument. Det er altså en dissonans mellom de to læreplanene. I lærerstanden er det gjengs at de vakreste tonene kommer fra Generell del.

Derfor er det også en ulykke for skolen om den blir endret til et målstyringsdokument.

Generell del av læreplanene er et dokument der formålsparagrafen for skolen utdypes og den beskriver «vekselvirkningen» mellom fagdisiplinene og samfunnsoppdraget. Generell del er med andre ord et forsøk på å operasjonalisere formålsparagrafen til skolen. Det er et vellykket forsøk. De som ikke har lest § 1.1 i opplæringsloven, bør gjøre det.

Dagens skolepolitikk og skolehverdag står langt unna det paragrafen beskriver. For eksempel sier første setningen dette: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring». Dette er vanskelig å måle, derfor blir også dette nedprioritert i et for målstyrt system til fordel for lett målbare mål.

Generell del skal beskrive de verdiene vi vil videreføre gjennom generasjonene og som ikke kommer klart nok frem i de forskjellige læreplanene for de spesifikke fagene i skolen. Generell del står som et symbol på den skolepolitikken som var før Kunnskapsløftet, da verdier og dannelse preget læreplanene i større grad enn i dag. Derfor er det også en ulykke for skolen om den blir endret til et målstyringsdokument.

Vi som jobber med utdanning var spente på innholdet i stortingsmelding 28, fordi den bygger på rapporten Fremtidens skole, en rapport fra et utvalg ledet av professor i pedagogikk, Sven Ludvigsen. Lærere flest var positive til innholdet i rapporten til Ludvigsenutvalget, fordi den gikk i retning av det mange har savnet i skolen – nemlig tid til fordypning i fag, mer vekt på verdier og et skritt bort fra at rigid målstyring skal prege skolen.

Det vil si at dannelse og verdier er blitt presset i bakgrunnen i skolen.

I stortingsmeldingen slås det fast at «Skolefagene blir til i en vekselvirkning mellom hva som vurderes som betydningsfull kunnskap sett fra fagdisiplinen(e)s perspektiv, og hva som er betydningsfull kunnskap for elevene og for det samfunnet de er en del av. (s. 34)».

Med andre ord legges det mer vekt på dannelse, og på samspillet mellom dannelse og kunnskap, enn i læreplanene fra 2006. Meldingen ble godt tatt imot i Stortinget, og Kirke, -utdannings, – og forskningskomiteen understreket noen viktige poenger og ga føringer til regjeringen.

Stortinget ba for eksempel regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Videre bad Stortinget regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017.

Dessuten slo Stortinget fast at «Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.»

De signalene Stortinget gir her, går i en annen retning enn det skolepolitikken har gjort siden 2000. De må ses på som en politisk snuoperasjon. Skoleforskere og lærere har lenge sett at skolepolitikken har vært preget av et instrumentelt læringssyn, satt i system i K06, at lærere og skolen har vært utsatt for detalj- og overstyring og en overdreven testkultur. Stortingsflertallet vil nå ha en utvikling i skolen som preget av tillit til profesjonene, med handlingsrom for lærere og med metodeansvaret plassert hos skolens folk.

Jeg, og de fleste lærere med meg, vil jeg tro, mener Generell del fremdeles er svært aktuell.

Et av argumentene for å endre Generell del, er at den ikke blir brukt nok i skolen. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, ble Generell del av læreplanene fra 1993 hengende ved. Clemet hadde lyst til å endre den, men ga etter for stor motstand fra lærere. Det at man ikke fikk endret Generell del og gjort den til en del av Kunnskapsløftet, var et politisk nederlag for Høyre.

Det var nok ikke politisk flertall for å endre den, og den ble derfor ikke «utlignet» med det nye styringsverktøyet til politikerne, Kunnskapsløftet. Resultatet av at det ble så stor avstand mellom Generell del og resten av læreplanene, og politikeres styringsiver, er at Generell del ikke er brukt i like stor grad som før.

Det vil si at dannelse og verdier er blitt presset i bakgrunnen i skolen, sammen med praktisk-estetiske fag og andre viktige «myke» fagområder. Det er eksempler på at elever kun har tegnet mat i Mat- og helsetimene, og at elevene aldri ser en sløydbenk i løpet av barneskolen.

Med Kunnskapsløftet ble målstyringen innført for fullt i skolen, slik at styringsteknokratene kunne holde kontinuerlig oppsikt med skolene. Motsetningene mellom smale, tellbare, mål, og beskrivelsen av de norske verdiene som vi finner i Generell del, var vanskelig for lærerne å håndtere – hvor skulle tiden til dannelse tas fra når politikere kun var opptatte av å nå de målene som kunne gjøre oss lekre for OECD og PISA-målingene?

