Mytenes kamp i Kosovo

Solen står høyt over Gazimestan-monumentet på Kosovosletta, et par kilometer utenfor Pristina, hovedstaden i Kosovo. De to politifolkene i skyggen av et par trær er det eneste som minner om at dette er et sted som står sentralt i Europeisk historie.

Sett bort fra en sovende hund og et par duer og drosjesjåføren som tok meg hit, er det helt tomt. Jeg tørker svetten og klatrer de 25 meterne på toppen av tårnet.

Det handler om martyroffer, forræderi, hevn og ære.

Her har store osmanske armeer flere ganger møtt serbiske og albanske hærer i blodige slag gjennom århundrene. Her trakk den serbiske hæren seg tilbake over fjellene mot Albania under 1. verdenskrig.

Og det var her, 28. juni 1989, at Slobodan Milosevic mønstret hundretusenvis av serbere til en markering av 600-årsjubileet for slaget på Kosovosletta – da en serbisk-ledet kristen hær sto mot Det osmanske rikets muslimske, tallmessig overlegne styrker. Selv om slaget i virkeligheten endte uavgjort, begge hærene ble nærmest utryddet, var det starten på mer enn 450 år med osmansk styre over Serbia og store deler av Balkan.

20 år etter at Kosovo kjempet seg fri fra serbisk styre og ti år etter at Kosovo erklærte seg selvstendig, er de to landene fortsatt ikke enige om grensene. Det bor serbere i Kosovo – og albanere i Serbia. Et forsøk på å bytte landområder mellom Kosovo og Serbia bidrar nå til å øke spenningen på Balkan.

 

Det ærerike tapet

Det er få, pålitelige kilder fra slaget på Kosovosletta, men såpass er sikkert: både den serbiske fyrst Lazar og den osmanske sultan Murad døde den dagen. Mens de, angivelig heltemodige, serbiske styrkene led store tap, ble de osmanske styrkene såpass svekket at det bremset deres fremgang på Balkan. Imidlertid ble den serbiske hæren såpass desimert at de ikke lenger kunne forsvare sitt land mot de tyrkiske styrkene lenger øst.

Les også om nasjonalismen som danser videre på Balkan. 

I serbisk mytologi ble slaget fremstilt som et ærerikt tap. Det var kristendommens forsvarere mot de muslimske hordene. Myten som ble bygd i århundrene etter slaget på Kosvosletta, danner grunnlaget for mye av serbisk kulturell og historisk identitet og hvordan serbere tolker fortiden og samtiden.

Det handler om martyroffer, forræderi, hevn og ære. Det handler om stolthet, enhet og serbisk nasjonalfølelse.

Det tok bare et år etter to før fyrst Lazar ble opphøyet til helgen av den serbisk-ortodokse kirken. Gjennom århundrene ble legenden om ham gjenfortalt tallrike ganger, gjennom episke dikt og myter og fyrst Lazar fikk en sentral plass i serbisk historie. Det var en posisjon Slobodan Milosevic visste å utnytte da han erstattet kommunisme med nasjonalisme som den ledende doktrinen i serbisk politikk på slutten av 1980-tallet.

 

Serbisk nasjonalisme

28. juni 1989 lot Milosevic seg hylle som føreren – vožd – for den serbiske nasjonen, en slags reinkarnasjon av fyrst Lazar. Det hele ble toppet med en tale spekket med nasjonalistiske hentydninger. Ingen skulle slavebinde den serbiske nasjonen igjen. Foran den enorme massen hevdet han at 1989 var året da Serbia gjenvant sin ære og igjen ble en stat.

Det var startpunktet for en serbisk nasjonalisme som skulle føre til sin jugoslaviske statens oppløsning to år senere, og flere blodige kriger som kom til å prege hele 1990-tallet.

Men denne statuen er ikke gammel, den ble oppført i 2001, etter at Serbia ble kastet ut av Kosovo.

