La oss bygge teknologien selv

Å være på Facebook føles iblant som en stri strøm av påminnelser om at «alle er uenig med deg». Folk jeg er uenig med dukker alltid opp først i feeden, mellom viral-humor, TikTok-videoer og gamle rockeband.

Det henger selvsagt sammen med at jeg har ofte leser poster fra folk jeg er uenig med, kanskje også diskusjonen under, og iblant kommenterer jeg. Det er nyttig å se verden fra den andre siden iblant, men det kan også gi en murrende følelse av at ting går i feil retning.

Der er jeg en del av et antiautoritært fellesskap som er mer bekymret over maktkonsentrasjon og korrupsjon hos Trump-administrasjonen enn over lave fødselstall hos hvite damer.

Når jeg i stedet går inn på det sosiale mediet Bluesky, minnes jeg på alle de folka jeg synes er kloke og reflekterte, for det er dem jeg følger der. Der er jeg en del av et antiautoritært fellesskap som er mer bekymret over maktkonsentrasjon og korrupsjon hos Trump-administrasjonen enn over lave fødselstall hos hvite damer.

Ekkokammer? Jo da. Men alle teknologiske valg har konsekvenser, det finnes ikke en «nøytral» protokoll. Om en slik finnes, er det i hvert fall ikke å optimalisere for sterke følelser, som har vært standard hos sosiale medieplattformer de siste årene.

Bluesky domineres av liberale stemmer. Det er naturlig: Det var disse folka som ble mest hetset da Elon Musk tok over X og ga mannosfære, antisemitter, transhatere og rasister fritt spillerom.

Det blir mer og mer tydelig at en sentral motivasjon for Musks kjøp av Twitter var å ødelegge en verdifull kanal for informasjon og mobilisering for de liberale.

Jeg vet ikke om folk klarer å forestille seg en feed uten algoritmer, eller hvor algoritmen bare er poster fra dem du følger i den rekkefølgen de ble skrevet og publisert. Men sånn er det på Bluesky. Jeg har laget meg egne lister etter tema, og det har raskt blitt min beste informasjonskilde, særlig om USA. Fordi jeg kan følge professorer, advokater og journalister som sitter nær alt sammen, og jeg kan legge til og trekke fra kontoer etter som jeg synes de formidler interessante artikler over tid.

Det føles som et parallelt univers der verden fortsatt er i vater. Det tror jeg man trenger. Følger man nedbyggingen av demokratiet i sanntid, kan man bli sliten og motløs. Men for meg fungerer det motsatt. Det gir håp å se alle som kjemper imot på Bluesky, å være sammen med folk deler samme mål som meg.

Det blir mer og mer tydelig at en sentral motivasjon for Musks kjøp av Twitter var å ødelegge en verdifull kanal for informasjon og mobilisering for de liberale. Om de blir demotivert i tillegg er det en bonus. Da Donald Trump ble valgt bøyde også Mark Zuckerberg nakken og lovet å «sensurere» mindre på Facebook, oversatt: at mer desinformasjon og hatprat godtas. Lenker har allerede lav prioritet. Framover vil nok både tvilsom informasjon og tvilsomme kontoer få større spredning.

På sikt bør målet være å ha egen nasjonal, digital infrastruktur.

De fleste nordmenn prøver kanskje å være minst mulig på Facebook, men siden det ikke finnes gode, utbredte alternativer for å, for eksempel, invitere til arrangementer, har de fleste beholdt kontoen sin. Dermed er Facebook fortsatt en viktig kanal for å spre tekster og meninger.

Tech er byggverk, og det teller hvordan systemene er satt opp. Bluesky er bygget på en desentralisert protokoll, og sjefen Jay Graber har repostet og oppmuntret «Free The Sky»-initiativet som skal gjøre det lettere å flytte fra Bluesky om man ikke trives der. Vi har selvsagt ingen garanti for at Bluesky vil fortsette å være bra, men denne typen innebygde poison pills, giftpiller mot eget blodsystem, vil trolig i noen grad avskrekke eventuelle framtidige investorer mot avgjørelser som vil skremme bort basen.

Men det koster penger å drive servere og vedlikeholde kildekode. Bluesky vil måtte få inn mer penger på sikt. Et annet spørsmål er om våre digitale allmenninger er nødt til å være kontrollert av private selskaper, slik tilfellet er i dag – også i Norge.

På IKT-Norges årskonferanse onsdag barket Norges-sjefene for Google og Microsoft sammen med medstifter i et dansk IT-selskap, André Rogaczewski. Sistnevnte ga uttrykk for at han frykter at de amerikanske selskapene kunne ha en «kill switch» som de kan aktivere om de vil, og oppfordret Europa om å bli mer digitalt selvstendig.

Forjævligseringa av kommersiell teknologi, altså at tjenestene stadig blir dårligere etter hvert som aktørene bak trenger å tjene mer penger, kan unngås ved offentlig eierskap.

Rogaczewski har selvsagt egeninteresse i dette, men han har også rett. Vi bør se på digital infrastruktur som vi ser på energiinfrastruktur. På sikt bør målet være å ha egen nasjonal, digital infrastruktur.

Det kan bli dyrt, men folkerettsjurist Cecilie Hellestveit har helt rett i det hun sa til Klassekampen i mars: «I dag kan aktører med interesser i hvor norsk offentlighet beveger seg, kjøpe seg tilgang til denne infrastrukturen. De har vi ingen makt over, særlig ikke når teknologiselskaper har kuppet den amerikanske staten».

Da internett var ungt ble det spådd at alle i framtiden ville ha en digital representasjon. En stund tenkte jeg det var bloggen, deretter Facebook. Fasit akkurat nå er vel at det finnes flere varianter med ulike funksjoner. Men det er ikke dumt å tenke at vi bør ha et nasjonalt system også. Eller europeisk, om vi kan bli enige om felles standarder.

Idealismen er ikke død blant techansatte, tvert imot er det stadig vanskeligere å få jobb i et selskap med ok verdier. Særlig i USA.

Digipost føltes først som en idiotisk idé, men nå ser jeg verdien av at vi har en ansvarlig tilbyder av digital post, der man også kan få offisielle dokumenter trygt tilsendt. Forjævligseringa av kommersiell teknologi, altså at tjenestene stadig blir dårligere etter hvert som aktørene bak trenger å tjene mer penger, kan unngås ved offentlig eierskap.

Herjingene til Doge i USA og god utvikling av norske tjenester her hjemme, har gjort meg mer positiv til offentlige tjenester, også digitalt. De som er mest tvilende, har erfaringsmessig svak forståelse av kraften i ekte engasjement og viljen til å gjøre en innsats for fellesskapet. Idealismen er ikke død blant techansatte, tvert imot er det stadig vanskeligere å få jobb i et selskap med ok verdier. Særlig i USA.

Å lage teknologisk infrastruktur selv er ikke uten utfordringer. Det vil bli dyrt og vanskelig for staten å skulle ha ansvar for moderering. Det må bygges mye fra grunnen. Men det bør være tydelig for oss nå at det må tas store grep. De viktige norske veiene er ikke privateid. Kanskje bør vi tenke på de digitale forbindelseslinjene på samme måte.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.