Krystallklar beskjed fra eksperter, regjering, Storting og (deler av) rettsvesenet.

Reglene slik de er – og skulle vært praktisert – er tydelig gjengitt i helt sentrale offentlige dokumenter, og det finnes norske domsavgjørelser helt tilbake fra 2013 som ettertrykkelig slår fast hvordan dette skal gjøres:

Det er lov å ta med sykepenger til Europa

Det har allerede kommet fram en rekke forhold, som viser hvor graverende feil som er gjort i praksisen rundt tildeling av ulike trygdeordninger til folk som har reist til utlandet. Noe som ikke er omtalt er en dom fra 2013. Allerede 16. september 2013 slår en dom fra arbeidsretten ettertrykkelig fast at sykmeldte kan ta med seg sykepenger til EU- og EØS-land. En samlet Arbeidsrett skriver følgende i dommen:

«Folketrygdloven § 8-9 stiller som vilkår for rett til sykepenger at arbeidstakeren «oppholder seg i Norge». Dette grunnvilkåret for rett til sykepenger suppleres av regler om koordinering av trygdeytelser som ble gjennomført ved ikrafttredelsen av EØS-avtalen 1. januar 1994. Vilkåret om opphold i Norge kan da kort oppsummeres som et vilkår om at man må oppholde seg i et EØS-land for å ha rett til sykepenger fra folketrygden.

Det er ganske tydelig forklart hvordan reglene skal forstås.

Opphold i Norge kan da kort oppsummeres som (…) at man må oppholde seg i et EØS-land for å ha rett til sykepenger fra folketrygden

 

Brochmann-utvalget

I Brochmann 1 utvalget, en av våre aller mest kjente NOUer, fra 2011, er det krystallklart formulert hvilke regler som gjelder:

«Trygdekoordineringsregimet i EØS gjelder i utgangspunktet for absolutt alle trygdeytelser. En av de sentrale pliktene Norge er bundet av, er at norske trygdeytelser «… ikke (skal) reduseres, endres, suspenderes, bortfalle eller beslaglegges …». Det står også: Det må påpekes at adgangen til å unnta ytelser fra eksportplikt (…) er et meget trangt nåløye.

For dem som skulle lure på det, er altså sykepenger en trygdeytelse.

Grundig behandlet i 2017

Også Erna Solbergs regjering, og Stortinget har behandlet og gjentatt det samme, i stortingsmeldingen «Eksport av norske trygdeytelser» fra 2017. Den ble også grundig behandlet både i arbeids- og sosialkomiteen og i plenum i Stortinget for halvannet år siden:

«I EØS-tilfellene gjelder særlige regler. (…) Ytelsene kan ikke avslås eller stanses med den begrunnelse at personen bor i et annet EØS-land enn det der utbetalingsinstitusjonen befinner seg.”

Helt i innledningen av stortingsproposisjonen beskrives det grunnleggende prinsippet, som følger av EØS-loven § 2: «Det er viktig å være klar over at bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og går foran, dersom det er motstrid mellom de to regelsettene.»

Du kan lese det samme i 5. utgave av læreboka «innføring i trygderett», av LO-advokat Imran Haider, nå gjengitt på LO-advokatenes facebookside.

Dette er – i all hovedsak – ikke vanskelig tilgjengelig informasjon for den som er interessert, og det er sikkert også beskrevet en rekke andre steder.

Dette er ikke vanskelig tilgjengelig informasjon

Et selvgodt system

At ekspertene i NAV, advokater, påtalemyndigheter og dommere ikke har plukket opp dette, er helt ufattelig. Det sier noe om et system som er selvgodt, på flere måter. De som har ansvaret for dette i NAV følger åpenbar tikke med på rettsavgjørelser på eget område. Heller ikke kan de være oppmerksomme på viktige debatter og vedtak i det politiske systemet som de er satt til å forvalte. Hadde de gjort det, ville vi unngått det som har skjedd.

Norsk rettsvesen bør også gjøre en grundig gjennomgang av egne arbeidsmetoder. At domstolene og påtalemyndighetene har tatt NAVs saksframstilling som god fisk, uten å gjøre et selvstendig arbeid på jussen i sakene de har dømt, er under enhver kritikk. Det er i tillegg dypt problematisk for maktfordelingsmodellen vi har i samfunnet vårt. Domstolene skal sørge for at den utøvende makt ikke begår overgrep mot enkeltmennesker, ikke legge til rette for det.

Nå oppdaget Trygderetten til slutt, i 2017, hva EØS-avtalen innebærer. Men at så mange instanser og personer åpenbart ikke har lest dommer fra Arbeidsretten som er relevante for deres eget arbeid, er mildt sagt sjokkerende. Det er ikke flere dommer i Arbeidsretten i året enn at det burde være overkommelig. Advokater som har tatt seg betalt for å forsvare folk i disse sakene bør ta seg en grundig kikk i speilet, og tenke over hva det faktisk er de får betalt for.

Det som har skjedd bør få alvorlige konsekvenser for konkrete personer

Vi vet hvor fatale konsekvenser dette har fått. Mange tusen mennesker har fått krav om å betale tilbake penger de skulle ha hatt. Minst 48 mennesker er straffedømt på feil grunnlag, og av dem er 36 uskyldige dømt til soning i fengsel, vår aller mest alvorlige straff.

Det som har skjedd bør få alvorlige konsekvenser for konkrete personer. De påstandene som mange har fremmet de siste dagene, om at det har vært nærmest umulig å finne ut av hva som egentlig er reglene, stemmer ikke. At informasjonen som kunne sørget for at dette kunne vært unngått er så omfattende og lett tilgjengelig, øker alvoret i saken ytterligere. Det er ikke alltid det holder å be unnskyldning. Bare spør dem som er avhengige av NAV for å få livet til å gå rundt.