Nå venter singellivet for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det kan bli tungt og ensomt for begge.
Så kom knekken etter drøyt tre års pliktekteskap mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De to partiene skiller lag fordi de står for langt fra hverandre i spørsmålet rundt innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke.
Med det er også ringen sluttet: Det som ble regjeringens første store hodepine da den tiltrådte i oktober 2021, nemlig de galopperende strømprisene, blir på sett og vis også regjeringens, i hvert fall slik vi har kjent den i denne perioden, endelikt.
God sak å skilles på
For begge parter er det isolert sett en lykkelig skilsmisse. Forholdet til EU er en del av begge partienes politiske DNA, bare med forskjellige fortegn. Arbeiderpartiet kan slå seg på brystet som et styringsparti som setter landets interesser og sikkerhet foran egen regjering, mens Senterpartiet viser at de har troverdighet i sin EU- og EØS-motstand: De er villige til å ofre makt for en sak de tror på.
Potensielt kan dette være norsk politikks Kamala Harris-øyeblikk.
Potensielt kan Senterpartiet vinne tilbake noen av velgerne som de har mistet med regjeringsdeltakelsen sin. Det kan i så fall få betydning for valget i september, ettersom det er Fremskrittspartiet som har tjent mest på Senterpartiets fall. Det kan bety at vi med ett har et mye jevnere valg foran oss enn det man trodde for en liten måned siden.
Potensielt kan dette være norsk politikks Kamala Harris-øyeblikk. En sort svane som gjør at kortene blir delt ut på nytt før en lang valgkamp.
Hva nå, Senterpartiet?
Likevel skal man ikke ta for gitt at Senterpartiet går på valg på å gi Jonas Gahr Støre fire nye år som statsminister før sårene har grodd etter det som folk i partiet opplevde som dolkestøt fra Støre og Arbeiderpartiet.
For Arbeiderpartiet er situasjonen litt enklere.
Problemet til Senterpartiet er bare at det ikke er bare-bare å gå over streken. Hvor tillitvekkende er det å slutte seg til et regjeringsalternativ som Senterpartiet har brukt tre år på å reversere politikken til?
Et annet spørsmål er om det er plass til to nasjonalorienterte populistiske partier på høyresiden. Senterpartiet risikerer å bli en blass kopi av et høytflyvende Fremskrittsparti, noe som bare kan forverre velgerkrisen partiet står i. I januar hadde Senterpartiet i snitt seks prosents oppslutning, ifølge Poll of Polls. Det er ikke mer enn en drøy feilmargin fra sperregrensen.
Litt enklere for Ap, men bare litt
For Arbeiderpartiet er situasjonen litt enklere. Ap-alenegang i regjering kan virke positivt rent indremedisinsk for partiet. Arbeiderpartiet får neppe åtte nye statsråder som flere har antydet – sannsynligvis vil vi få en slankere regjering når forholdsmatematikken ikke lenger skal opp mellom to partier.
Uansett vil en rekke Ap-folk få fine titler i form av både statsrådsposter, statssekretærer og politiske rådgivere. Det kan tenkes at det kan roe den ikke akkurat harmoniske stemningen i partiet som har ridd partiet som en mare de siste drøye sju årene.
Og ikke minst: Det kan bli dyrt.
Likevel er det flere sterke krefter i LO som er kritiske til EU-direktivet og som neppe vil tie om den motstanden i tiden som kommer. Spørsmålet er om et Ap med ren regjeringsmakt kan sukre pillen for EU-kritikerne i LO nok i form av andre politiske seire at det vil komme i bakgrunnen. Det vil tiden vise.
Dessuten har denne saken vist hvor høyspent strømpolitikken er om dagen. Arbeiderpartiet har ingen garantier for at velgerne ikke straffer dem for å trumfe gjennom denne energimarkedspakken. Ser man på oppslutningen på målingene, er det faktisk per nå nesten helt likt mellom blokkene som er kritiske til EØS-avtalen og partiene som er for. Rent partipolitisk blåser det en EU-kritisk vind over landet akkurat nå.
Beinhardt skilsmisseoppgjør venter
Håpet til Arbeiderpartiet er likevel at det å være steil i denne saken kan lokke tilbake velgere partiet har mistet siden valget i 2021. Nå får de styre alene og vise fram sin politiske egenart, og ikke minst ha finansministeren den dagen renten settes ned. Mange i Arbeiderpartiet har også uffet seg over at Senterpartiet har fått for mange synlige seire i regjering, som nok har støtt mange storbyvelgere fra partiet.
Singellivet i regjering for Arbeiderpartiet muliggjør i teorien at de kan sveipe mellom venstre- og høyresiden i enkeltsaker.
Målingene den siste tiden har vist at så mange som 200 000 Ap-velgere sitter på gjerdet – dersom partiet klarer å lokke noen av disse velgerne ned, kan det gjøre store utslag på målingene og valgresultatet i september.
Samtidig kommer det et beinhardt skilsmisseoppgjør i form av revidert nasjonalbudsjett (blant venner kalt RNB) i mai. Det kan fort bli bråk når Arbeiderpartiet rent matematisk er avhengig av et forsmådd Senterparti og et mer kantete SV under Kirsti Bergstø for å få flertall for RNB. Det kan bety lite fengende rytmer og mye blues for Arbeiderpartiet midt i sommerfestsesongen på senvåren.
Og ikke minst: Det kan bli dyrt.
Arbeiderpartiet kan sveipe venstre og høyre
Singellivet i regjering for Arbeiderpartiet muliggjør i teorien at de kan sveipe mellom venstre- og høyresiden i enkeltsaker. Spørsmålet er om det frister rett før en valgkamp. Først og fremst markerer denne regjeringskrisen en mulighet for Arbeiderpartiet til å kvitte seg med vingle-stempelet som partiet har fått i regjering – det passer ikke sammen med å shoppe politiske gjennomslag mellom blokkene.
Dersom dette skulle spre seg til den nasjonale delen av partiet, kan det i praksis lukke døren for Arbeiderparti-ledede regjeringer i all overskuelig fremtid.
Dessuten er det en åpenbar og høyst reell frykt i Arbeiderpartiet for å støte fra seg Senterpartiet permanent. Ser man på Senterungdommen, er den oppvoksende generasjonen i partiet svært høyreorientert, og i Bergen har Senterpartiet allerede blitt et fullt ut borgerlig parti som styrer sammen med Fremskrittspartiet.
Dersom dette skulle spre seg til den nasjonale delen av partiet, kan det i praksis lukke døren for Arbeiderparti-ledede regjeringer i all overskuelig fremtid, ettersom Ap er helt avhengige av Sp for å få flertall.
Derfor vil det være strategisk lurt av Arbeiderpartiet å blidgjøre Senterpartiet i tiden som kommer, til tross for dagens brudd.
Kommentarer