Mangfoldig innovasjon

Vi står overfor en betydelig omstilling i norsk økonomi, norsk velferd og norsk næringsliv. Vi skal lære oss å bruke kompetansen vi har opparbeidet oss i oljesektoren på måter som bidrar til at den norske økonomien kan fortsette å vokse. Det må være et mål at den gode norske velferden skal holdes ved like – og enda bedre. Dette må gjøres ved å skape nye arbeidsplasser, ta i bruk ubrukte ressurser og rette oppmerksomheten mot nye næringer. Vi er avhengige av et mangfoldig og innovasjonsrikt arbeidsliv, hvor kloke hoder med ulik bakgrunn har muligheten til å skape arbeidsplassene vi sårt trenger.

Rollemodeller bidrar til å motivere ungdom.

I dokumentarserien «Nye Forbilder» løfter ungdomsorganisasjonen VIBRO frem rollemodeller med flerkulturell bakgrunn. Den flerkulturelle delen av den norske befolkningen sitter på verdifull kompetanse som ofte blir oversett. Vi må satse på mangfold slik at alle kan være med på å dra sin del av lasset. I den siste episoden, som ble lansert denne uken, fortelles historien til seriegründer Shafi Adan (hovedbildet), som har gjort seg viktige erfaringer rundt det å være flerkulturell entreprenør. Hans historie viser oss at rollemodeller bidrar til å motivere ungdom til å tørre mer, men den viser også at vi må satse mer på entreprenørskap i skolen.

Elever i norsk skole bør også lære mer om entreprenørskap.

I 2009 lanserte det daværende Kunnskapsdepartmentet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Tiltakene skulle styrke utdanningen og på sikt lede til en økning i innovasjon og entreprenørskap blant unge. I 2015 evaluerte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning tiltakene i handlingsplanen. NIFU fant at tiltakene i handlingsplanen er blitt implementert og fulgt opp, og at satsingen har ført til et bredere tilbud i høyere utdanning. NIFU fastslo også at handlingsplanen og dens tiltak ikke tok sikte på å bedre entreprenørskapstilbudet i grunnskolen og vi har av denne grunn ikke sett en tilsvarende utvikling på grunnskolenivå.

Da Ludvigsen-utvalget i 2015 skisserte fremtidens skole, stod innovasjon og entreprenørskap som én av fire kompetanseområder som burde prioriteres i norsk skole. Utvalget peker på kompetanse til å utforske og skape som en av de viktigste kompetansene norske elever bør utvikle og ha med seg ut i norsk arbeidsliv. Samtidig anslår NIFU at kun 20 prosent og 15 prosent av elever i henholdsvis ungdomsskole og videregående skole er med på å starte en elev- eller ungdomsbedrift. Slik NIFU påpeker er det langt mellom hva vi har oppnådd og «EUs målsetting om at alle elever skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt […] i løpet av grunnopplæringen».

Dagens gründervirksomhet bidrar marginalt til den totale norske verdiskapningen.

Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å styrke satsingen på entreprenørskap og innovasjon i grunnskolen, slik at alle elever på sikt kan være med på å skape fremtidens arbeidsliv. NIFU foreslår en rekke tiltak for videreutvikling og oppfølgning som kan være med på å stimulere til en mer mangfoldig gründerkultur. I første omgang må vi utvide tilbudet i skolen til å omhandle mer enn oppstart av bedrift. Elever i norsk skole bør også lære mer om entreprenørskap, for å lære betydningen av innovasjon og gründervirksomhet for norsk verdiskapning. Vi må skape incentiver for elevene til å ta del i entreprenørskapstilbudet de har tilgjengelig. Noe av det viktigste vi gjør vil være å styrke lærernes kompetanse på området, slik at de kan lage gode og brede tilbud til alle elever.

I dag er den gjennomsnittlige norske gründeren 40 år og etnisk norsk. Det er mulig å berike denne næringen ved å gjøre gründervirksomhet attraktivt for ungdommer, uavhengig av bakgrunn. Men dette betyr at vi må starte allerede på grunnskolen og tilbudet må inkludere alle elever. Dagens gründervirksomhet bidrar marginalt til den totale norske verdiskapningen, men skal vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi, må vi gjøre nytte av alle ressursene.