Jeg har en stalker

Jeg får 25 meldinger på rappen. Midt på natta. «Hva skjer?» Spør kjæresten min. Jeg blir stille. «Er det han igjen?» spør han.

Han sender meg bilder av seg selv, spør hvordan det går. Sier at han vil treffes igjen. Lurer på hvorfor jeg ikke svarer. Dette har pågått i flere måneder nå. Vi sluttet å treffe hverandre i januar, og da jeg avsluttet det hele ba jeg ham om å ikke kontakte meg mer.

Jeg har bedt ham om å slutte å kontakte meg flere ganger i etterkant også. Jeg har blokkert ham på Facebook, blokkert telefonnummeret hans for anrop. Likevel kommer det sms-er, til alle døgnets tider. Jeg må innse det, ikke unnskylde ham, jeg har en stalker.

Tidligere i år trådte «stalkingloven» i kraft i Norge. En lov som gjør det straffbart med personforfølgelse.  Nå som stalking er blitt ulovlig; vil menns holdninger til kvinner automatisk bli bedre, fordi de frykter å utføre en nå straffbar handling?

Jeg er selv en av de som har blitt kalt hore.

Det er lite som tyder på at dette har hatt noen umiddelbar effekt. Mannegruppa Ottar har rekruttert nye medlemmer. Kvinnegruppa Ottar får daglige anmeldelser for sin eksistens, og kvinner som uttrykker forakt for Mannegruppa, deler feministiske innlegg og lignende. kan forvente å måtte forsvare seg selv fra «online storming» fra illsinte menn.

Jeg er selv en av de som har blitt kalt hore og fått trussel om bank for å uttrykke at kvinner bør bli behandlet likt som menn. Jeg har slettet mennene fra Facebook, men det er ikke alltid hetsen tar slutt av den grunn.

For noen av disse mennene, hetserne, gir seg ikke. De fortsetter å stalke på nettet. De hetser, sprer hevnporno, forfølger kvinner. Voksne menn, gifte menn, småbarnsfedre, forfølger kvinner, og sprer nakenbilder i sosiale medier fordi de føler seg urettferdig behandlet av samfunnet. De etablerer egne samtalegrupper som profilerer seg som et fristed for mannssjåvinisme hvor de sprer incestvitser og voldtekststrusler. Og ingen sanksjoner foretas. 

Netthets, stalking, trusler, hevnporno, handler alle om det samme. Om menn som sjikanerer kvinner. Ifølge en norsk undersøkelse fra 2014 fremkommer det at hver åttende kvinne i Norge blir forfulgt. Kun fire av hundre menn kommer til å oppleve det samme, ifølge kartleggingen.

Må vi kvinner bare finne oss i hets fordi «boys will be boys»?

Vi har nå fått en lov på plass, som gjør det straffbart å forfølge. Men hvem skal ta seg av den enorme jobben med å oppdra menn til å gi slipp på dårlige holdninger til kvinner? Ofte blir hets og forfølgelse bare fremstilt som bagateller: Vi kvinner eier ikke humor!

Andre ganger fraskrives dette som en ivrig «romantisk gest», som bare kommer litt feil ut, på samme måte som vi blir fortalt at guttene i skolegården bare klår og slår fordi de liker oss. Men det er ingenting romantisk eller humoristisk i å bli slått, forfulgt eller hetset.

Det er ikke kult å ha en stalker.

Hvem skal ta ansvaret for at de som tør å si noe beskyttes og ivaretas? Politiet ber bloggere om å være forsiktige med hva de skriver, men det er jo ikke kvinnene som er kilden til problemet; det er menn. Enhver person, feminist eller ei, må se at dette er et mannsproblem. Så hvorfor behandle det som noe annet?

Det kan ikke være sånn at vi bare ignorerer dette. At vi aksepterer det, resignerer. Vi må handle. Vi må bruke energi på å bekjempe netthets, forfølgelse, hevnporno.  Ja, vi skal rapportere grupper og innlegg på Facebook. Ja, vi skal ansvarliggjøre menn.  Og ja; vi må slutte å se på stalking som en kjærlighetserklæring, for stalking handler om å forfølge et annet menneske.

Det er en besettelse, en uforløst kjærlighet fra en part til en annen. En uønsket oppmerksomhet som forsurer livet til den som forfølges, enten det er i cyber space eller real life. Det er ikke kult å ha en stalker. Det er ikke et kompliment å ha en stalker, det er bare et onde.

Vi må aldri ignorere og akseptere hatefulle ytringer, spredning av nakenbilder, trusler, eller personforfølgelse fra menn til kvinner. Vi må synliggjøre at det er et problem. Det er ikke noe privat med en lukket gruppe på Facebook; dette er ytringer som skjer i det offentlige.

La oss stå sammen og få trollene frem i lyset.

Mannegruppa Ottar er ingen privat runkering hvor menn kan skrive hva som helst, de er en gruppe opprettet i et verdensomspennende sosialt medium. Det å ha en åpen blogg betyr ikke at man inviterer menn til å sjikanere fritt i kommentarfeltet. Det å ha et tilgjengelig telefonnummer gir ingen mann rett til å sende utallige sms-er til alle døgnets tider. Og det å gå med kort skjørt er ikke et skrik etter seksuell oppmerksomhet som forsvarer klåing og voldtekt.

Få nettrollene, hetserne, bilde-delerne, stalkerne, frem i lyset. Til slutt «sprekker» de.