Hillary Clinton er døende

I Amerika skjer det ting for tida. Nei, jeg snakker ikke om den nye iPhonen eller rumpene til Kardashians. Jeg snakker om det faktum at Hillary Clinton er døende.

Ja, det er sant! Hun påstod først at hun ikke var det, men ble siden møtt av Trumps fellende argument om at Clinton er en notorisk løgner i verdensklasse. Rik påstand fra mannen som lenge hevdet at Obamas fødselsattest var en svindel, og deretter anklaget han for å ha grunnlagt Daesh. Men det kan jo tenkes at twitterkontoen hans har hatt en finger med i spillet:

Uansett årsak, plutselig har hele verden kastet seg på Trumps retorikk-tog. Absurd.

Til og med her i Norge synes vi at det er verdt å spekulere i sykdommen som et ledd i Clintons “notoriske hang til hemmelighold”, som Aftenposten skrev på sin lederplass på tirsdag. For øvrig uten å nevne at Donald Trump fortsatt ikke har lagt fram noe slags dokumentasjon på selvangivelsen sin. Men hvem bryr seg vel om potensiell økonomisk kriminalitet, når Clinton hoster under talene sine? Vi kunne jo godt ha diskutert Clinton Foundations problematiske koblinger for dens saks skyld, men nå er det altså vedtatt at vi skal bruke tiden på hennes skjøre og kvinnelige kropp.

Hvem bryr seg vel om potensiell økonomisk kriminalitet, når Clinton hoster under talene sine?

Kall meg en krakk, men for meg framstår hele spetakkelet som nok et eksempel på at en overkvalifisert kvinne må jobbe ti tusen ganger hardere enn en inkompetent, mannlig konkurrent.

Foreløpig har ingen i Norge (som jeg har sett) åpnet for spekulasjoner på hvem det var som stilte som dobbeltgjenger for Clinton for en ukes tid siden, da hun viste seg offentlig bare timer etter at hun “kollapset”. Men i Storbritannia er spekulasjonene i full gang, vinduet er for lengst åpnet for konspirasjonsteoretikerne.

For dem som ikke har fått med seg hele debatten er det kanskje noen som fortsatt lurer på hva hun egentlig har pådratt seg. Er det kreft? Fikk hun hjerteinfarkt?

Nei da. Onsdag kveld, amerikansk tid la Clinton kortene på bordet: Hun har en mild, ikke-smittsom lungebetennelse. Gud bevare oss vel!

Hun har en mild, ikke-smittsom lungebetennelse. Gud bevare oss vel!

Og med det skriver hun seg inn i historien som et unntak fra regelen. Få (om noen?) amerikanere i hennes posisjon har noensinne blitt tvunget til å framlegge sykdomsdokumentasjon ved tegn til dødelig kropp. Og tegn har det vært:

• I 1992 kastet George Bush senior opp på den japanske statsministeren, før han deretter besvimte, ingen dokumentasjon ble avkrevd.
• President Franklin D. Roosevelt, som i sin tid fikk polio og derfor ble sittende i rullestol, ble beskyttet av et samlet pressekorps. Dermed visste nesten ingen amerikanere om sykdomstilstanden. Det skal også nevnes at han, på tross av sin sykdom, likevel klarte å bidra med historiske, politiske grep som The new deal og seieren etter andre verdenskrig.
• Dokumentasjonskrav i mediene slapp også president John F.Kennedy, som led av addisons.

Så når også norske aviser kaster seg på det amerikanske hysteri-toget og krever at Clinton skal vise mer åpenhet om hostingen sin, kan jeg ikke la være å tenke: Må vi gjøre dette?

Kjære Aftenposten. Dere kjenner ikke meg, men jeg leser avisa deres av og til. Nå skriver jeg dette avsnittet til dere fordi jeg leste lederen i papiravisa deres den 13. september og fikk lyst til å lufte noen tanker med dere: Kan det tenkes at Clinton ikke valgte, typisk nok, å “satse på at ingen skulle finne ut av det”. Rett og slett fordi det bare var en mild lungebetennelse? Kanskje hun bare regnet med å stille på lik linje som sine dødelige, mannlige forgjengere?

Kanskje hun bare regnet med å stille på lik linje som sine dødelige, mannlige forgjengere?

Var det dumt?

Det kan jo virke sånn. Det kan virke som at Clinton glemte, et sekund, at hun først og fremst er en kvinne. Da er det viktig at også vi sørger for at hun aldri glemmer det igjen. Kvinner kan nemlig dø, det er et faktum det ikke går an å argumentere seg bort i fra.