Ikke flere selvmord under Covid-19 pandemien

Covid-19 pandemien og de omfattende smittevernstiltakene har hatt betydelige ringvirkninger for samfunnet, for familier og for den enkelte. Redusert sosial kontaktflate, helsemessige utfordringer og tap av trygghet, arbeid og inntekt er alle faktorer som påvirker den psykiske og fysiske helsen.

Flere har vært bekymret for at det begås flere selvmord nå under pandemien

En rekke tiltak er iverksatt i håp om å nå frem til særlige sårbare grupper i samfunnet som barn og unge, studenter, arbeidsledige og eldre.

Flere har vært bekymret for at det begås flere selvmord nå under pandemien. Det er Dødsårsaksregisteret som fører oversikt over antallet. I 2019 ble det registrert totalt 650 selvmord i Norge. De offisielle tallene for 2020 blir først tilgjengelige høsten 2021.

Fordi det har vært betydelig oppmerksomhet om dette, har Folkehelseinstituttet publisert foreløpige tall over dødsårsaker fra de første månedene av pandemien (mars-mai 2020). Disse viste uendret antall selvmord i forhold til de samme månedene året før. Aftenposten har forsøkt å kartlegge tallene for hele året ved å hente ut informasjon fra dødsannonser. De mener å kunne påvise holdepunkt for en økning i antall selvmord i 2020, og spesielt en økning i antall selvdrap blant unge den siste delen av året.

Aftenposten mener å kunne påvise holdepunkt for en økning i antall selvmord i 2020, og spesielt blant unge den siste delen av året

Selvmord skal etter loven varsles til politiet, og hovedregelen er at slike dødsfall skal granskes ved at politiet anmoder om en rettsmedisinsk obduksjon. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) foretas rettsmedisinske obduksjoner av de som dør i Sør-Øst Norge, det vil si Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder, noe som utgjør ca. 56 % av befolkningen i Norge.

Hos oss blir dødsårsaken påvist ved obduksjon. Også sannsynlig dødsmåte, det vil si om dødsfallet kan karakteriseres som ulykke, drap, selvmord eller sykdomsrelatert, blir kodet av rettsmedisinerne.

Foreløpige tall fra OUS viser ingen holdepunkt for at det har vært en økning i antall selvmord i 2020. Fordi vi dekker en så stor andel av landets befolkning, er det trolig at disse tallene gir et representativt bilde av situasjonen i hele Norge.

Foreløpige tall fra OUS viser ingen holdepunkt for at det har vært en økning i antall selvmord i 2020

Antall dødsfall kategorisert som antakelige selvmord har vært nokså stabilt de siste tre årene (se tabell 1). To av tre som tok livet sitt var menn og dette forholdet har ikke endret seg.

Dersom man kun ser på tallene for årets siste 10 måneder, sees heller ingen betydelige forskjeller. I perioden mars-desember 2018 ble 278 dødsfall kodet som selvmord, i 2019 var det 287 tilfeller og i 2020 ble det registrert 256 tilfeller.

Statistikken fra utførte obduksjoner gir altså ikke holdepunkt for at det har vært en økning i antall selvmord i 2020.

Det er usikkerhet i tallene. Flere av sakene fra de siste månedene av året er ikke ferdig konkludert. Riksadvokaten ba i mars 2020 politidistriktene foreta ekstra grundige vurderinger når det anmodes om rettsmedisinsk obduksjon, av hensyn til at pandemien kunne påvirke kapasiteten til å foreta rettsmedisinske obduksjoner.

Nå viste det seg i løpet av våren å være mulig å opprettholde tilnærmet normal drift i obduksjonsvirksomheten, men det er likevel mulig at dette har innvirket på rutinene hos politiet. Det er imidlertid ikke særlig sannsynlig: Totalt ble det i 2020 anmodet om et titalls flere rettsmedisinske obduksjoner enn året før.

Tallene fra utførte obduksjoner gir heller ikke støtte for at det under månedene med smitteverntiltak i 2020 har vært flere selvmord blant unge enn de foregående årene. Trenden er tvert imot at det er noen færre tilfeller i de yngste aldersgruppene i 2020 (under 20 og aldersgruppen 20-29). Det er derimot holdepunkt for noen flere selvmord i aldersgruppen 70-79 (tabell 2).

Forskjellene i de ulike aldergruppene er imidlertid innenfor det som kan karakteriseres som tilfeldige variasjoner.

Ethvert selvmord er dypt tragisk. Belastningen for de pårørende og nære omgivelser er stor og langvarig. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at antall selvmord per 100.000 innbyggere falt utover 1990-tallet, og har vært nokså stabilt etter årtusenskiftet, men vi finner en tendens til økning de siste årene.

Årsakene til at noen velger å avslutte livet er sammensatte

Våre tall gir imidlertid ikke holdepunkt for at det har vært noen økning i selvmord under Covid-19 pandemien. Årsakene til at noen velger å avslutte livet er sammensatte. Samhold i krisetid, økt innsats fra offentlig støtteapparat og private nettverk kan ha bidratt positivt til at tallene ikke ser ut til stige, selv om de er fortsatt er altfor høye.