Vi har kommet så langt med likestilling i Norge, at det også er på tide å inkludere menn i likestillingsreisen.
Hovedmålet med likestillingspolitikken har historisk vært å bedre kvinners stilling og minoriteters stilling. Det har vært riktig å prioritere disse gruppene for å skape det likestillingssamfunnet Norge er blitt i dag. Og det er fortsatt nødvendig å videreføre dette arbeidet. Likestillingen har ikke «gått for langt», men nå har vi kommet så langt i Norge at vi er i en god posisjon til å se også på menns utfordringer i et likestillingsperspektiv.
Mannsutvalgets utredning «Likestillingens neste steg» – som jeg har hatt æren å være med på – representerer et viktig steg videre i Norges likestillingsreise. Mitt håp er at rapporten fra Mannsutvalget bidrar til å gjøre både likestillingspolitikken- og debatten – bedre.
På flere områder er menn faktisk i flertall blant de som kommer dårligst ut.
Mannsutvalget er oppnevnt nettopp på bakgrunn av en erkjennelse av at gutter og menns utfordringer ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten.
Fordi menn er overrepresentert på toppen av samfunnshierarkiet, har menn som gruppe blitt fremstilt som vinnere. Men menn befinner seg også på bunnen av samfunnet. Deres dårlige betingelser kan bli neglisjert dersom likestillingspolitikken tar utgangspunkt i maktposisjoner på topp eller bare ser på gjennomsnittsforskjeller. På flere områder er menn faktisk i flertall blant de som kommer dårligst ut.
Menn kommer dårligere ut
La meg ta noen eksempler. Gutter har dårligere skoleprestasjoner enn jentene i tenårene. Det er flere gutter enn jenter som faller fra videregående opplæring. Det er også færre menn enn kvinner som tar høyere utdanning. Før var det flest menn som tok høyere utdanning, nå er det kvinnene som har tatt over. Vi trenger en bedre balanse, blant annet for å unngå et kjønnsdelt arbeidsliv og andre kjønnsforskjeller i samfunnet i menns disfavør.
Menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. På flere områder relatert til helse er menn mer utsatt enn kvinner, som for eksempel når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Menns livsstil er ofte mer risikofylt, spesielt i ungdomsårene, noe som for eksempel kommer til uttrykk i menns overrepresentasjon blant ofrene i trafikkulykker. Menn er også overrepresenterte blant rusmisbrukere. Dobbelt så mange menn som kvinner dør av narkotikabruk. Menn dominerer også selvmordsstatistikken. Hele to av tre tilfeller av selvmord skjer blant menn.
Legitimiteten til likestillingsarbeidet vil bli styrket ved at også menn kan kjenne seg igjen både i beskrivelsen av utfordringsbildet og i politikken.
Menn jobber i farligere yrker enn kvinner. Nesten alle som dør i arbeidsulykker er menn. Det er ikke bare større risiko for ulykker i mannsdominerte bransjer, men også større innslag av lange arbeidsuker og overtid. Noe som også gjør det vanskeligere for de aktuelle mennene å kombinere arbeid med familieliv.
Flere menn enn kvinner er ufrivillig barnløse. I stor grad henger dette sammen med sosial ulikhet som gir mange menn færre muligheter til familieliv.
Menn utgjør en overvekt blant gjerningspersoner i voldssaker og er generelt overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. I norske fengsler er mer enn 90 prosent av de innsatte menn. Menn er en svært voldsutsatt gruppe, de rammes i særlig grad av vold som skjer utenfor familien.
Likestillingspolitikken i Norge har ikke bare løftet opp kvinner, men også bidratt til å gi menn flere muligheter til å leve fullverdige og likestilte liv.
Og slik kan vi fortsette. Alle disse skjevhetene tilsier at likestillingsarbeid med et blikk på menn også er viktig. Legitimiteten til likestillingsarbeidet vil bli styrket ved at også menn kan kjenne seg igjen både i beskrivelsen av utfordringsbildet og i politikken. På samme måte som minoriteters erfaringer har utfordret gamle sannheter, er det viktig at også menns erfaringer får plass i samtalen om likestillingen og i selve likestillingsarbeidet.
Kjønnsnøytral likestillingslov
Hvilke grep må tas? Mannsutvalget foreslår lovendringer og en ny likestillingspolitikk på flere nøkkelområder, som familie, skole, arbeidsliv og helse. Av de mange konkrete anbefalingene Mannsutvalget kommer med, vil jeg i denne kronikken fremheve to av dem.
Den ene er anbefalingen om at formålsbestemmelsen i Likestillings- og diskrimineringsloven endres til å være kjønnsnøytral. Loven har til særlig hensikt å bedre kvinners og minoriteters stilling. Det er gode historiske grunner bak denne formuleringen, men Mannsutvalget mener at tiden er nå moden for å gjøre formålsbestemmelsen kjønnsnøytral, og på denne måten signalisere at også menn og gutter møter utfordringer og diskriminering. Dette kan gjøre likestillingspolitikken mer relevant for menn, og oppmuntre dem til å benytte seg av rettighetene i likestillings- og diskrimineringsloven.
Les også: Radikal kvinnekamp skulle alltid handle om frigjøring av alle kjønn.
Fleksibel skolestart
Den andre anbefalingen går ut på å skape bedre muligheter for fleksibel skolestart. Det vil si at flere elever får muligheten til å vente med skoleoppstart. Kjønnsforskjeller i modenhet, som evnen til selvregulering, er med å forklare hvorfor gutter har dårlige skoleprestasjoner enn jentene i tenårene. For å utjevne kjønnsforskjeller i skoleresultater og bidra til at flere lykkes bedre i skolen, er det viktig å tilrettelegge bedre for fleksibel skolestart også i Norge. Men det er langt fra nok. Mannsutvalget foreslår også flere tiltak for en mer praktisk og variert skolehverdag. Vi trenger en skole som gir større rom for fysisk aktivitet, praktisk læring og de praktisk-estetiske fagene.
Tiltak for å redusere kjønnsforskjeller i skolen må også sees i sammenheng med tiltak for å bryte med kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.
Likestillingen må innebære å gi menns erfaringer større plass i både debatten og i politikkutformingen.
Likestillingspolitikken i Norge har ikke bare løftet opp kvinner, men også bidratt til å gi menn flere muligheter til å leve fullverdige og likestilte liv.
Men til tross for en generell forbedring av livsvilkårene for gutter og menn i Norge, er det viktig å erkjenne at mange gutter og menn henger igjen og føler at deres situasjon ikke blir tatt på alvor. Utenforskapsproblemer som rammer gutter og menn skyldes ikke nødvendigvis kjønn og kan ikke uten videre defineres som likestillingsutfordringer.
Målet med likestillingspolitikken bør likevel være å rette opp uheldig skeivheter mellom kjønnene, og å sikre at alle får like muligheter til å delta og bidra til fellesskapet, uavhengig av kjønn. Likestillingen må innebære å gi menns erfaringer større plass i både debatten og i politikkutformingen om likestillingen. Dét bør være likestillingens neste steg.
Kommentarer