Koronakos fra regjeringen

Det var en flirfull Bent Høie som på slutten av pressekonferansen om julefeiring la ned forbud mot å kysse nissen. Pressekonferansens siste spørsmål var sånn sett ekstremt godt timet: må julenissen i karantene?

Men jovial julepludring til side: politikken som presenteres har beinharde konsekvenser for mange. Og selv om vi kan være enige om at smitteverntiltakene er verdt det de koster, er ikke kostnadene jevnt fordelt blant oss. De som i størst grad betaler prisen for koronatiltakene, er de som også hadde minst fra før. Det er i høyere grad lavtlønte som blir permittert eller mister jobben som følge av koronanedstenging. Regjeringens krisepakker er ikke treffsikre nok.

Jovial julepludring til side: politikken som presenteres har beinharde konsekvenser for mange

Så når regjeringen inviterer til pressekonferanse, er det klart vi er spente. Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvilke tiltak vil myndighetene innføre? Hvordan skal vi forholde oss, og hvem blir rammet av tiltakene?

Kommentator i Bergens Tidende Jens Kihl etterlyser i et innlegg på Facebook like godt jevnlige pressekonferanser fra regjeringen også etter korona:

«Kvar dag kan regjeringa leggje fram oppdaterte tal for fattigdom, økonomisk ulikskap, folk som bur trongt, arbeidsløyse, helseskadeleg nærmiljø og mykje meir. Fattigdom og dårleg helse forkortar også mange menneskeliv på heilt meiningslaust vis. Det treng ikkje vere sånn. Dette er menneskeskapte epidemiar som må stoppast.»

Så kan regjeringen legge fram konkrete og målrettede tiltak som faktisk funker mot disse utfordringene også?

Budskapet er at fakta er viktig, men følelser er enda viktigere i kampen mot korona

Dette er tross alt alvorlige problemer med vidstrakte konsekvenser – som regjeringen bør ta på alvor. Og det er problemer som ikke kan løses med koseprat. Det kan ikke koronakrisen heller. Likevel er det å «appellere til følelser» den nye kommunikasjonsstrategien til helsemyndighetene: «Budskap som berører deg personlig, har ofte sterkere virkning enn generell faktainformasjon, selv om det også er viktig», skrev Helsedirektoratet i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i oktober. Budskapet er at fakta er viktig, men følelser er enda viktigere i kampen mot korona.

Å spille på følelser kan funke, det. Gripende enkelthistorier kan for eksempel være ordentlig effektfulle hvis man vil ha oppmerksomhet rundt en sak. Men at Norges statsminister, formerly known as Jern-Erna, står på podiet og snakker om hvorvidt julenissen har karanteneplikt, er ikke god krisekommunikasjon. Det regjeringen trenger, er troverdighet i måten de kommuniserer på. Da behøver vi saklig og faktabasert informasjon. «Derfor var anbefalingene om en mer følelsesbasert risikokommunikasjon det dummeste rådet myndighetene har tatt innover seg så langt», skriver forfatterne av dette innlegget, med begrunnelse i at vi nå kan så mye om koronasituasjonen at vi har «større forventing om inkludering, diskusjon og debatt». Da er det ikke så lurt å svare med følelser og koseprat.

At Norges statsminister, formerly known as Jern-Erna, står på podiet og snakker om hvorvidt julenissen har karanteneplikt, er ikke god krisekommunikasjon

For øvrig står mye av det som sies i koronasammenheng i grell kontrast til regjeringens generelle politikk – og det gjør det hele mindre troverdig.

Nå må vi ta ansvar for hverandre, sier Erna og Bent, samtidig som de tar fra barn støtte til briller og gir Norges rikeste enda mer penger.

Nå må vi passe på bestemor, sier de, mens pensjonistene stadig får mindre å rutte med.

Vi gjør dette sammen, sier de, samtidig som den økonomiske ulikheten øker og øker.

Det er ikke julespøk og nissekysseforbud vi trenger nå. Vi trenger en regjering som tar tak i alle utfordringene – ikke bare bidrar med kos.