Inkassogebyrene må ned

Norge er på toppen av mange rangeringer over land. Ikke alle topplasseringer er like kledelige. Jussprofessor Mads Andenæs kunne på NRK 26. november fortelle at vi er blant de landene i verden som har høyest inkassogebyrer. Det bør gjøres noe med.

NRK viser til et eksempel hvor en regning på under 2500 kroner som går til inkasso i Norge. Etter 42 dager vil inkassoselskapene tjene mellom 800 og 2300 kroner. I Sverige er inkassosalæret på tilsvarende sak 180 kroner.

Selv om et system for inkasso er nødvendig for å sørge for tilbakebetaling av gjeld, er det mye som tyder på at selskapenes inkassogebyrer ligger høyere enn det som er nødvendig for rask tilbakebetaling. Trussel om at saken kan gå videre til namsmann er i seg selv avskrekkende. Mange saker går svært raskt videre dit. Da blir ikke trusselen så virksom som den kunne vært. Med dagens ordning blir resultatet økte gebyrer til inkassoselskaper uten at det er grunnlag for å si at det blir raskere tilbakebetaling av gjeld av den grunn.

Den sosiale slagsiden i inkassoregelverket er åpenbar.

Den sosiale slagsiden i inkassoregelverket er åpenbar. Med romslig økonomi er inkassogebyrer langt enklere å håndtere. Hvis du er i en livssituasjon hvor du har skikkelig dårlig råd, kan gebyrer oppå gebyrer tuppe deg inn i en gjeldsspiral det er veldig, veldig vanskelig å komme ut av. I verste fall ser man seg nødt til å ta opp kredittkortgjeld, og man er forgjeldet i tre retninger samtidig: Til den du opprinnelig skyldte penger, til inkassoselskapet og til kredittkortselskapet.

Inkassoforskriften fastsetter maksimalsatser for inkassoselskapenes gebyrer, og hovedtendensen er at inkassoselskapene legger seg så nært maksimalsats som mulig. I oktober nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe for å se på inkassoforskriften og herunder makssatsene. Gruppen bør lytte til Andenæs – det er ingen rimelig grunn til at vi skal være verdensledende på inkassogebyrer.