Høyre tror ikke på det sjøl

“Også i en tid med snevrere økonomisk handlingsrom er Høyre opptatt av formuesskatten. Det virker å være det eneste saliggjørende. Problemet er at man aldri har klart å få fram gode nok bevis på at det er lurt å fjerne den. Høyre har en jobb å gjøre med å dokumentere fornuften i det. Sånn som saken nå står er regjeringen lett angripelig fra venstresiden.”

Sitatet er hentet fra tidligere statsråd Robert Erikssons bok “Bare gjør det”, utgitt i 2016. Som tidligere arbeidsminister var Eriksson naturlig nok opptatt av heller å bruke pengene slik at de skapte arbeidsplasser.

Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten.

Han er ikke den eneste som har problemer med å forstå hvorfor Høyre øser milliarder på skattekutt som ikke skaper arbeidsplasser, og etterlyse fornuften i det. Det norske Høyre er imidlertid ikke alene i sin iver etter å kutte skattene for de rikeste. Det er en hovedsak i alle land der høyrepartiene får makt.

I USA har Høyres søsterparti, Trumps republikanske parti, alltid hatt skattekutt til de rikeste som det viktigste virkemiddelet i sin økonomiske politikk. For en tid siden gjorde det uavhengige utredningskontoret ved Kongressen en grundig studie der de så på sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattekutt til de øverste inntektene i USA fra 1945 og fram til 2012.

Konklusjonen var svært tydelig. Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten. Som det heter i rapporten:

“Reduksjon i skatt for de med høyest inntekt ser ikke ut ha noen sammenheng med investering og produktivitetsvekst. Det ser ikke ut til å ha noen effekt på størrelsen av den økonomiske kaken. Det ser imidlertid ut til at skattekutt på toppen kan knyttes til en økende konsentrasjon av inntekt på toppen av inntektsfordelingen.”

Dette var en type kunnskap man ikke var interessert i å ha.

I tre enkle setninger ble hele det teoretiske grunnlaget for både republikanernes og andre høyrepartiers økonomiske politikk revet bort av fakta. Reaksjonen lot ikke vente på seg – dette var en type kunnskap man ikke var interessert i å ha, og det republikanske flertallet forlangte at rapporten ble trukket tilbake.

Blant annet fordi den spesifikt viste til skattekuttene tidligere president Bush gjorde, og at de ikke hadde hatt den påståtte effekt. Etter en lang tautrekking har rapporten blitt offentlig tilgjengelig. Uten at det har gjort synderlig inntrykk på republikanerne – de fortsetter som før.

Det uavhengige Tax Policy Center har beregnet at President Donald Trumps foreslåtte skatteplan vil gi den rikeste 0,1 prosenten i USA et skattekutt på mer en 13 millioner hver. De tapte skatteinntektene er beregnet til nesten ufattelige 200 billioner kroner de neste to tiårene.

Svaret har enten vært øredøvende taushet – eller svar som er megetsigende i sin intetsigenhet.

Begrunnelsen er den samme vi kjenner fra våre egne høyrekrefter; det vil skape vekst og arbeidsplasser – men bare på sikt.

Før valget i 2013 ble bekymringene for konsekvensene av Høyres massive skattekutt avfeid av Høyre-leder Solberg med at “folk har ikke peiling på, altså folk har ikke noen forståelse av, størrelsen på statsbudsjettet og hvor mye penger vi egentlig har”.

President Trump finansierer sine foreslåtte skattekutt ved å gyve løs på velferds- og trygdeordningene og øke underskuddet på statsbudsjettet. I Norge har kuttene rammet uføre og arbeidsløse, samtidig som oljefondet er blitt tappet dramatisk.

Her i landet har Arbeiderpartiet, SV og andre bedt regjeringen om dokumentasjon for påstandene om at skattekutt til de rikeste skal være “vekstfremmende”.

Det er ikke en uheldig bivirkning. Det er meningen at det skal bli slik.

Svaret har enten vært øredøvende taushet – eller svar som er megetsigende i sin intetsigenhet, slik statsminister Solberg ga VG 8. februar i år: “Det er vanskelig å måle på kort sikt hvor mye vi har hatt i vekst på det. Det tar flere år før vi kan se dette i forskning. Jeg har ikke noe tall nå på hvor lang tid det tar før vi ser dokumentasjon på det. Vi har heller ikke satt i gang noe forskning på dette feltet.”

Men forskningen finnes altså.

Det framstår etter hvert tydelig at Høyre-folk ikke sjøl tror på det de sier om at skattekuttene skal gi arbeidsplasser. De har et helt annet mål. I denne sammenhengen opptrer Høyre som det de grunnleggende har vært gjennom hele sin historie; et interesseparti for de bedrestilte.

Først for den høyere embetsstand og store landeiere, og senere for det framvoksende industriborgerskapet og høytlønte. Høyrepolitikken i USA, Sverige, Storbritannia eller i Norge gir samme resultat – større forskjeller mellom folk. Det er ikke en uheldig bivirkning. Det er meningen at det skal bli slik.

(Denne teksten ble først publisert i Klassekampens papirutgave 21. februar)