Høyre-byrådenes ansvarsfraskrivelse

Det er få saker som mobiliserer så mange, unge, gamle, foreldre og besteforeldre, som nedleggelse av skoler. I fjor høst protesterte hundrevis av videregåendeelever fra nedleggingstruede skoler i Innlandet i forsøket på redde skolene sine. I årets 1. mai-tog i hovedstaden utgjorde barn og nissedrakt-kledde foreldre fra nedleggingstruede Nordpolen skole i Oslo den største enkeltgruppen. Vi finner lignende eksempler fra hele landet, særlig de store byene.

Bakteppet er at kommunene skriker etter en bedre økonomi, for å dekke grunnleggende velferdstjenester for befolkningen. Realiteten er at nærmest alle norske kommuner står med begge beina plantet i den varslede eldrebølgen, med færre barn og stadig flere eldre. Midt i bølgen vi befinner oss i, er det altså færre hender, færre arbeidende skattebetalere, samtidig som flere trenger velferdstjenester, som både koster hender, hoder og kroner.

At høyresiden forsøker å legge skylden for en krevende kommuneøkonomi på regjeringen, er intet mindre enn freidig.

Det er åpenbart at kommuneøkonomien må styrkes. At kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har varslet en kommisjon for omstilling i kommunene med mål om å bedre kommuneøkonomien, er en god start. I tillegg ble det i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 15. mai, varslet en økning på 5 milliarder til kommune. Det er en økning som vil bidra positivt det kommende året.

Men at høyresiden forsøker å legge skylden for en krevende kommuneøkonomi på regjeringen, er intet mindre enn freidig, all den tid de styrte landet i åtte år, og eldrebølgen, og med det en tilstrammet kommuneøkonomi har vært varslet i lang tid.

Fra kommunene er det på sin plass å kreve mer penger. Parallelt med økt press på å levere velferdstjenester, er det færre hoder og hender i arbeid. Da er det underlig at kommuner som Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger, under Høyre-styre, velger å tappe kommunen for inntekter ved å fjerne eiendomsskatten. Det er snakk om hundrevis av millioner i tapte inntekter. En slik prioritering kan ikke bety annet enn at det reelt er rom i økonomien for å gjøre store økonomiske prioriteringer i de store kommunene. Og med det, at skolenedleggelser ikke bør skyldes på regjeringen.

I en tid hvor demokratier raseres rundt oss, er det både ryddig og klokt å unngå å tåkelegge hvem som bærer ansvaret for skolenedleggelser.

Det virker å være en selektiv holdning til når byråder, særlig fra Høyre, legger skylden på regjeringen, og når de selv tar ansvar for økonomiske prioriteringer i egen kommune. På sitt verste kommer det til uttrykk som tåkelegging av helt fundamentale maktfordelings- og ansvarsprinsipper mellom forvaltningsnivå, i kampen for å vinne fram med sitt perspektiv.

Eksempelvis tok det under et år fra Oslos byrådsleder Lae Solberg brukte store deler av det økonomiske handlingsrommet i kommunen på kutt i eiendomsskatten, til han varslet «den mest alvorlige økonomiske situasjonen på flere tiår». Når han skulle forklare hvordan Oslo havnet der, pekte han på den generelle verdensøkonomien, det forrige byrådet, og til slutt regjeringen. Det er i beste fall misvisende overfor velgerne.

Der noen jobber for å beholde skoler, bruker andre spillerommet til å fjerne eiendomsskatten.

Og her kommer et avsluttende hjertesukk; demokratiet vårt har en klar rollefordeling mellom ulike forvaltningsnivåer og institusjoner. Flere bør kjenne til disse, både opportunistiske politikere og tabloide journalister. Det var blant annet dette som fikk meg til å skrive boken «Makta er vår: politikk og påvirkning i det norske demokratiet» sammen med Ida Helene Rosenqvist. I en tid hvor demokratier raseres rundt oss, er det både ryddig og klokt å unngå å tåkelegge hvem som bærer ansvaret for skolenedleggelser: kommunene har ansvar for 1.–10. trinn og fylkeskommunen for videregående opplæring.

Med det sagt er den bakenforliggende årsaken i mange tilfeller en presset kommuneøkonomi og dalende fødselstall. Men i flere tilfeller er det resultat av kommunenes egne politiske prioriteringer. Der noen jobber for å beholde skoler, bruker andre spillerommet til å fjerne eiendomsskatten. Det er tross alt en ærlig sak.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.