Det hører også med til historien at det var 28. juni 1914, under feiringen av slaget på Kosovosletta at en ung, serbisk nasjonalist skjøt og drepte den Østerrikske erkehertug Franz Ferdinand. Fem år senere ble Versailles-traktaten signert samme dato, med det ferske Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere som en av underskriverene. Det er en dato og en hendelse som har satt sitt preg på europeisk historie.

 

Nye myter

Utsikten fra toppen av tårnet er upåklagelig. Kosovosletta er en fruktbar høylandsslette omgitt av fjell på alle kanter. Fra toppen av tårnet ser man vide, grønne enger, landsbyer og moskeer og to kullkraftverk som gjør Pristina like forurenset som storbyer som Beijing og New Delhi. Det var i landsbyene rundt Pristina at kampene mellom serbiske og kosovoalbanske styrker herjet for snart 20 år siden, da Kosovo forsøkte å løsrive seg fra Serbia.

Det var en krig Kosovo var i ferd med å tape, da NATO sendte sine jagerfly over Beograd og avgjorde i løpet av 78 dager. Etterpå administrerte FN landet i ni år, mens Kosovo bygde opp sine nasjonale institusjoner – og nasjonale myter.

I sentrum av Pristina, der Mor Teresa-boulevarden begynner, står statue av en rytter med prangende hjelm, sverd og flagrende kappe. Det er ingen tvil om at det er en nasjonal helt som har havnet på sokkel i sentrum av hovedstaden. Den er til forveksling lik andre rytterstatuer man kan se over store deler av Europa, oppført for å hedre nasjonale helter gjennom århundrene.

Historiske steder og hendelser er viktige elementer i politisk mytologi.

Men denne statuen er ikke gammel, den ble oppført i 2001, etter at Serbia ble kastet ut av Kosovo.

 

En albansk helt

Rytteren er Skanderbeg, som har stått i sentrum for den kollektive albanske bevissthet i noen århundrer. Ifølge myten var han sønn av en albansk fyrste, som ble kidnappet av tyrkerne som barn og trent opp til å bli en mektig osmansk general. Han glemte imidlertid aldri sitt albanske opphav, gikk mot tyrkerne og frigjorde fedrelandet. Den kampen kjempet han fra 1443 og til han døde 25 år senere.

Les i “Skyggen av Alexander den Store” av Sylo Taraku. 

Etter at serberne ble kastet ut av Kosovo skulle det bygges nye nasjonale myter, og da var Skanderbeg god å ty til. Han ble gjort til en nasjonal helt i Albania da albanerne kjempet for å unngå at de kristne naboene tok kontroll over landet da det osmanske riket knaket i sammenføyningene rundt 1. verdenskrig.

 

Nasjonale frelsere

Begge disse mytene hevder at de forteller historien om frelsere som sto opp for nasjon og sivilisasjon – henholdsvis ortodokse, serbiske den muslimske, albanske. For serberne er Kosovo det geografiske sentrum for deres nasjonale identitet. De mistet Kosovo til Det osmanske riket i 1389, og vant landet tilbake under Balkan-krigene i 1912 og 1913.

Serberne mente de frigjorde Kosovo gjennom Balkan-krigene, mens kosovoalbanerne så på det som ny, serbisk kolonisering. Da de havnet under kommunistisk styre etter 2. verdenskrig, ble Kosovo den eneste av de jugoslaviske nasjonene som ikke fikk en egen republikk. De forble en del av Serbia.

Imidlertid utgjør serbere nå kun et fåtall av Kosovos befolkning. Så mange som 90 prosent er kosovoalbanere, og for dem er Kosovo stedet deres etniske identitet ble formet.

Skanderbeg ble en nyttig nasjonalhelt for Kosovo, selv om han hadde lite med Kosovo å gjøre.

Historiske steder og hendelser er viktige elementer i politisk mytologi når fra kommer til å legitimere regimers hegemoni. Felles historie skaper en opplevelse av samhold og fellesskap og bidrar til å styrke nasjonalfølelse. Det som imidlertid betyr noe er ikke nødvendigvis hva som er historisk riktig, men hva folk tror på, som den engelske journalisten Tim Judah skriver i sin bok om Kosovo.

