Hva var det Biden tenkte på?

Den politiske kalkylen til Biden ser ut til å ha vært enkel. Bush fikk USA inn i Afghanistan, og alle presidentene siden har forsøkt å få USA ut derfra. «The longest war in American history is coming to a responsible conclusion» sa Barack Obama – i 2014, mens 10 800 amerikanske soldater fremdeles var stasjonert der.

Før Joe Biden ble visepresident, var han optimistisk om hva amerikanerne kunne få til. Men Irak-krigen viste at nation building ikke var enkelt og at den suksessen USA hadde hatt med gjenoppbyggingen av Japan og Tyskland etter andre verdenskrig, ikke nødvendigvis fungerte i Midtøsten i det 21. århundre. Da Biden besøkte Afghanistan i 2009, like før han ble visepresident, advarte han president Karzai om at støtten fra Washington ville forsvinne om regjeringen ikke styrte på vegne av folket i stedet for sin egen lommebok. Den påfølgende kranglingen endte med at Biden avbrøt middagen og gikk sin vei.

Siden da har Biden ønsket å ha så lite å gjøre med Afghanistan som mulig. «I am not sending my boy back there to risk his life on behalf of women’s rights!» ropte Biden under et møte for ti år siden. Tilliten til regjeringen i Kabul vokste heller ikke over tid, og den ble ikke engang invitert til «fredsforhandlingene» mellom Donald Trump og Taliban som resulterte i avtalen om at USA skulle trekke seg ut innen mai i år.

Tilbaketrekningen ble en spektakulær fadese.

Dermed begynte Biden dette året med tverrpolitisk dekning for et personlig politisk mål: Å få soldatene hjem. Afghanistan har vært lavt prioritert av velgerne, men siden han trodde det kom til å ta flere måneder før Taliban tok over Kabul, ville han bli den presidenten som fikk slutt på «the forever war». Tjueårsmarkeringen av terrorangrepene 11. september ville skje med amerikanerne hjemme og en selvstendig afghansk regjering i Kabul. En lett politisk seier i en sak alle er enige om, på et symbolsk tidspunkt.

Tilbaketrekningen ble en spektakulær fadese. Bildene av afghanere som faller fra amerikanske militærfly, er verre enn bildene fra evakueringen av ambassaden i Saigon i 1975, da USA tapte Vietnamkrigen under president Gerald Ford. Ford tapte valget året etter. Så hva blir konsekvensene for Biden?

Bildet av Joe Biden som en erfaren statsmann er visket bort. Han har nektet å ta ansvar, han har skyldt på Trump, på regjeringen i Kabul, på feige afghanske soldater, på at afghanerne ikke har ønsket å forlate landet. «That was four days ago … five days ago!» avbrøt han når journalisten George Stephanopoulos spurte om bildene av afghanere som falt i døden over flyplassen i Kabul. Det ble fort klart at han uansett aldri hadde trodd afghanerne kunne holde Taliban tilbake i lengden. Å forlate Afghanistan uten kaos var ikke mulig, sa Biden.

Det virker som om han er den eneste personen i USA som ikke ser forskjell på det å beslutte å forlate Afghanistan og hvordan beslutningen blir iverksatt. TV-opptredenene til en blek, stammende og sta Biden denne uken vekker ikke mye tillit.

Bildet av Joe Biden som en erfaren statsmann er visket bort.

Det gjorde heller ikke pressekonferansen til forsvarsministeren, hvor det ble klart at militæret ikke har kapasitet til selv å hente ut sivile, men at amerikanerne er avhengige av at Taliban gir dem fritt leide flyplassen. Det rapporteres at Taliban nå jakter på folk som har jobbet for USA og NATO, men det er neppe for å hjelpe dem ut av landet. Det er uklart om kaoset den siste uken er et resultat av inkompetanse i militæret eller manglende ledelse fra Biden selv. Det vil vi snart få vite: Kongressen starter høringer allerede denne uken.

Alt dette er ikke nok til at Biden skal tape neste presidentvalg. Han var gammel da han ble valgt, og fordi demokratene kontrollerer høringene, vil han kanskje slippe lettere unna enn Hillary Clinton gjorde etter angrepene på amerikanske diplomater i Benghazi, noe som ble skyts for Trump under valgkampen i 2016. Men det er tre ting som kan bli Bidens bane:

Biden sa for en måned siden, «There’s going to be no circumstance where you see people being lifted off the roof of a embassy in the — of the United States from Afghanistan. It is not at all comparable [to Vietnam]». Denne uken har bildene av helikoptre som evakuerer ambassadeområdet i Kabul gått kontinuerlig på TV. Vietnam var et nederlag. Kabul er fornedrelse. Det minner om da iranske revolusjonære studenter tok over den amerikanske ambassaden i Teheran og holdt de ansatte som gisler i over et år, noe som førte til at den daværende presidenten, Jimmy Carter, tapte gjenvalg.

