Meningen med (arbeids)livet

Det er neppe en overdrivelse å hevde at det er krisestemning i velferdsstaten for tiden – både ved livets begynnelse og dets slutt. Nylig ble det klart at et av sparetiltakene til Oslo Universitetssykehus, er å legge ned ABC-klinikken. Den er et tilbud til friske gravide kvinner som vil føde naturlig, men tar også imot sårbare gravide, for eksempel med fødselsangst.

Omtrent samtidig kom NRK Brennpunkts avsløringer om tilstanden i eldreomsorgen. Der har NRK brukt skjult kamera for å avsløre det som ellers ikke ville blitt kjent: hjemmeboende Lilly på 90 år som noen dager ikke får mat. En annen kvinne blir lagt i sengen klokka 17 om ettermiddagen, og blir liggende med samme bleie i opp til et døgn. Hun blir også utsatt for tvang. Vi blir fortalt historien om Thorbjørg som får så dårlig stell at det vokser sopp på kroppen hennes.

De unge må ha lyst til å jobbe fulltid, fram til pensjonsalder og bli pensjonist senere enn sine foreldre.

Vi har snakket om eldrebølgen i flere tiår. Vi har visst at den ville komme. Nå skyller den over oss, og helsevesenet er ikke i stand til å møte den.

Og mellom disse ytterpunktene, mellom fødsel og død, skal vi jobbe. Både fødselsomsorg og eldreomsorg har det til felles at det er for få folk til å gjøre jobbene, i hvert fall slik helsevesenet er organisert i dag.

«Då eg begynte på medisinstudiet var det, som for mange andre, grunna eit ønske om å jobbe med og hjelpe menneske. Det tok ikkje lang tid før eg skjønte at realiteten innanfor sjukehuset sine vegger er noko heilt anna enn eg såg for meg og kort sagt brutal», forteller en nyutdannet lege.

«Lykke til med det», har jeg lyst til å svare, med tidenes eyeroll.

«På Norges største sykehus forteller jordmødre at de ikke alltid rekker hverken å tisse eller vaske rom mellom fødsler», skrev NRK nylig. Kanskje ikke så rart at jordmødrene som ikke lenger får jobbe på ABC-klinikken velger å starte et privat fødetilbud isteden?

I 2019 kom Riksrevisjonen med kritikk av helseforetakene for at de gjør for lite for å rekruttere sykepleiere og jordmødre. Selv med bemanningsutfordringer, jobber to av tre deltid. «De ansattes egenvurderinger gir en klar indikasjon på at bemanningsutfordringer kan ha betydning for kvaliteten på helsetilbudet som gis», er en av konklusjonene.

Rett før jul i 2021 fikk Helsepersonellkommisjonen i oppgave å se på bemanningssituasjonen innen helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040, da vi vil være langt flere eldre enn nå, uten at vi blir flere i arbeidsfør alder.

«Det er ikke mulig å bemanne seg ut av utfordringene», skriver Helsepersonellkommisjonen i sin rapport, som ble lagt fram torsdag. Alle må erkjenne at det kommer til å bli færre ansatte per pasient, var utvalgsleder Gunnar Bovims hovedbudskap på pressekonferansen. Det skal ikke bli færre ansatte totalt, men det skal heller ikke bli flere.

Det er utstrakt bruk av deltid, dårlig betalte jobber og høyt sykefravær.

Felles for helse-og omsorgsyrkene, er at det hovedsakelig er kvinner som jobber i dem. Og at det er utstrakt bruk av deltid, dårlig betalte jobber og høyt sykefravær.

Hjemmetjenesten, som ble gjenstand for undersøkelse i den ene Brennpunkt-episoden, har høyest sykefravær i landet. 70 prosent av sykefraværet i helse- og sosialyrker forklares med arbeidsmiljø, og Arbeidstilsynet finner flere brudd på arbeidsmiljøloven i hjemmetjenesten enn i byggebransjen. «Du har en yrkesetikk. Du har en oppfatning av hva som er god pleie. Så har du ikke tid til å gi det fordi man skal rekke over så mange pasienter den dagen», forklarer forsker Håkan Johannesen ved STAMI til NRK.

«Vi trenger først og fremst at de unge har lyst til å begynne i helse- og omsorgstjenesten», understreket Bovim da Helsepersonellkommisjonens rapport ble lagt fram. Og ikke bare det: De unge må ha lyst til å jobbe fulltid, fram til pensjonsalder og bli pensjonist senere enn sine foreldre.

«Lykke til med det», har jeg lyst til å svare, med tidenes eyeroll. For etter å ha sett en sykepleier på Brennpunkt som gråter i bilen etter endt vakt og forteller at hun ikke har lyst til å gå på jobb neste dag, frister det ikke å anbefale barna mine en yrkesvei innen helsefag. En ung, resignert sykepleier forteller i samme program: «Jeg har ikke tro på at det skal bli noe bedre. Jeg har gitt opp litt. Og for min del så kjenner jeg at det er ikke så om å gjøre å jobbe i helsevesenet.»

Hele, faste stillinger – med mening – altså. Det er det ungdom vil ha.

Mange av oss er så heldige at vi har en jobb som ikke bare gir oss lønn, men også mening. Å ha en meningsfylt jobb er viktigere enn både lønn og fritid, viser en undersøkelse blant yrkesaktive i Danmark. Under pandemien sa flere millioner amerikanere opp jobbene sine – uten at de nødvendigvis hadde noen ny jobb å gå til. Begrunnelsen var at de var lei av å ta til takke med dårlige arbeidsforhold.

På topp blant kriteriene for unge menneskers yrkesvalg, er en jobb som passer med deres interesser samt muligheten for fast ansettelse. Høy lønn, mulighet for deltidsarbeid og status er de tre minst viktige kriteriene.

Hele, faste stillinger – med mening – altså. Det er det ungdom vil ha.

Det er sånne jobber vi må skape. Spørsmålet er om vi vil greie å kombinere ungdoms kriterier for yrkesvalg med de jobbene som trengs i framtida.