Dommedagsprofetier om opptøyer innen fem år, kan vi ta med en stor klype salt. Heller verdt å merke seg: Hver femte helseansatt – og mer enn hver fjerde helsefagarbeider – er innvandrer.
Da Anders Magnus lanserte sin siste bok nylig, var budskapet tydelig. Dersom det ikke gjøres «drastiske endringer» i innvandringspolitikken, risikerer vi opptøyer i norske gater innen fem år. «Bildet han tegner er dystert», sa Sylvi Listhaug i sin tale til Frp-landsmøtet, med henvisning til Magnus’ bok.
Noen av problemene Magnus tar opp i boka, er reelle. Sterkt konservative holdninger overfor kvinner og skeive er for eksempel ikke bare et problem i en del kristne miljøer, men også i flere muslimske. Sosial kontroll likeså. For ikke å snakke om det jeg selv jobber med til daglig, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet – problemer som har blitt møtt med mye naivitet og passivitet, særlig fra Listhaugs parti.
Denne passiviteten, eller motstanden om du vil, er en viktig del av forklaringen på de store problemene Sverige i dag har med organisert kriminalitet. For det var i det uregulerte arbeidslivet svenske høyrepartier har heiet fram at gjengene fikk bygge økonomiske muskler.
Vi har med andre ord nok å jobbe med. Dommedagsprofetier med utløpsdato, om opptøyer innen fem år, er det imidlertid grunn til å ta med en stor klype salt.
En potensielt farlig gruppe, potensielle opprørere i morgen!
I 1982 fikk Fafo-forskerne Terje Rød-Larsen og Halvor Fauske et stort oppslag i Dagbladet med en advarsel om at «raseopptøyer kan eksplodere i Oslo». Under overskriften «Innvandrerungdom – opprørere i morgen?» presenterte de et arbeidsnotat med tittelen «Ungdomsprosjektet. Nasjonale og internasjonale perspektiver». Notatet møtte kritikk, blant annet fra Mari Linløkken og Gro Nystuen i tidsskriftet Immigranten. De påpekte at Fauske og Rød-Larsen hadde lest og referert noen omdiskuterte rapporter om «raseopptøyer» i USA og England, og deretter kalt «funnene» sine for forskning.
Avisene bet uansett på, og det opptil flere ganger. Noen måneder senere ble det samme notatet brukt i oppslaget «Her kan Oslo eksplodere». Det baserte seg på Rød-Larsens og Fauskes kart over hovedstaden, der man kunne se hvilke bydeler som hadde flest «andregenerasjonsinnvandrere». Ett av dem viste andelen statsborgere fra Pakistan, Jugoslavia, India, Marokko og Tyrkia i alderen 0–6 år. En potensielt farlig gruppe, potensielle opprørere i morgen!
Fem år senere gjorde Carl I. Hagen et brakvalg med det forfalskede «Mustafa-brevet», der det het at Norge skulle bli «muslimsk» og at kirkene skulle erstattes av moskeer. To år etter det igjen, i 1989, advarte Arne Myrdal fra Folkebevegelsen mot innvandring: «Muslimene er kommet for å erobre Europa. Jeg tror borgerkrigen ligger tre år fram. Enten kan vi gi opp, og la dem ta landet fra oss, voldta landet vårt. Eller vi kan forberede oss på motstand».
Ingen roper høyere enn verdens tre største influensere, Donald Trump, Elon Musk og Vladimir Putin.
17 år etter borgerkrigen som aldri ble noe av, skrev en blogger som kalte seg Fjordman på Document.no. Han diskuterte med en ivrig fanboy, Anders Behring Breivik, og spådde at «EU befinner seg i indre oppløsning innen 20 år og at det er full borgerkrig i minst ett vesteuropeisk land før det. Før eller siden vil vanlige folk oppdage at EU og europeiske ledere bak den innfødte befolkningens rygg allerede har vedtatt at det skal være fritt fram for fortsatt muslimsk kolonisering av vårt kontinent.» Han skrev at det var de politiske elitene som hadde skylden – og at de måtte «behandles deretter».