Bosnia-serbere hevder Srebrenica-massakren var «iscenesatt»

Statuer av serbiske konger og helter i albanske områder erstattes av albanske, som den av Skanderbeg i sentrum av Pristina, som er lik en tilsvarende statue som står i sentrum av den albanske hovedstaden Tirana. Skanderbeg ble sendt som gissel til Konstantinopel og konverterte til islam, men konverterte senere tilbake til kristendom og frigjorde Albania fra det osmanske åket. Han kjempet mot serbere, og allierte seg med dem.

Skanderbeg ble en nyttig nasjonalhelt for Kosovo, selv om han hadde lite med Kosovo å gjøre.

 

Kan bytte landområder

17. februar i år var det 10 år siden Kosovo erklærte seg som uavhengig stat. Da var det ti år siden krigen mellom de to landene brøt ut, og Kosovo hadde blitt styrt av FN i ni år. Fortsatt har ikke Serbia anerkjent Kosovo som selvstendig stat. Russland står på Serbias side, og så langt er Kosovo anerkjent av 111 stater.

Nå diskuterer de to landene å bytte landområder. Serbia får områder i Nord-Kosovo som i all hovedsak er befolket av serbere, mens Kosovo får Presevo-dalen i Sør-Serbia, som i all hovedsak er befolket av albanere. Nylig diskuterte de to landenes presidenter saken i Brussel, men den er mildt sagt omstridt.

Det har blitt kalt en Pandoras eske av mulige nye problemer på Balkan, hvor nasjonalismen i høyeste grad er levende den dag i dag.

I Pristina ble samtalene møtt med omfattende demonstrasjoner, mens europeiske ledere frykter at om det inngås en avtale om landbytte mellom Serbia og Kosovo, vil det åpne gamle sår på Balkan. Kosovo er ikke det eneste landet i regionen med en serbisk minoritet. I Bosnia er det 1,4 millioner serbere, som utgjør 37,9 prosent av landets befolkning. Det er ikke mer enn 23 år siden de kjempet en blodig krig med sine muslimske naboer.

Det har blitt kalt en Pandoras eske av mulige nye problemer på Balkan, hvor nasjonalismen i høyeste grad er levende den dag i dag.

 

Fortsatt hellig

Tilbake til Gazimestan-monumentet på Kosovosletta. Piggtrådgjerdene rundt det 25 meter høye tårnet, som ble bygget under kommunisttiden, vitner om at det er et landemerke med en omstridt historie. Det er påfallende tomt ved monumentet, men det pleier ikke alltid å være slik. 28. juni i 2016 samlet serbiske pilgrimmer seg ved monumentet og feiret Vidovdan, som serberne kaller dagen, under omfattende vakthold.

Sammen med dem kom den serbiske «kronprins» Alexander, arving til den serbiske tronen, som ikke har regjert over Serbia siden 2. verdenskrig. Slaget på Kosovosletta er godt å ty til for en mann som fortsatt ikke har gitt opp håpet om å gjenvinne farens tapte trone.

Da Vidovdan ble feiret i fjor, var den serbiske ortodokse patriarken på Gazimestan, mens de fremmøtte serberne ropte «Kosovo er hjertet av Serbia».

 

Kilder:

Kosovo: What Everyone Needs to Know av Tim Judah

Re-Inventing Skenderbeg – Albanian Nationalism and NATO Neo-colonialism av Fatos Lubonja

Kosovar Serb and Kosovar Albanian Master Narratives av Lindsey Bouzan.

A War of Myths: Creation of the Founding Myth of Kosovo Albanians av Vedran Obucina

“Serbs Celebrate Vidovdan and the Battle of Kosovo Amid Tight Security”, Balkan Insight 28. juni 2016

“Kosovo, Serbia consider a land swap, an idea that divides the Balkans”, Reuters 6. september 2018