FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Is cash king?

Hvor lenge finner vi oss i å betale for en stor og kostbar infrastruktur som stadig færre bruker?

Over hele landet ser du nå skilt der penger bytter eier: «Vi oppfordrer til å unngå kontanter». Smittefaren er reell og både kunder og butikker forstår alvoret. Akkurat denne delen av smittevernet var nok enklere for Norge enn mange andre land fordi alternativer til kontanter for lengst har tatt over det aller meste av våre transaksjoner.

På den annen side har du en absolutt rett til å betale for eksempel en fartsbot med kontanter.

Noen protesterer og peker på at kontanter er «tvungent betalingsmiddel» etter loven. Det er sant, men det betyr neppe at du alltid kan kreve å få lov til å kjøpe noe med kontanter. Bare at du har lov til å kreve oppgjør i kontanter, hvis du allerede har gjennomført en handel.

Eksempel: Hvis iskiosken på stranda har et klart og tydelig skilt om at de kun tar Vipps, kan du neppe regne med å vinne, hvis du går til rettssak for å få lov til å kjøpe en kroneis med en tohundrekroneseddel. På den annen side har du en absolutt rett til å betale for eksempel en fartsbot med kontanter.

Vårt dilemma er at hver enkelt av oss så godt som aldri har grunn til å mene at kontanter er det beste alternativet.

Det er uansett ikke retten som kommer til å avgjøre hvor lenge vi har kontanter. Det er om folk velger å bruke dem eller ei. Det kan bli spennende. Kontanter gjør fortsatt noe nytte for seg og det er noen veldig gode grunner til å forsvare dem en stund til.

De er teknisk uavhengige av andre land og av utenlandske selskaper

De hindrer bankene i å sette negativ rente på innskudd.

De gir en mulighet for å gjennomføre en anonym handel.

Men kontanter brukes nesten ikke lenger. Problemet er ikke refleksen til de som forsvarer kontantene. De har rett i at det oppstår et tomrom når folk nå vender ryggen til kontantene, og det er fundamentalt viktig hvem og hva som fyller dette tomrommet.

Dersom vi slutter å handle med den, vil den forsvinne på samme måte som dagligvaren på hjørnet etter at supermarkedet kom.

Vårt dilemma er at hver enkelt av oss så godt som aldri har grunn til å mene at kontanter er det beste alternativet. Men som samfunn har vi enn så lenge noen gode grunner til å beholde kontantene som alternativ.

Så er spørsmålet hvor lenge vi finner oss i å betale for en stor og kostbar infrastruktur som stadig færre bruker. Det blir som å ha tusenvis av offentlige bensinstasjoner i beredskap over hele landet etter at alle har byttet til el-bil.

Norges bank og alle vi andre må venne oss til en helt uhyrlig tanke, nemlig at norske kroner kan få konkurranse som betalingsmiddel av andre penger som ikke er stemplet med riksvåpenet. Valuta brukes fordi den er nyttig og den er nyttig fordi den brukes.

Dersom vi slutter å handle med den, vil den forsvinne på samme måte som dagligvaren på hjørnet etter at supermarkedet kom. Nye, digitale valutaer står i kø. Backet av internasjonale selskaper med større finansielle muskler enn de fleste land, blir de reelle alternativer til norske kroner.

Kan det hende at lille Norge tvinges til å gå foran?

Norges Bank er midt i en prosess med å vurdere fordeler og ulemper med digitale sentralbankpenger. Med en slik valuta har du en fordring på sentralbanken, slik som med kontanter, og ikke bare på den private banken der du har kontoen din. Digitale sentralbankpenger er et lovende alternativ, men er upløyet mark.

Dette er ikke en del av samfunnet der vi ønsker for mye spenning og usikkerhet, så Norges Bank går sakte fram. Det er nok lurt. Samtidig er det slik at Norge er blant de landene i verden som møter denne utfordringen først, fordi våre innbyggere knapt bruker kontanter lenger. Kan det hende at lille Norge tvinges til å gå foran?

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 20. juli 2020.