I dag hører vi dette mantraet fra mange hold, og ingen roper høyere enn verdens tre største influensere, Donald Trump, Elon Musk og Vladimir Putin. De to førstnevnte var ikke på Utøya-terroristens radar da han skrev sitt manifest i 2011. Men Russland og Putin er nevnt mer enn 350 ganger der, blant annet i form av Putins sitat om at Vest-Europa kan bli «sine tidligere koloniers kolonier».
Det mest ubehagelige med å lese gutteromsmanifestet i dag, er hvor vanlige dommedagsprofetiene er blitt – og hvor riktig terroristen traff på én av spådommene sine. I delen som omhandler «Organisasjonsarbeid i fase 1 (2009–2030)», fremhevet han den russiske ungdomsbevegelsen Nasji som en modell for en «paneuropeisk konservativ konsolidering». Barnemorderen mente en slik bevegelse kunne ha «potensial til å appellere til et minimum av 20–35 prosent av vesteuropeerne, inkludert hoveddelen av ungdommen vår» – i alle fall de unge mennene. De unge kvinnene var det verre med, spådde han, for han hadde ikke møtt så mange av dem i løpet av tiden i Frp, FpU og Gates of Vienna.
Migranter generelt og muslimer spesielt er utpekt som en vinnersak for ytre høyre-partiene.
Noe av det terroristen ønsket å bidra til, var å skape «en moderne, ubesudlet, kulturkonservativ, patriotisk ungdomsbevegelse» etter russisk forbilde, som kunne «nærme seg, samarbeide med og/eller slå seg sammen med kristne bevegelser og andre kulturkonservative bevegelser». Målet var et Europa renset for muslimer, bygget på det han kalte «monokulturalisme, moral, kjernefamilien, et fritt marked, støtte til Israel og våre kristne fettere i øst, lov og orden og kristendom».
De russiske og amerikanske aktørene som nå fører krig mot demokratiet i Europa, har for lenge siden utpekt migranter generelt og muslimer spesielt som en vinnersak for ytre høyre-partiene de anser som sine allierte. Flere av disse partiene, som Nasjonal Samling i Frankrike og Lega i Italia, har også mottatt store pengegaver fra Russland.
Det er her den virkelige trusselen mot Europa ligger. Trollfabrikker som sprer hat og konspirasjonsteorier, oligarker som investerer i det Jeffrey Epstein og Peter Thiel i 2016 feiret som «a return to tribalism» – for ikke å snakke om Russlands stadig hyppigere hybridoperasjoner, som blant annet rammer GPS-signalene til sivil luftfart og fiskere i Nord-Norge.
Hver femte sysselsatt innen helse er innvandrer – og mer enn hver fjerde er helsefagarbeider.
Jan Arild Snoen påpekte nylig at en fjerdedel av Frps velgere ønsker å lempe på sanksjonene mot Russland, og befinner seg i et politisk landskap som «Frp må holde klar avstand fra, og dra sine velgere vekk fra». Om de skal gjøre det, er det naturlig at de også nyanserer det «dystre bildet» Listhaug manet fram i sin landsmøtetale, med støtte i Magnus’ bok.
De kunne jo for eksempel ha fremhevet tallene fra SSB som viser at hver femte sysselsatt innen helse er innvandrer – og mer enn hver fjerde helsefagarbeider. Eller at det i 2040 er anslått et underskudd på omtrent 42 400 årsverk innen 14 utvalgte helseutdanninger.
I møte med den største og alvorligste demografiske endringen vi står overfor, med svært mange pleietrengende eldre, tenker i alle fall jeg at det er all grunn til å si takk – for alle turnusene, nattevaktene, de tunge løftene, operasjonene og omsorgen. Og kanskje burde Rød-Larsens og Fauskes snart 50 år gamle rapport heller ha hett «innvandrerungdom – omsorgsarbeidere i morgen?»
Kommentarer