Skole handler til slutt mer om dannelse enn kunnskap.

Jeg, og de fleste lærere med meg, vil jeg tro, mener Generell del fremdeles er svært aktuell. Likevel kan den oppfattes som noe uaktuell i språkform og til dels i innhold. Derfor er det en god idé å revidere eller fornye den, som for eksempel bytte ut ordet «minidisk» med strømming.

Det kan også være en god idé, mener jeg, å endre navnet til Overordnet del av læreplanen, slik det er foreslått av Bjørn Bolstad. Men å gjøre den om til en del av et målstyringsregime, som både Stortinget og lærerne er imot, det vil være bakstreversk, upopulært og gjøre Norge til et mindre produktivt land.

Det er ikke nødvendigvis målstyring som gjør at Norge er et produktivt land. De verdiene vi har tatt med oss, spiller også en stor rolle. At verdier er viktig, er norskfaget i skolen et godt eksempel på, noe jeg skriver om i artikkelen Norskfaget som nasjonsbygger, som du kan lese her.

Som sin forgjenger, Kristin Clemet, er også Røe Isaksen ideologisk lavmælt. Han vil ikke si direkte at skolen må styres av politikere, teknokrater og ikke minst konkurransen. Likevel er det et slikt læringssyn han forfekter. Det kom også tydelig frem i stortingsmeldingen om barnehagen, stortingsmelding 19 (2015-2016) “Tid til lek og læring”, der regjeringen forsøkte å sette i gang storstilt testing av barnehagebarn.

Den meldingen fikk også hard medfart i Stortinget. Jeg tror Isaksen vil gå på et nytt nederlag med Generell del av læreplanen, om han ikke er tydeligere på at han er villig til å endre retning i sin skolepolitikk.

Uten dannelsen er kunnskapen lite verdt.

Blant lærere sier mange at det var Gudmund Hernes som personlig skrev Generell del i 1993. Det er nok en overdrivelse, men som utdanningsminister hadde Hernes en stor påvirkning på arbeidet. Dagens kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, sier at Generell del var upopulær da den kom. Jeg mener det ikke stemmer, men det stemmer at Hernes var upopulær blant lærere.

Årsaken var den begynnende styringen av lærerne via læreplanene. Den styringen av profesjonen er blitt forsterket kraftig under Clemets læreplaner, K06. Reform 94 og reform 97, som Gudmund Hernes står bak, ga inntrykk av å være styrende for profesjonen – ja, Hernes hadde nok også som mål at planene skulle ta styring over en tradisjonelt autonom yrkesgruppe. Men det viser seg at lærerne hadde stor handlefrihet innenfor rammen av reformen, sammenlignet med dagens styringsregime.

Mens K06 ga inntrykk av å legge stor vekt på lærernes autonomi, viser det seg at vekten på grunnleggende ferdigheter og testing gjør at læreplanene K06 er mer styrende for lærerne enn noen læreplan før. Siden det er politikerne som har mest eierskap til læreplanene, som et styringsdokument, er det også lettere for dem å legge føringer for hvordan lærere skal jobbe og på hva de skal legge vekt på. Det det blir lagt vekt på, er da det lett målbare, og det som oppfattes av politikere som viktigst, nemlig nasjonale prøver og internasjonale tester.

Vi må bevare Generell del som et verdidokument.

Muligheten for lærerne til å utøve formålet med skolen, som det er beskrevet i formålsparagrafen, er svært svekket siden kunnskapsløftet ble iverksatt, fordi det er lagt for stor vekt på grunnleggende ferdigheter og styring av profesjonen.

I et samfunn som er preget av store omstillinger, er det enda viktigere å beholde verdigrunnlaget i skolen, slik at skolen ikke blir redusert til åndløs øving foran prøver eller streben etter resultater på internasjonale tester, som PISA. Dannelsen, likheten, solidariteten og fellesskapet må – som beskrevet i Generell del – ikke skiftes ut med kunnskapskonkurranser. Skole handler til slutt mer om dannelse enn kunnskap.

Uten dannelsen er kunnskapen lite verdt. Industri- og finansmannen Johan H. Andresen oppsummerte dette fint på et seminar. Som leder ville han «tilsette arbeidstakere som har kunnskapene til å lage en atombombe, men som velger å ikke gjøre det».

Vi må bevare Generell del som et verdidokument. Hernes må ikke fjernes.