Jensens «Morna Solberg»

Siv Jensen og Frp går ikke ut av regjering fordi partiet ikke har fått gjennomslag for politikken sin. De går ut av regjering fordi folk i Norge ikke liker høyrepolitikk i praksis, og det har rammet også Fremskrittspartiet.

Frp er ikke de eneste som er rammet. På meningsmålingene ligger alle de fire partiene som det siste året har sittet i regjering sammen, riktig elendig an. Det siste snittet av nasjonale meningsmålinger gir de fire en samlet oppslutning på 37,7 prosent. Det betyr at godt over 60 prosent av norske velgere ønsker seg noe annet. Det skyldes ikke mangel på politisk gjennomslag.

Alle partiene i regjering, men selvsagt aller mest Høyre og Frp – som har sittet i regjering mye lenger enn KrF og Venstre, har fått gjennomført store deler av sin politikk de siste årene.

Det er riktig at Frp har gjort det enda litt dårligere på målingene siden KrF også kom inn i varmen, men de har gjort det relativt dårlig svært lenge.

Vi snakker om regionreform og tvangssammenslåing av kommuner, oppsplitting og privatisering av jernbane, storstilt veibygging (med bompenger), lavere skatt til de rikeste, mer innleie i arbeidslivet og økt privat innslag i velferden. Bare for å nevne noe. I tillegg kommer en flyktning- og innvandringspolitikk som nå er så streng at vi til stadighet har saker som den om Masha Aghbararian, som giftet seg med sin Magnus Leirfall i 2017.

Hun ble uplanlagt gravid. Da datteren var seks måneder, mens Masha fortsatt fullammet, var regjeringens politikk likevel krystallklar: Hun skulle utvises. Det ville ikke være en «uvanlig stor belastning» for barnet, og dessuten kunne de jo ha kontakt via telefon og internett. Hva var Mashas grusomme lovbrudd? Hun hadde opprettet et enkeltpersonforetak som tannlege, i stedet for å jobbe som fast ansatt tannlege, slik hun hadde tillatelse til. Nå ble akkurat denne saken til slutt omgjort, men det skyldtes ikke politikken som lå til grunn. Det skyldtes at paret hadde penger til en god advokat, og skapte furore i norske medier, både tradisjonelle og sosiale.

Siv Jensen brukte da også sin avskjedspressekonferanse til å skryte av alle de store politiske gjennomslagene Frp har fått. Hun understreket igjen og igjen at hun er «veldig stolt av det Frp har gjennomført», og at lista over Frps gjennomslag er lang. Hun sa blant annet at partiet nå skulle sette i gang en programprosess, og understreket at «mye av det som står i vårt partiprogram er nå utdatert, fordi vi har fått gjennomslag for det.»

Det er riktig at Frp har gjort det enda litt dårligere på målingene siden KrF også kom inn i varmen, men de har gjort det relativt dårlig svært lenge. De har gjennom mange år i all hovedsak ligget og vaket mellom 10 og 15 prosent oppslutning. Det er selvsagt mindre enn de skulle ønske, men skyldes altså neppe mangel på gjennomslag. Nå kan de forsøke å rendyrke profilen fram mot neste valg, selv om det langt fra er noen garanti for et løft på målingene. Stadig flere er opptatt av klima i norsk politikk, og stadig færre mener at innvandrere er et problem. Det er bare åtte prosent av nordmenn som ikke tror at klimaproblemene er menneskeskapte.

Hun er fortsatt akkurat like avhengig som før av det høyrepopulistiske partiet hun hentet inn i varmen i 2013, selv om Frp går ut av regjering.

Det er for så vidt positivt for Frp at statsminister Erna Solberg ser ut til å ville gjøre både regjerings-exiten og veien videre så enkel som mulig for de frafalne. Det var ikke ett kritisk ord å høre fra statsministerens munn i forbindelse med avgangen, til tross for at Siv Jensen effektivt hadde knust Solbergs drøm om et bredt borgerlig samarbeid. Det er vanskelig å se for seg hva slags regjeringsalternativ Solberg skal gå til valg på neste gang, men en firepartikoalisjon blir det neppe.

Statsministeren lovet likevel å styre videre etter Granavolden-erklæringen, der Frp allerede har fått gjennomslag for sin politikk. Frp sier på sin side at de er ferdige med hele Granavolden og nå skal føre politikk etter sitt eget partiprogram. Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at det betyr at Frp kommer til å få større politiske gjennomslag i tiden fram mot neste valg. De kan ta utgangspunktet i politikk de allerede har forhandlet fram, og så presse på for ytterligere gjennomslag for å sikre flertall.

Dagens store taper er ikke Frp, men Erna Solberg. Hennes drøm om et bredt borgerlig flertall er den eneste måten et konservativt høyreparti kan få flertall på i dagens politiske virkelighet i Norge. Den drømmen er nå stein død. Problemet for statsministeren er at hun ikke har noe annet sted å gå. Hun er fortsatt akkurat like avhengig som før av det høyrepopulistiske partiet hun hentet inn i varmen i 2013, selv om Frp går ut av regjering.