I uanstendighetens navn

Vi skal ha et arbeidsliv der folk blir behandlet ordentlig og anstendig, der de omfattes av arbeidsmiljølovens vern og der sykepenger, feriepenger, forsikring og pensjon er en selvfølge.

Så da dommen i Stendi-saken falt, var det mange flere enn de 24 saksøkerne som pustet lettet ut. Saksøkerne fikk medhold i at de skulle vært fast ansatt i Stendi i stedet for selvstendig næringsdrivende konsulenter. De fikk tilkjent erstatning for tapt inntekt og forsinkelsesrenter, og Stendi ble idømt saksomkostningene. Vi andre, som ønsker et arbeidsliv med trygghet, rettigheter og forutsigbarhet, skal være glade for at en domstol har slått fast at store, kommersielle velferdskonsern ikke kan «organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret», som byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl, har beskrevet det.

Til syvende og sist handler denne saken om hva slags samfunn vi vil ha.

En av miljøarbeiderne som gikk til sak mot Stendi kan fortelle at på den omsorgsboligen der hun jobbet, var de 53 «konsulenter» og to faste ansatte. De gjorde den samme jobben, men en av forskjellene var at de faste ansatte hadde hvilende nattevakter mens konsulentene hadde såkalte DAV-vakter – dagvakt, aftensvakt og våken nattevakt. Slik kunne de jobbe flere døgn i strekk – uten innlagt hviletid. Oslo kommune satte selv i gang en gransking da Stendi (som tidligere het Aleris) ble saksøkt. Der ble det blant annet avdekket kontraktsbrudd og grove brudd på arbeidsmiljøloven. Noen hadde jobbet over 90 timer sammenhengende uten dokumentert hvile. En annen hadde en arbeidsøkt på seks våkne døgn på rad.

Stendi-saken handler ikke bare om jus. Den handler ikke bare om arbeidsliv. Den handler også om helse og forsvarlighet.

Til syvende og sist handler denne saken om hva slags samfunn vi vil ha.

En av saksøkerne tok abort fordi hun som konsulent ikke hadde rett på sykepenger eller foreldrepermisjon, og at hun sto uten vern i arbeidsmiljøloven. «For meg så blir det så absurd at jeg i et land som Norge følte meg nødt til å ta vekk et liv fordi jeg sto i en situasjon uten arbeidsvern», forteller hun.

Stendi har – i uanstendighetens navn – drevet rovdrift på sine «konsulenter».

Stendi har – i uanstendighetens navn – drevet rovdrift på sine «konsulenter». Dommen i lagmannsretten er «en brakseier for våre medlemmer som har kjempet denne kampen i to rettsinstanser. Men det er også en uhyre viktig seier for Fagforbundet og andre som arbeider for et anstendig og regulert arbeidsliv», uttaler Fagforbundets leder Mette Nord.

Stendi selv påpeker at de ansetter færre konsulenter nå, at de har som mål å avvikle denne praksisen, og at de etterstreber å ansette folk i faste stillinger. Likevel vurderer de å anke dommen.

Er Stendi-saken et tegn på at arbeidslivet er i oppløsning? Forskere i Norden har funnet ut at det ikke er flere med såkalte atypiske arbeidsforhold (non-standard work) i dag enn for 20 år siden, men at det likevel finnes skjær i sjøen. Folk med atypiske arbeidsforhold (frilansere, ufrivillig deltidsarbeidende, midlertidig ansatte og selvstendig næringsdrivende) opplever en stor grad av utrygghet når det kommer til arbeid og inntekt. Visste du for eksempel at det ofte er budbilsjåførene selv som tar regninga når du får gratis frakt i nettbutikken? Og stadig flere av oss jobber i store konserner. Hva vil skje når for eksempel Amazon gjør sitt inntog på det nordiske arbeidsmarkedet?

Forfatter James Bloodworth har i boka Innleid og underbetalt dokumentert hvordan gig-økonomiens «fleksibilitet» er en illusjon, og hvordan ansatte på Amazons lager er drevet av frykt for å miste jobben. Det er absurd å lese om arbeidstakere som tisser på brusflasker fordi de ikke tør å gå på do i arbeidstiden.

Er Stendi-saken et tegn på at arbeidslivet er i oppløsning?

Både Stendi-saken og Amazon viser hvor mye makt arbeidsgiver har. Ingen kan tvinge en arbeidstaker til å jobbe mange døgn i strekk eller fysisk hindre noen i å bruke toalettet. Men arbeidsgivers vilkårlige makt – den underliggende trusselen om at du kan miste jobben eller få færre timer dersom du ikke gjør som forventet – er absolutt reell. Når høyresiden snakker om å «myke opp» arbeidsmiljøloven og gi mer «fleksibilitet», tar de ikke hensyn til dette maktbegrepet.

På venstresiden har man brukt Stendi-saken som et eksempel på at vi trenger reguleringer i arbeidslivet. Fougner-utvalget, som leverte sin rapport «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv. Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering» ei uke før dommen falt i Stendi-saken, har som hovedkonklusjon å styrke faste ansettelser.

Dermed ligger mye til rette for en rødgrønn opprydning hvis det blir regjeringsskifte i høst.