Gebyrfritt er ikke det samme som gratis.
De er ute etter penga dine.
Hvem da, spør du?
De som leverer betalingsløsninger, vel. Etter at lommeboka vår gikk fra å være ei skinnlefse med lommer i, til å bli en app på telefonen, har konkurransen om oss forbrukere av betalingstjenester, blitt tøffere.
Betaler du i butikk og bruker Bank Axept, koster det 3,3 kroner per betaling.
De som klarer å få appen sin inn på flest telefoner, får tilgang til kunder, informasjon og store forretningsmuligheter. De globale gigantene ønsker å dominere også denne arenaen.
Svært mange av de vanligste betalingsløsningene som brukes i Norge i dag, reklamerer selv i sine apper og på sine hjemmesider med at «Du betaler ingenting for å bruke oss». Det er en påstand som fortjener å bli kikket litt på. Er det jug?
Tja, kommer an på hvem du spør. Denne formen for markedsføring er sikkert innenfor loven. Men det koster penger å drive betalingsformidling, og de som driver med det, har store inntekter. De inntektene kommer jo fra et sted. Som alltid er det slik at hvis du ikke får øye på hvem som tar regninga, så kan du regne med at det er deg.
Handler du på nettet, er det enda verre.
Det er selvsagt svært lønnsomt, for noen, at ting som koster penger framstår som «gratis». Her er fasiten for kostnadene i 2020, regnet ut av Norges Bank i 2022:
Betaler du i butikk og bruker Bank Axept, koster det 3,3 kroner per betaling.
Bruker du et internasjonalt debetkort (altså at du har penger på konto), koster det 4,7 kroner å dra kortet i butikken. En betaling med et internasjonalt kredittkort koster hele 10,4 kroner. Mer enn 300 prosent høyere pris enn Bank Axept.
Det eneste som er dyrere for samfunnet er å betale med kontanter. Det kostet i 2020 hele 19,2 kroner, per betaling. Det blir slik når vi har store faste kostnader, og bruken er lav.
Norge har fortsatt lavere kostnader i betalingssystemet enn andre land. Det er bra for alle nordmenn.
Handler du på nettet, er det enda verre. Der får du ikke brukt Bank Axept og det har konsekvenser. Betaling med et internasjonalt debetkort koster her 8,9 kroner, mens betaling med et internasjonalt kredittkort koster 15,8 kroner.
For deg er «det jo gratis» er det ikke det, da? Nei.
Når kostnaden ikke pålegges brukeren, er det butikken som må betale. Butikken har jo ikke noen andre å sende den regninga til enn kundene sine. Butikken vil dermed i neste runde dekke inn disse kostnadene ved å øke prisene på sine varer og tjenester. Dermed blir kostnaden ved de internasjonale kredittkortene fordelt på alle butikkens kunder, uavhengig av hvilket betalingsinstrument de bruker. Altså deg.
Gebyrfritt er ikke det samme som gratis.
Det er fordi de vil lokke deg til å tvinge butikkene til å betale mer.
Norge har fortsatt lavere kostnader i betalingssystemet enn andre land. Det er bra for alle nordmenn. Men forskjellen minker. Vi betaler mer enn før. Det er i all hovedsak fordi bruken av Bank Axept faller og bruken av internasjonale kort øker.
Det er en grunn til at internasjonale kort tilbyr bonuspoeng, rabatter på sportsutstyr og reiser, eller for den sakens skyld forsikringer. Det er fordi de vil lokke deg til å tvinge butikkene til å betale mer. Muligheten oppstår simpelthen fordi det er du som forbruker som bestemmer betalingsmiddel, men butikken som får fakturaen.
Skal konkurransen om kundene fungere, burde det jo være slik at den som velger det dyreste produktet, også får den direkte regningen for det.
Kommentarer