Donald Trump
FOTO: Library of Congress

Hvordan møte Trump?

Verden holder pusten når Donald Trump tas i ed som USAs 47. president. Valget av Trump for andre gang viser at selv etablerte demokratier kan være sårbare for autoritære krefter.

Mange ropte varsku allerede i 2016. Nå er Trump bedre forberedt, og har en «masterplan». Den kommende presidenten har allerede varslet at han vil komme med hundre 100 presidentordrer fra dag en.

Trump viser skremmende forakt for grunnloven og demokratiske spilleregler. Han baserer sin ledelse på frykt. Få tør å si ham imot. De som gjør det, opplever at det får konsekvenser.

Heller enn å sitte stille og vente på hva Trump vil finne på, er det mulig å ta grep for å beskytte demokratiet, mener den Norgesaktuelle historikeren Timothy Snyder.

Snyders poeng er at demokratiets institusjoner ikke er uangripelige festninger, men snarere skjøre konstruksjoner som krever aktivt forsvar og vedlikehold fra borgerne.

Før gikk demokratier gjerne tilbake som følge av dramatiske hendelser, som et kupp eller en borgerkrig. I våre dager forvitrer de ofte mer gradvis og uten den samme dramatikken.

«Institusjonene beskytter ikke seg selv,» skriver Snyder. Dette er en innsikt som har blitt smertelig tydelig i USA de siste årene. Trump utfordret systematisk grunnleggende demokratiske normer og institusjoner, fra domstolene til pressen og valgprosessen selv. Hans påstander om valgfusk og oppfordring til tilhengere om å «kjempe som helvete», førte til et direkte angrep på kongressen, selve kjernen i det amerikanske demokratiet.

Skyggeregjering og støtte til institusjonene

For å kunne kontrollere ham bedre, har Snyder tatt til orde for at det demokratiske partiet setter ned en skyggeregjering – hvor hvert medlem følger med på sitt departement og spesialområde. Det vil kunne gjøre det lettere å utfordre og holde den nye Trump-administrasjon ansvarlig for politikken de fører. Et slikt «shadow cabinet» blir brukt med hell i land som Storbritannia og Australia.

Med valget av Trump for andre gang viser at selv etablerte demokratier kan være sårbare for autoritære krefter.

I tillegg oppfordrer han alle til å velge en institusjon man bryr seg spesielt om – det kan være en avis, en fagforening eller en organisasjon – og aktivt gi støtte til den. Det kan innebære å støtte uavhengig journalistikk, delta i lokalpolitikk, eller engasjere seg i en enkeltsak.

Timothy Snyder
Forfatter og professor, Timothy Snyder. Foto: Stephan Roehl/Flickr cc

Snyders poeng er at demokratiets institusjoner ikke er uangripelige festninger, men snarere skjøre konstruksjoner som krever aktivt forsvar og vedlikehold fra borgerne. Dette gjelder ikke bare i kriserammede land, men også i veletablerte demokratier som USA og Norge.

Om tyranni

Da Trump ble valgt i 2016 skrev Timothy Snyder en selvhjelpsbok for å komme seg etter sjokket. Boken «Om Tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundre» kom ut i 2017. Den lille boken ble raskt en bestselger, og er oversatt til over 15 språk. Boken kan leses som advarsel om hva som ville komme.

Med valget av Trump for andre gang viser at selv etablerte demokratier kan være sårbare for autoritære krefter.

Snyders oppfordring om å forsvare institusjonene er dessverre enda mer aktuelt i dag. Det handler ikke bare om å reagere på akutte kriser, men om å kontinuerlig styrke og vedlikeholde demokratiets grunnpilarer.

(28. januar, bare en uke etter at Trump har gått på, kan du høre Timothy Snyder i Universitetets aula.)