Menneskerettigheter på billigsalg?

Sylvi Listhaug sa det i valgkampen: Hun ville “utfordre” menneskerettighetene.

Det lyder som et ekko fra Danmark, for der har de en innvandringsminister som lager minst like mye støy som Listhaug. Hun heter for øvrig Inger Støjberg.

Danmark tar over formannskapet i Europarådet i november, og der er tonen den samme: Her heter det at menneskerettighetene skal “justeres”. Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen er de som forvalter de europeiske menneskerettighetene.

Forstå det den som kan, men de slipper stort sett unna med denne retorikken.

Folk flest oppfatter vel begge uttrykkene som at menneskerettighetene må endres eller brytes. Begrunnelsen er delvis at disse menneskerettighetene ble laget etter andre verdenskrig, da man hadde et stort flyktningproblem man ønsket å løse.

Frp gir innrykk av at situasjonen i dag er en annen – og verre? Da må vi utfordre gamle regler som ble skapt i fred etter en forferdelig krig.

Urovekkende

“Retorikk” kalles dette av eksperter. Når Listhaug eller Siv Jensen blir spurt om hva de vil, vil de ikke endre reglene, bare “utfordre” dem. Forstå det den som kan, men de slipper stort sett unna med denne retorikken.

En tanke er at domstolens avgjørelser ikke skal være bindende.

Det de egentlig sier, utgjør i realiteten et angrep på rettstaten og dermed selve grunnlaget for demokratiet. Det er oppsiktsvekkende at dette har møtt så få reaksjoner. Unntaket er Anine Kierulf, som arbeider i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, i Dagens Næringsliv 2. september. Ellers har det vært helt stille.

Problemet er ikke begrenset til Norge. Det slår en høyredominert bølge inn mot grunnleggende menneskerettigheter, særlig i asylsaker, men også mot kollektive rettigheter og sosiale rettigheter (ILO-regler). De må underordnes andre hensyn, blant annen EUs frie rett til å etablere tjenester.

Det hele er ganske urovekkende, og en rekke framtredende jurister forsøker å rope varsko. Det drukner i den offentlige debatten.

Internasjonale regler som finnes for å beskytte mennesker og arbeidstakere, må heretter tåle å bli “utfordret”.

Det er Dansk Folkeparti som presser på for en strengere asylpolitikk i Danmark, og da kan menneskerettighetene stå i veien blant annet for tvungen retur. Det er altså selve domstolen i Strasbourg som hindrer dette, og da ønsker den danske regjeringen å endre på det. De ønsker mindre domstolsaktivisme. En tanke er at domstolens avgjørelser ikke skal være bindende.

Det er noe Russland og flere gamle sovjetstater vil kunne glede seg over. Heldigvis er det land også land som holder igjen, som Sverige og Tyskland.

Strammer til

Den danske regjeringen sier også nei til å ta i mot kvoteflyktninger, slik FN ber om. Det følges nå opp av den norske regjeringen, som avviser en anmodning fra FN om å ta i mot flere.

Norge har tatt imot mange nok, er svaret.

Internasjonale regler som finnes for å beskytte mennesker og arbeidstakere, må heretter tåle å bli “utfordret”.

Vi lever i en globalisert verden, og det er tydelig at flere mener vi ikke lenger trenger slike regler. I grunnen er det ganske skremmende.