Makten koster Senterpartiet dyrt

Nøyaktig én måned etter valgdagen kunne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum legge fram den politiske plattformen som landet skal styres etter de neste fire årene. Til tross for at Vedum fikk drømmeregjeringen sin alene med Arbeiderpartiet, bærer Hurdalsplattformen preg av at Senterpartiet har gått på flere nederlag i forhandlingene.

Mye gjenkjennelig Ap-politikk

Arbeiderpartiet skryter av å ha fått gjennomslag for 27 av sine 30 løfter for de første hundre dagene i regjering. Men Vedum maner velgerne sine til å se på helheten og summen av alle de små tiltakene Sp har fått gjennom for et bedre liv i distriktene. Han kan vise til mer politi, fylker kan oppløses dersom de ønsker det, mindre bruk av konsulenter i staten og en utredning av EØS-avtalen.

Senterpartiet er og blir en juniorpartner i denne regjeringen, i mye større grad enn dersom SV hadde blitt med.

Utover det lukter Hurdalsplattformen sterkt av Arbeiderparti-politikk. Dobling av fagforeningsfradraget, billigere tannhelse for unge, daglige skolemåltid og redusering av maksprisen i barnehager er gjenkjennelig sosialdemokratisk politikk, og kommer til å få flertall i Stortinget med SV. Rødt kommer nok til å kreve mer på noen fronter, men flertallet er uansett i boks.

Det måtte vel kanskje bli slik når Arbeiderpartiet er nesten dobbelt så stor som Senterpartiet i oppslutning – Senterpartiet er og blir en juniorpartner i denne regjeringen, i mye større grad enn dersom SV hadde blitt med. På den annen side hadde jeg trodd at Senterpartiet, som er kjent for å være knallharde i forhandlinger, hadde fått mer ut av regjeringsplattformen enn slik den fremstår i dag.

Største Sp-nederlag: CO2-avgiften

Ett av de mest sviende nederlagene må være at den nye regjeringen vil legge til rette for at CO2-avgiften skal økes til opp mot 2000 kroner innen 2030 – i praksis nesten en tredobling fra det nivået avgiften er på i dag. Så sent som i april uttalte Vedum at nettopp dette ville være uaktuelt dersom Senterpartiet havnet i regjering. Nå skal Vedum, sannsynligvis som finansminister, være den som hever CO2-avgiften mot egen vilje. Det vil gjøre vondt.

Jevnt over har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammenfallende olje- og klimapolitikk, men nettopp CO2-avgift var blant sakene som skilte dem markant. At Arbeiderpartiet fikk dette inn i erklæringen, er en fjær i hatten for partiet. Dog er begge partiene enige om at drivstoffavgiftene skal ned. Det er tross alt vanlige folks tur.

Løftene Sp har kommet med mens de har vært i opposisjon har vært mange og dyre.

Av andre nederlag finner vi Andøya flystasjon og Ullevål sykehus, som begge blir lagt ned. Senterpartiet har stått som garantist de siste fem årene for at basen på Andøya skal gjenåpnes, og saken om Ullevål sykehus var blant de store sakene partiet frontet seg med i hovedstaden under valgkampen.

Prisen for å love for mye

Vi burde ikke være veldig overrasket over at listen over nederlag for Senterpartiet blir omfangsrik når de nå går i regjering. Løftene partiet har kommet med mens de har vært i opposisjon, har vært mange og dyre, og det var urealistisk at de kunne innfri alt.

Nå gjenstår det å se om velgerne kjøper argumentet fra Vedum om at man må se på helheten – eller om de føler seg lurt. Hvis ikke kan en bratt nedoverbakke på meningsmålingene ligge foran dem. Da vil det bli spennende å se hvordan det vil påvirke partiet som med unntak av under valgkampen i høst, stort sett bare har opplevd medgang de siste fem–seks årene.

Høyre vil nok vokte seg vel for å gå i den samme reform-fellen nå.

Det gjør ikke situasjonen noe bedre for dem at den nye regjeringen må til Stortinget for å få flertall. Regjeringen kan naturligvis kjøre slalåm gjennom Stortinget i fire år, men det blir spennende å se hvor mange seire opposisjonen er villig til å gi til den sittende regjeringen.

Arbeiderpartiet brant seg på å stemme for en del av reformene som Solberg-regjeringen tok med seg til Stortinget i den første stortingsperioden, og spesielt Høyre vil nok vokte seg vel for å gå i den samme fellen nå – spesielt fordi deres stemmer vil være det som vipper flertallet.

Da kan det være bedre å la regjeringen steke i sitt eget fett mens de krangler med en vital venstreside om kompromisser. Det er ikke optimalt for verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, men det er opplagt mest skadelig for Senterpartiet.

Alle partier som går i regjering i Norge må betale en pris for å få makt – ingen får uansett rent flertall til å gjøre akkurat hva de vil. Hurdalsplattformen viser at Senterpartiet har betalt en god del – så vil de neste fire årene vise om de fikk valuta for pengene. Arbeiderpartiet, derimot, ser ut til å ha gjort en god deal.