Ikke hør på denne legen

Berit Nordstrand er legen som lever av å selge kostholdsråd og livsstilsbøker.

I et innlegg på Instagram, hvor hun har over hundre tusen følgere, tar Nordstrand utgangspunkt i en artikkel på forskning.no, der overskriften er «For enkelte med epilepsi kan ketogen diett være en mirakelkur. Men forskerne vet ikke hvorfor». Fra dette trekker Nordstrand konklusjonen at det er lurt å ta tak i kosthold før en begynner med medisiner: «Jeg synes generelt man burde brukt mat som medisin som tiltak FØR legemidler. Mat kan for mange være medisin […] Kanskje har det betydelig effekt for flere tilstander bare å leve anti-inflammatorisk?»

Eksempelet hun bruker på at kosthold bør prøves før medisin, er ikke akkurat noe for folk flest.

Det er åpenbart flere problematiske ting med denne måten å bruke en ting til å markedsføre noe annet. Artikkelen hos forskning.no handler altså om såkalt ketogen diett i behandling av epilepsi. Denne dietten har ingenting med Nordstrands «anti-inflammatoriske» bøker eller produkter å gjøre. Eksempelet hun bruker på at kosthold bør prøves før medisin, er ikke akkurat noe for folk flest. Dietten er svært streng og restriktiv. Det innebærer et kosthold hvor 80-90 prosent av maten er fett, og at man får i seg svært lite protein og nesten ikke karbohydrater. Det er ikke en diett å ta lett på.

Dette vet jeg, fordi min da 2-3-årige datter gikk på denne dietten i et års tid, i håp om å redusere den epileptiske aktiviteten i hjernen hennes. Ketogen diett anbefales blant annet «der det er stor sannsynlighet for dårlig effekt av antiepileptiske medisiner», ifølge Helsebiblioteket. Ketogen diett var ikke det første vi prøvde, og ble heller ikke det siste. Det var dog en av behandlingene som tok mest tid og krefter og som kostet både oss foreldre og datteren vår mye. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg satt med et spesielt regneprogram og laget oppskrifter hvor forholdet fett-protein-karbohydrat måtte stemme nøyaktig overens med det ernæringsfysiologen hadde fastsatt. All maten vi lagde, måtte måles opp med 0,1 grams nøyaktighet (vi fikk låne en laboratorievekt til flere tusen kroner til dette formålet).

Nordstrand sauser sammen to helt forskjellige ting: en spesiell diett som behandling for en diagnose og kostholdet hun anbefaler – og har tjent gode penger på.

Oppstarten av dietten innebar to-tre uker på sykehus, samtaler med lege og ernæringsfysiolog, urinprøver og blodprøver. Bioingeniøren som skulle ta blodprøvene så på rekvisisjonen, og plukket fram et blodprøveglass. Og ett til. Og ett til. Og ett til… Til slutt så hun på alle glassene og den lille jenta mi som skulle fylle dem med blodet sitt, og utbrøt: «Er dette forsvarlig da?»

De første ukene sjekket vi blodsukker og ketose to ganger om dagen. Små nålestikk i bittesmå fingre. Barnetannkremen ble satt bort, den inneholder sorbitol, og sorbitol inneholder litt karbohydrat. Dermed måtte vi pusse tennene med voksen-tannkrem. Vi dro på sydenferie, men det ble ingen is på toåringen. Det var i hvert fall ikke forenlig med dietten. Isteden fikk hun syntetisk sondemat i knappen på magen.

Nordstrand sauser sammen to helt forskjellige ting: en spesiell diett som behandling for en diagnose og kostholdet hun anbefaler – og har tjent gode penger på. Slik hun skriver, virker det nemlig som om det ene henger sammen med det andre. Når mat funker som (eller, like riktig: i tillegg til) medisin mot en spesiell helsetilstand, funker mat som medisin mot andre ting også. Slik er det jo nødvendigvis ikke. Så har også Nordstrand fått kritikk fra Legeforeningens etiske råd for brudd på etiske regler for leger. «Enkelte av opplysningene hun gir er potensielt villedende overfor publikum, og Rådet for legeetikk mener det kan skape unødvendig helseangst», skriver rådet i sin konklusjon.

Det var ikke slik at hun slapp medisiner fordi hun spiste en spesiell type mat.

En annen problematisk ting er den svært lite logiske konklusjonen Nordstrand trekker for å få en svært streng diett mot epilepsi til å handle om at alle plager kan behandles med mat. Å spise sunt og variert og ikke for mye (eller for lite) er selvsagt viktig for å senke risikoen for å utvikle en rekke livsstilssykdommer og plager. Men en streng ketogen diett, slik den brukes for å behandle epilepsi, er ikke sunt for oss andre. En slik diett fører med seg økt risiko for flere ting, blant annet nyrestein. Da min datter gikk på denne dietten, måtte hun i tillegg få flere kosttilskudd, samt medisin for å forebygge nettopp nyrestein. Det var ikke slik at hun slapp medisiner fordi hun spiste en spesiell type mat.

I ettertid la Nordstrand til en setning til slutt innlegget sitt: «Obs! Man må ikke forstå min kommentar dit hen at man bør kutte nødvendige legemidler.» Men setningen «Jeg synes generelt man burde brukt mat som medisin som tiltak FØR legemidler» står der fortsatt. På generelt grunnlag anbefaler hun altså folk å vente med medisiner til de har prøvd å spise seg friske. Det kan i verste fall være farlig.