Mennesker + Maskiner = Sant

Vi skal leve av folk som arbeider i framtida, derfor trenger vi også flest mulig i arbeid. Vi er også avhengig av at færre står utenfor arbeidsmarkedet og at man på generell basis står lenger i jobb.

En annen grunn til å finne ut av hvilke kompetanser som blir viktige i framtidens arbeidsliv ligger i at, hvis vi ikke finner ut av dette, så risikerer vi at maskinene kommer oss i forkjøpet.

John Maynard Keynes advarte oss mot teknologisk arbeidsledighet. For å møte Keynes’ advarsel, er vi nødt til å fornye oss samtidig som vi må utvikle vår kompetanse. På denne måten kan vi unngå at teknologien overkjører oss, og at vi heller komplementerer de oppgavene som teknologien utfører med menneskelig kompetanse. Ifølge OECD vil automatiseringen berøre 60 % av framtidens jobber. Camilla Tepfers, som jobber som framtidsforsker i InFuture, sier at vi som mennesker må være gode på det maskinene ikke kan.

Vi som mennesker må være gode på det maskinene ikke kan

Tepfers, som har forsket mye på hva vi trenger å være gode på i framtidens arbeidsliv, sier at det er fire framtidskompetanser som blir viktige. Disse framtidskompetansene er: 1) kreativitet, 2) evnen til å finne relevant informasjon og fortolke den, 3) evnen til å fordype seg, også etter at det har begynt å bli kjedelig og 4) sosial kompetanse.

Men spoiler alert: vi er ikke så gode som vi tror at vi er. Studier kan bekrefte at hele 98 % av 5-åringer er «svært kreative». Men når man bikker 25 år, så er det bare 2 % igjen. Årsaken til at prosenten synker såpass mye etter 20 år kan skyldes at mange voksne oppgir i psykologiske studier at de avskyr kreativitet. Dette på grunn av at det er en sterk sammenheng mellom kreativitet og usikkerhet. Herunder påpeker Tepfers at vi som mennesker er nødt til å trene på å tåle usikkerhet.

I tillegg til de fire framtidskompetansene, er det også helt tydelig at vi trenger mange innenfor helse og omsorg, fordi Norges befolkning stadig blir eldre.

En annen ting som også har forandret seg, er lengden på tiden vi lærer i. Tidligere holdt det å ta en grad, for å så bruke denne gjennom hele arbeidslivet. Nå derimot, og videre innover i framtida, må arbeidstakerne lære gjennom hele livet. Dette skyldes også den teknologiske utviklingen. De raske teknologiske endringene gjør at arbeidstakerne må være mottakelige for nye og andre oppgaver. Men for at arbeidstakerne skal ha muligheten til å snu på en femøring for å sette i gang med nye og andre oppgaver, må arbeidsplassen også tilrettelegge for kompetansepåfyll.

De raske teknologiske endringene gjør at arbeidstakerne må være mottakelige for nye og andre oppgaver

En spørreundersøkelse som er utført blant Fagforbundets medlemmer, viser at over 80 % er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å utføre nye arbeidsoppgaver. Det er altså ikke viljen til arbeidstakerne det står på, men arbeidsplassen som i større grad må tilrettelegge for arbeidslivsdrevet læring. Et tankekors er at flere virksomheter har lite fokus på livslang læring på arbeidsplassen blant eldre medarbeidere. Arbeidsgiverbarometeret fra 2020 viste at 70 % av virksomhetene svarte «nei» på spørsmålet om virksomheten har gjennomført konkrete tiltak for å fremme livslang læring blant eldre medarbeidere i løpet av de siste par årene.

Arbeidsgiverbarometeret viste også at 86 % virksomhetene svarte at de hadde et «meget stort behov/ganske stort behov» for at de ansatte utvikler ferdigheter innenfor IKT og digital kompetanse.

Gjennom koronapandemien har vi erfart den digitale verdenen på en helt annen måte enn før. Vi har raskt lært oss å bruke digitaliseringsverktøyer som Teams og Zoom. Ut ifra dette kan vi se at det virksomhetene uttrykte som kompetansebehov blant de ansatte, også ble et prekært behov under pandemien. Og vi kan se at, selv om alle ble tvunget til å bruke den digitale verktøykassen, så har det fungert hos mange.

Som en konsekvens av pandemien fremskyndet hele 75 % av virksomheter i Europa digitaliseringsprosjekter i 2020. Dette er prosjekter som tidligere kunne ta et helt år, men som nå har blitt gjort over få måneder. Med andre ord så viser koronapandemien at samfunnet og arbeidslivet evner å omstille seg raskt.

Med andre ord så viser koronapandemien at samfunnet og arbeidslivet evner å omstille seg raskt

Framtida er uviss. Et eksempel på det kan være koronapandemien som har gjort alt så veldig annerledes. Man kan klø seg i hodet, nesten bli sprø av det, og lengte etter en tidsmaskin, slik man ofte ser i science fiction-filmene. Men selv om framtiden er uviss, kan man likevel forsøke å analysere seg fram til et framtidsbehov. Vi vet for eksempel at vi blir eldre enn før og at vi derfor har et større behov for ansatte innenfor helse og omsorg. Vi vet at kriser kan inntreffe og at det derfor er et stort behov for at man som arbeidstaker har god omstillingsevne. Vi vet at vi er nødt til å lære mer gjennom hele livet, og derfor bør arbeidsplassen være forberedt og tilrettelegge for arbeidslivsdrevet læring. Og vi vet at automatiseringen kommer til å berøre 60 % av framtidens jobber.

Ut ifra dette vil det altså lønne seg å dyrke menneskelig kompetanse som maskinene ikke innehar. Og slik framtidskompetanse, er ifølge Tepfers kreativitet, informasjonskyndighet, fordypningsevne og sosial kompetanse. Så, det er bare å brette opp ermene, hoppe inn i usikkerhetens verden og lære seg å bli god i kreativitet. Dyrke evnen i å finne og fortolke relevant informasjon. Opparbeide en sterk fordypningsevne som forbigår kjedelighetspunktet. Og mestre sosial kompetanse, slik som bare menneskene kan.