LO har ropt ut mot lederlønn-rally i 20 år – direktørene avviser det som revansj

Landet står nå midt i en historisk og kostbar streik. Det må arbeidsgiverne i NHO ta ansvaret for. Prisen for grådigheten på toppen kan bli høy. Det kan koste oss alle både trepartssamarbeidet og den norske modellen.

Aldri før i moderne tid har partene ikke klart å bli enige om kroner og øre, slik oppdraget er i et mellomoppgjør. Det forteller mye om situasjonen landet befinner seg i og de ekstraordinære økonomiske betingelsene som rår. Men aller mest forteller det om at tilliten mellom partene er på et lavmål.

I 20 år har LO advart. I 20 år har samme budskap blitt sendt til den andre siden av bordet – vis moderasjon.

Det som aller mest har tynt tålmodigheten til LO, som igjen har undergravd tilliten mellom partene, er lederlønningene. Strekket i det norske laget, mellom lønningene på topp og bunn, har blitt sett på av arbeidsfolk som et grunnleggende problem i Norge i tiår. LO har advart, politikere på begge sider av spekteret har utvikla bekymringsrynker. Selv Høyre-leder Erna Solberg manet i 2012 til moderasjon fra norske ledere før hun inntok regjeringskontorene.

Da var diskusjonen allerede gammel. For hvem sa dette: «Jeg håper at vi ikke kommer ut på nyåret og oppdager at lederlønningene stiger igjen. Lønnsoppgjøret kommer til å bli vanskelig nok, selv uten lønnsfest blant lederne»?

Det kunne absolutt vært LO-leder Peggy Hessen Følsvik denne uka. Det kunne vært hennes forgjenger Hans-Christan Gabrielsen vinteren for to år siden. Men nei, vi må tilbake til Gerd-Liv Valla i 2003. I 20 år har LO advart. I 20 år har samme budskap blitt sendt til den andre siden av bordet – vis moderasjon.

Som bedriftsleder eller prominent i arbeidsgiverorganisasjonen NHO skal man være stokk døv for ikke å ha fanget opp signalene.

Lederlønningene i Norge har altså vært en belastning veldig lenge. Lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør, storting etter storting, regjering etter regjering setter de norske lederlønningene på dagsorden. Det er bred politisk enighet om at det ikke er bra med for høye lederlønninger. For stort sprik mellom gulvet og direksjonen undergraver den felles plattformen man står på når man hver vår skal forhandle lønn. Nå vakler den faretruende.

Som bedriftsleder eller prominent i arbeidsgiverorganisasjonen NHO skal man være stokk døv for ikke å ha fanget opp signalene. Men de er verken døve eller dumme i toppen av norsk næringsliv. Snarere tvert om, de har heller særs godt utviklet næringsvett. De forsyner seg grovt av fatet fordi de kan. Fete ledertillegg og bonuser rives bort fra bordet før de byr den andre parten.

Dette oppleves ikke lenger som dårlig bordskikk. Det ropes nå på ran. Mer og mer av bedriftenes lønnsevne forsvinner i allerede dype lommer, holdes utenfor ramma og forhandlingene. Ikke bare blir det mer til direktørene. Det blir mindre til de andre.

Nok var nok for LOs medlemmer. LO har yppet til bråk denne våren.

Tallenes ouverture til årets nå veltede forhandlinger var illevarslende. Lønnsgapet øker progressivt for hvert år. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg for 2022 viser at folk flest i fjor fikk 4,1 prosent i lønnsøkning. Direktører flest fikk i snitt sin lønn plusset på med 6,9 prosent. Det er da små tall? Vel, dette banale regnestykket forteller en annen historie: En ansatt som tjener 350.000 fikk 14.350 i lønnspålegg. En leder med én million fikk 69.000. Små prosenter blir store kronebeløp.

Det har gjort LO forbanna. Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum har lagt oppsiktsvekkende lite imellom når han har skullet kommentere disse tallene. «Perverst og skammelig» var hans dom over lederlønningene i kriseåret 2022. De 3100 direktørene i industrien hadde 9,6 prosents lønnsøkning i fjor. Industriarbeidere 3,5. Å innrømme seg selv tregangeren av det gutta og jentene på gulvet får, er en ren provokasjon. I år var det en rak langfinger i været. Klubbleder for Aker Solutions i Verdal, Stian Sagvold, er direkte glad for denne streiken. «Vi er fly forbanna på at kapitaleierne og topplederne stikker av med en større del av kaka», sier han til FriFagbevegelse. Nok var nok for LOs medlemmer. LO har yppet til bråk denne våren.

Årets fasit har vært bensin på bålet. De siste to oppgjørene har NHO sagt at de ikke har noe å tilby. Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen har ledet an i advarslene. Han er bekymret for konkurranseevnen, men troverdigheten hans er tynnslitt. For i fjor fikk altså direktørene hans nesten 6,9 prosent. I oljebransjen vanvittige 21,3 prosent og en økning i bonuser på pene 90 prosent. Den fremforhandlede ramma for oppgjøret var 3,7 prosent. Året før, i 2021, hadde oppgjøret en ramme på 2,7 prosent, men lederne i industrien gled av gårde med 5,8 prosent. Små tall akkumulert blir store skjevheter over tid. Fra 2017 til 2022 hadde norske industriarbeidere en årlig gjennomsnittlig lønnsutvikling på 2,9 prosent. Direktørene innvilget seg 4,6. Det er nesten 60 prosent mer.

NHO snubler nå i egne bein. Konflikten denne våren må arbeidsgiverne ta på sin kappe.

Det blir fort mange tall. Poenget er at når partene møtes for å bli enige om frontfagsramma, handler det om å sikre vår nasjonale konkurranseevne. Industrien går i front, sammen finner man rett nivå, og resten av Norge skal følge etter lojalt og solidarisk. Men hvilken tyngde har denne modellen når NHO og industrien selv ikke er lojal, men gir blaffen og innvilger sine egne ledere betydelig større vekst i lønningene? Siden 2014 og fram til i dag har landets industriarbeidere hatt en lønnsutvikling som er lavere enn ramma. Det er unikt svakt sammenlignet med andre grupper.

NHO snubler nå i egne bein. Konflikten denne våren må arbeidsgiverne ta på sin kappe. Og nå innrømmer også NHO-direktør Ole Erik Almlid at høye lederlønninger og millionbonuser gjorde forhandlingene ekstra vanskelige. Han kaller det en lærepenge. Det tok 20 år og en streik å forstå.

Kollega Stein Lier-Hansen advarer nå mot retorikk som forsurer situasjonen mellom partene. Før han i neste setning sier at kravene fra LOs fagforeningsledere rundt i landet handler om revansj. Noen timer etter ble Riksmeklerens skisse lekket til mediene. LO ble igjen forbannet. Fredag trappes streiken opp.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 18. april 2023.