Maskinene kommer – vi trenger en plan

Kunstig intelligens er her. Den skriver nyhetssaker, forutsier aksjepriser, oversetter tekst og tale, bestemmer hva du ser på sosiale medier, skriver eposter, og vil snart kjøre bil, buss og tog, diagnostisere pasienter, og betjene butikker. Norge trenger en nasjonal strategi for kunstig intelligens, slik en rekke andre land nå har. Her er et førsteutkast.

Implementering av kunstig intelligens (AI) vil ha enorme konsekvenser for norsk økonomi, sikkerhet og velferd. Det er blitt anslått at en tredjedel av norske jobber vil forsvinne til automatisering innen 2035. Norske selskaper vil bruke AI eller bli utkonkurrerte. Automatisert manipulasjon og tapte arbeidsplasser er utfordringer. Mer tid og menneskelige ressurser til det AI er dårligst til – det kreative, sosiale og foranderlige – er mulighetene.

EU skriver i sin strategi: “The stakes could not be higher. The way we approach AI will define the world we live in.”

Det er grunn til å tro at kunstige intelligenser vil ta over arbeidsoppgaver i nesten alle organisasjoner

Utviklingen av bedre AI går fort. Kunstige intelligenser er allerede så generelle at de kan fungere alle steder det er nok data: Med nok data om omstendigheter og utfall kan disse intelligensene forutsi utfall basert på nye omstendigheter. Teoretiske gjennombrudd innen statistikk/matematikk/programmering fører til raskere og bedre intelligenser på eksisterende datamaskiner. Utviklingen av mer effektive, raske eller billigere prosessorer og minnebrikker kan gjøre eksisterende datamaskiner bedre. Alle tre fører til utvikling av bedre AI.

Det er grunn til å tro at kunstige intelligenser vil ta over arbeidsoppgaver i nesten alle organisasjoner. Vårt perspektiv bør være at AI kommer til å bli et nyttig verktøy: Digitale sinn som med trening eller instruksjoner raskt kan prosessere informasjon og ta beslutninger et mennesker ellers ville tatt.

Målet for en nasjonal strategi for kunstig intelligens bør være å ta i bruk AI der det kan være nyttig i både offentlig og privat sektor, å gjøre det på en gjennomsiktig, egalitær og sikker måte, og proaktivt minimere negative konsekvenser. Vi må allerede nå planlegge tiltak for å hjelpe de som vil miste arbeidsoppgaver eller jobben til AI.

1. AI i offentlig sektor

Norge bør søke å bli ledende innen god bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Potensialet er stort: Det offentlige har masse data med høy kvalitet, mye forutsigbarhet, store organisasjoner/byråkrati, og stor etterspørsel etter personalisert oppfølging og løsninger. Vi bør la oss inspirere av Finland, som i sin nasjonale strategi for kunstig intelligens forteller hvordan AI skal gi landet verdens beste offentlige tjenester. Et eksempel er «Aurora»: En personlig digital assistent for alle landets innbyggere som de kan bruke til å kommunisere med alle offentlige tjenester.

I Kina redder AI-assisterte diagnoser allerede liv

Vi bør også følge Italia som i sin strategi foreslår etableringen en nasjonal plattform dedikert til utvikling av AI-baserte løsninger i offentlig sektor. Her vil kode, innstillinger (for eksempel hyper-parametre i nevrale nettverk), og anonymisert data til AI bli delt åpent og interaktivt. Dette vil effektivisere utviklingen og spredningen av teknologien, og like viktig, gjør programvaren som blir utviklet gjennomsiktig, etterprøvbar og åpen for forbedring.

Helsetjenester fortjener særlig oppmerksomhet. I Kina redder AI-assisterte diagnoser allerede liv. Å eliminere rutinearbeid og byråkrati for helsearbeidere gir også mer tid til omsorg og god behandling. Det er ingen grunn til at Norge skal ligge bakpå her.

2. Rettferdig bruk av AI

Vi bør så snart som mulig klargjøre etiske retningslinjer rundt bruk av AI. Det finnes ikke enkle tekniske løsninger her: At man ikke forteller en kunstig intelligens om en potensiell arbeidssøker er mann eller kvinne betyr ikke at den ikke vil plassere søkeren i en kategori som samsvarer med kjønn basert på annen informasjon, og AI kan fortsatt i de fleste tilfeller ikke forklare hvorfor de tar de beslutningene de tar.

En kunstig intelligens er ikke mer eller mindre nøytral enn det datamaterialet den er kjent med

En kunstig intelligens er ikke mer eller mindre nøytral enn det datamaterialet den er kjent med. I offentlig sektor bør det kreves at AI som blir brukt i viktige beslutninger har åpen kildekode og tilgjengelig «treningsdata» (dvs. datamateriale brukt til å lære å forutsi eller bestemme utfall). Prosedyrer for testing av disse bør utvikles, og særlig oppmerksomhet bør rettes mot å unngå at disse intelligensene blir for eksempel rasistiske eller kvinnefiendtlige.

