Krigen som formet verden

«Det faller enkelte spredte skudd i dag. Mest for å markere at det fremdeles er krig. Ryktene om at det snart er slutt, har tatt fast form. De som ikke har vært lenge i skyttergravene gleder seg i dag. Selv hatet har de glemt. De bare venter på at klokken skal bli 11, i dag den 11.»

Dette skrev den norske soldaten Knut Werswick i boken «Fra menneske til soldat». Det var en grå, kald novemberdag uten sol og uten lys. Det var, ifølge ham, en passe ramme for fred og forsoning.

Han var en nordmann som utvandret fra Norge før 1. verdenskrig og havnet i Canada. Store deler av 1918 satt han i skyttergravene nær Amiens i Nord-Frankrike. Knut Werswick var bare en av dem som trolig var et firesifret antall nordmenn, eller norskættede, som kjempet for de ulike krigførende partene under 1. verdenskrig.

100 år siden freden

11. november klokken 11 er det 100 år siden den første verdenskrig tok slutt. Den formet den verden vi kjenner i dag. Det går en rød tråd fra 1. verdenskrig og til en rekke av de hendelser og stater som har preget de neste 100 årene.

Tre av Europas mektigste mektigste monarkier forsvant. Den tyske keiser ble avsatt gjennom revolusjon, dro i eksil til Nederland og ble erstattet av den vaklevorne Weimar-republikken. Det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet, styrt av huset Habsburg, kollapset og opp av asken steg en rekke nye stater. Hadde det blitt et Jugoslavia, landet som steg opp fra asken av maktkampen på Balkan mellom Habsburg og det osmanske imperiet, uten første verdenskrig?

Sovjet og Hitler

Og den russiske tsaren? Hadde det vært en russisk revolusjon uten den, for Russland, utmattende 1. verdenskrig? Det var Tyskland som sørget for at Lenin kom seg gjennom Tyskland, fra sitt eksil i Sveits, til St. Petersburg, hvor han sørget for å kaste seg og sine kommunister inn i den pågående maktkampen etter at tsaren ble styrtet.

Det Sovjetunionen som oppsto i 1917, kom til å stå i front for en av de sentrale ideologiene de neste 70 årene. Den andre sentrale ideologien, nazismen, bygde deler av sitt hat på konsekvensene av 1. verdenskrig, den ydmykende Versailles-traktaten og den økonomiske katastrofen som fulgte.

Det var ikke bare i Europa at vi har levd med konsekvensene av 1. verdenskrig.

Uro i Midtøsten

I 600 år styrte tyrkerne området rundt det østlige Middelhavet og på høyden av sin makt – omkring 1600-tallet – omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. På begynnelsen av 1900-tallet var det derimot kjent som Europas syke mann. 1. verdenskrig var det endelige dødsstøtet.

Det armenske folkemordet, som Det osmanske riket sto bak, er den dag i dag en verkebyll for det moderne Tyrkia, og skjedde midt i den blodige krigen.

I Midtøsten oppsto en rekke nye stater som en følge av Det osmanske rikets fall, og Frankrike og Storbritannias Sykes–Picot-avtale. Det var Libanon, under fransk styre. Det var Syria, også det under fransk kontroll. Det var Palestina-mandatet, som etter knapt 30 år under britisk styre ble til Israel. Det var Jordan, også det under engelsk kontroll. Det var Irak. På den arabiske halvøyen begynte huset Saud sin ferd mot makten i et samlet Saudi Arabia.

Det kritiske øyeblikket

Tilbake til fronten den 11. november 1918:

«Femogfemti, seksogfemti – obersten teller lavt for seg selv. Vi styrer som hypnotisert på ham. Følelsen av at han teller oss frem til det kritiske øyeblikket besetter oss. I våre øyne blir han inkarnasjonen av selve den tiden, det øyeblikket som skal gi oss freden (…) Ikke en lyd. Sekundviseren stanser ikke. bare den rører seg, bare den arbeider for fred.»

Knut Werswick overlevde krigen og jobbet for fred i tiårene etterpå.