Det neste er at folk ikke liker å bli lurt. Biden hevder han bare gjennomførte Trump sin avtale med Taliban. Men han har åpenbart ikke veket tilbake fra å omgjøre Trumps politikk på energi, klima, innvandring, sosiale programmer og internasjonalt samarbeid. Biden hevder det ville være umulig å forlenge tilstedeværelsen i Afghanistan, noe de siste tjue årene motbeviser: Hva ville noen måneder til bety? Biden sier det bare måtte bli kaos, men en rekke eksperter har poengtert at det logiske ville være å evakuere de sivile før militæret. Og USA har tusenvis av soldater i ustabile soner rundt omkring i verden. At man absolutt måtte ut av Afghanistan før 31. august, Bidens selvbestemte deadline, henger ikke på greip.

Det kanskje største problemet for Biden er det moralske.

Det kanskje største problemet for Biden er det moralske. Det virker som om Biden trodde amerikanerne ikke ville bry seg. Men nesten 800 000 amerikanske soldater har tjenestegjort i Afghanistan de siste tjue årene, hvorav syv sitter i Kongressen. Når Biden skylder på de afghanske soldatene for at det gikk galt, vet folk at det ikke er sant. Derimot vet de hvor viktige de afghanske hjelperne har vært for USA disse to tiårene. Biden nektet å bekrefte at de ville bli evakuert når han ble presset på det under intervjuet med en lettere sjokkert Stephanopoulos. I 1975 sa Joe Biden til Gerald Ford at USA burde komme seg ut av Vietnam så raskt som mulig. For ti år siden fortalte han diplomaten Richard Holbrooke at USA ikke hadde noen moralsk forpliktelse til å hjelpe sine afghanske ansatte: «We don’t have to worry about that … We did it in Vietnam. Nixon and Kissinger got away with it».

Det som kanskje svir mest for Biden nå, er at venstresidens media er like kritiske som høyresidens. Det er lite støtte å finne for Biden hos demokratene. De moderate distanserer seg. De venstreradikale har vi sett lite til. Dagens venstreside her i USA er mer opptatt av hjemlig velferds- og minoritetspolitikk enn av internasjonal solidaritet.

Mer enn under Trumps fire år med internasjonal selvsabotasje, har amerikanerne nå skjønt at deres internasjonale anseelse er fallende. Kina og Russland hoverer. Russland har gode relasjoner med Taliban, og Kineserne har allerede pekt på at USAs allierte, og da spesielt Taiwan, nå bør tenke gjennom hvem de egentlig kan stole på. Kina posisjonerer seg til å bli den neste dominerende stormakten i det store spillet om Afghanistan som har pågått i over hundre år. Amerikansk militært materiell er allerede i ferd med å bli solgt til fienden. NATOs prestisje utad og samhold innad kan ha blitt permanent svekket av Bidens blunder.

Nå vet Taiwan, Ukraina, Baltikum, Israel, Japan, Korea, og alle som har støttet seg på USA, at til og med en moderat, tradisjonell president ikke er troverdig. Det ble Biden som endte opp med å undergrave Trumandoktrinen, som sier at USA vil hjelpe land som trues av autoritære krefter, en doktrine som USA har fulgt mer eller mindre siden 1947.

Slik kan Biden, i løpet av en uke, ha gitt USAs fiender en gavepakke større enn noe Donald Trump klarte i løpet av sine fire år med kaos. Til og med Trump, i de siste, impulsive dagene av presidentperioden sin, lot seg raskt overtale av sine rådgivere til å la militæret forbli i Afghanistan, fordi, som han sa: «You remember those scenes [in Vietnam] with the helicopters, right, with people grabbing onto the gear? You don’t want that.»

Slik kan Biden, i løpet av en uke, ha gitt USAs fiender en gavepakke større enn noe Donald Trump klarte i løpet av sine fire år med kaos

Det mest interessante intervjuet denne uken var ikke med Biden. Det var med Donald Trump, som til tider virket direkte statsmannsaktig (bortsett fra da han truet med å bombe talibanlederen sin hjemby, noe som nok ville være en krigsforbrytelse). Biden har nettopp gjort Trumps sjanser i 2024 mye bedre. Dersom denne skandalen ikke glemmes, og det tror jeg ikke den gjør, så blir det store spørsmålet om Biden er så svekket at han unnlater å stille til gjenvalg. Han kan gjøre det uten å tape ansikt, for under valgkampen hintet han om det for å berolige de som var bekymret for alderen hans.

Alt dette kunne vært unngått med litt realisme og uten Bidens besettelse med å være ute av Afghanistan før 11. september. Som den tidligere sikkerhetsrådgiveren H. R. McMaster sa, «Afghanistan didn’t need to be Denmark, … it just needed to be Afghanistan.» Nå er det Talibans land, fordi Joe Biden gikk enda lengre enn Trumps America First med sin egen doktrine: Americans First.