Bruk av AI bør heller ikke medføre større ulikheter i samfunnet. At kunstige intelligenser har data som råmateriale gir for eksempel store selskaper med tilgang til mye data en fordel. Vi bør her få regler på plass for å sikre at disse ikke monopoliserer (dvs. at de deler) data med mindre foretak, slik blant annet Storbritannia foreslår i sin plan for AI. 

3. Sikker bruk av AI

Kunstig intelligens blir allerede brukt til å vrenge på virkeligheten. Med en laptop, 300 bilder av et ansikt og åpen AI-kode kan man nå bytte inn et ansikt i en video. Hva skjer når denne teknologien blir god nok til at det er umulig å se forskjell? Eller det samme blir mulig med lyd? Svindel er en fare, men vi burde kanskje være enda mer bekymret over potensialet dette har til politisk manipulasjon. Jeg har skrevet annetsteds om farene tilknyttet kunstig intelligens i kombinasjon med sosiale medier. Her er utfordringene nye, og det gjelder å være proaktiv. Vi bør for eksempel gjøre det lovpålagt at kunstige intelligenser begynner samtaler med å informere om at de ikke er mennesker. Vi bør også legge begrensninger på hvorvidt de har tillatelse til å kontakte privatpersoner uoppfordret (også over internett).

LES OGSÅ: TEKNOLOGIEN SKAPER ØKTE FORSKJELLER

4. Fortsatt satsing på deling av data

Data er råmaterialet til AI. Å legge til rette for deling av norsk data er ikke bare viktig for å gi norske selskaper en fordel, men også fordi data fra Norge gjør kunstige intelligenser mer sensitive til norske forhold og særegenheter. Norge bør fortsette å satse på god bruk og tilgjengelighet til offentlig data gjennom data.norge.no, og samtidig, som Taiwan gjør i sin strategi, utfordre privat sektor til å bli mer aktivt med. Man kan her eksperimentere med krav om deling av data generert gjennom offentlig støttede prosjekter (for eksempel innen tre år).

5. AI i privat sektor

Norge bør forsøke å bli et foregangsland i god bruk av kunstig intelligens i privat sektor. I andre land har nasjonale strategier for kunstig intelligens inkludert kompetansesenter for bruk av AI i små og mellomstore bedrifter (EU), mulighet til å bli sertifisert i AI-utvikling (Italia), støtte til anvendelse av forskning (Tyskland) og fleksibilitet i reguleringer av oppstarter («regulatory sandboxes», EU og Finland), løsninger som også burde kunne vært aktuelt for Norge (sistnevnte i større skala enn det vi har nå).

Fokuset til en norsk nasjonal strategi for kunstig intelligens bør være for å tilrettelegge for god bruk av AI – ikke på å støtte private selskapers utvikling av den

Vi trenger ikke øremerkede offentlige investeringer i private selskap innen AI. Å støtte norske oppstarter er et generelt problem vi allerede har løsninger på gjennom f.eks. Innovasjon Norge. Fokuset til en norsk nasjonal strategi for kunstig intelligens bør være for å tilrettelegge for god bruk av AI – ikke på å støtte private selskapers utvikling av den.

6. Utdanning

Bare gjennom bred forståelse i befolkningen kan vi som et demokrati forvalte den nye teknologien på en god måte. En innføring i hva AI er i stand til og diskusjon av problematikken rundt bruk av kunstig intelligens bør bli del av grunnutdanning (et eget fag i grunnskolen blir for tiden prøvd ut i Kina).

Dersom norske universitet skal være konkurransedyktige innen AI kan det være en satsing er nødvendig. Frankrike har i sin nasjonale strategi som mål å doble antall studenter innen AI på fem år. India, Finland, Italia, Canada og EU planlegger nasjonale senter for fremragende forskning innen kunstig intelligens. I Norge har vi ennå ingen slike initiativ fra statlig side.

7. Langsiktig planlegging, kartlegging av utfordringer og muligheter

Utfordringene og mulighetene tilknyttet bruken av kunstig intelligens er brede og dyptgripende. For å ta ett eksempel: Dersom en tredjedel av norske jobber virkelig vil forsvinne bør vi vite hvilke, når, og finne gode alternativ. Som Sør-Korea foreslår i sin strategi bør vi begynne proaktiv skolering og omskolering, og undersøke fremtidsrettede utdanninger (også mer tekniske eller yrkesfaglige). Her som i andre felt hvor AI vil føre til forandringer trenger vi omfattende kartlegging for å lage gode løsninger, og vi trenger den før heller enn siden.

AI er mer som datamaskinen den lever på: det er ikke potensialet for en microchip-industri som gjør den viktig

Det er fristende å se på kunstig intelligens som en ny industri, utvikling av denne som vårt mål og statlige subsidier som middel. Dette undervurderer AI og vil være en korttenkt strategi. AI er mer som datamaskinen den lever på: det er ikke potensialet for en microchip-industri som gjør den viktig.

Det blir sagt at forandringene som kom med internett – å bytte ut avisen med nettavisen, post med epost – ikke kan sammenlignes med da vi for hundre år siden byttet ut hest og kjerre med bil.

Nå bytter vi ut sjåføren. Vi trenger en plan. Disse syv punktene kan være en start.